JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Latin-Amerika:

140 millioner latinamerikanere jobber på siden av det formelle arbeidsmarkedet

Mer enn halve arbeidsstyrken i Latin-Amerika jobber på siden av det formelle arbeidsmarkedet. Det vil fagbevegelsen gjøre noe med.
HJEMMEBAKERI: Mens gateselgerne er en svært synlig uformell sektor i Latin-Amerika, finnes det mange som jobber i hjemmene sine, blant dem kvinner som selger maten de lager.

HJEMMEBAKERI: Mens gateselgerne er en svært synlig uformell sektor i Latin-Amerika, finnes det mange som jobber i hjemmene sine, blant dem kvinner som selger maten de lager.

Marco Aguilar

25.02.2020
11:20
25.02.2020 11:20

red.loaktuelt@lomedia.no

– Mellom to og tre av fire jobber som gjøres i Latin-Amerika gjøres av uformelle, forteller Hugo Ñopo ved ILOs latinamerikanske regionale kontor med hovedsete i Peru.

Ifølge ILO har 140 millioner mennesker uformelt arbeid i Latin-Amerika, det tilsvarer 53 prosent av den totale arbeidstyrken. Guatemala og Honduras er blant landene i regionen hvor flest mennesker, nesten åtti prosent, tilhører uformell sektor, mens Uruguay og Costa Rica har færrest.

– Dette er et problem med dype røtter. Generelt kan vi si at det finnes en kultur for det uformelle, sier Ñopo.

Samtidig trekker han frem at uformelt arbeid generelt har lav produktivitet og er nært knyttet til fattigdom.

– Dette er en ond sirkel hvor en ikke vet hva som kommer først, høna eller egget, sier han og utdyper:

– Har arbeidet lav produktivitet fordi det er uformelt eller er det uformelt fordi det har lav produktivitet?

(Saken fortsetter under bildet)

HJEMMEVEVER: Vevere og andre håndverksgrupper jobber som regel uten noen form for sosial sikkerhet da svært mange av dem tilhører den uformelle sektoren.

HJEMMEVEVER: Vevere og andre håndverksgrupper jobber som regel uten noen form for sosial sikkerhet da svært mange av dem tilhører den uformelle sektoren.

Marco Aguilar

Lave lønninger

Alfredo Sánchez-Castañeda forsker på arbeidsrett ved Det Autonome Universitetet i Mexico, UNAM, og han understreker også sammenhengen mellom fattigdom og uformelt arbeid.

– De går hånd i hånd, sier han og fortsetter:

– Det er store forskjeller innad i Mexico, og det er spesielt mange uformelle arbeidere sør i landet hvor de fattigste delstatene befinner seg.

Hele 80 prosent av den yrkesaktive befolkningen i Mexicos fattigste delstater tilhører den uformelle sektoren, og situasjonen sør i Mexico har mye til felles med landene i Mellom-Amerika når det gjelder uformelt arbeid.

Totalt i Mexico ligger andelen uformelle arbeidere på 57 prosent.

– Sammenlignet med hvordan det var for 30-40 år siden i Mexico, så har antallet uformelle arbeidere i denne perioden fordoblet seg, fortsetter Sánchez-Castañeda.

Utviklingen i de latinamerikanske landene fra 80-tallet og frem til i dag har vært noe ulik.

Argentina hadde for eksempel liten grad av uformelt arbeid på 80-tallet, mens de i dag, i likhet med Mexico, har betydelig mer.

– Land som Peru og Bolivia hadde til sammenligning 70 prosent uformelle arbeidere også for 30-40 år siden.

Og blant årsakene til at folk i større grad begynte å lete etter arbeid i den uformelle sektoren i Latin-Amerika, peker han spesielt på to faktorer.

– De finner ikke formelle jobber, og lønningene i den formelle sektoren er så lav at det uformelle markedet er mer attraktivt, til tross for den store usikkerheten som er knyttet til denne, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)

KULTUR: Gateselgere er en del av kulturen i Latin-Amerika, og disse representerer en viktig del av det uformelle arbeidet.

KULTUR: Gateselgere er en del av kulturen i Latin-Amerika, og disse representerer en viktig del av det uformelle arbeidet.

Marco Aguilar

Trenger flere arbeidsplasser

En av aktørene som jobber for at den uformelle arbeidsstyrken i Mexico skal reduseres, er landsorganisasjonen, Confederación Autónoma de Trabajadores y Empleados de México (CATEM). Dette er en paraplyorganisasjon som samler over tusen fagforeninger.

– Vi må sørge for at det er flere formelle jobber, sier CATEMs leder, Pedro Haces.

– Og her har forretningsmennene en essensiell rolle; derfor er en av strategiene våre som fagforening å samarbeide med bedrifter for slik å skaffe flere arbeidsplasser.

Haces legger vekt på at uformelle arbeidere bør ha større sikkerhet enn de har i dag. Blant de største problemene de møter på, er usikkerhet ved sykdom og mangelen av pensjon.

Forsker Sánchez-Castañeda forteller riktignok at det innføres velferdspolitiske tiltak som en minstepensjon og gratis helsetilbud i Latin-Amerika.

– Problemet er at dette helsetilbudet er dårlig og minstepensjonen er svært lav, sier han.

– Men helsetilbudet og pensjonen som formelle arbeidstakere har tilgang til gjennom den sosiale sikkerhetsavgiften som trekkes av lønnen deres, er også utilstrekkelig.

Han peker derfor på at en her trenger å innføre tiltak som stimulerer folk til å velge formelle jobber.

– For eksempel foreslår jeg to typer pensjoner, en som alle har tilgang til, og en som kun er for dem som har jobbet og betalt skatt, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)

MAT:  Tradisjonen med å spise på gata i Mexico, bidrar til at mange lever av å selge mat her.

MAT:  Tradisjonen med å spise på gata i Mexico, bidrar til at mange lever av å selge mat her.

Marco Aguilar

Mer lønnsomt

ILOs latinamerikanske representant, Hugo Ñopo, understreker også at mange ender i den uformelle arbeidssektoren fordi de etter en kostnadsanalyse ser at det lønner seg på grunn av skatten og avgiftene de da ikke betaler.

– Andre er så fattige at de ikke har noe valg, fordi de ikke klarer kostnadene som en formell jobb medfører, presiserer han.

For å redusere uformelt arbeid i regionen vektlegger han i likhet med Sánchez-Castañeda ulike stimuli som gjør formelt arbeid mer attraktivt for arbeidstakere så vel som for arbeidsgivere.

– Dessuten må loven i større grad følges opp med tilsyn samt at den økonomiske produktiviteten må bedres, sier han. I tillegg kommer den kulturelle tilbøyeligheten til ikke å følge lover og å leve uformelt. Dette vil det ta generasjoner å endre.

ILO-advarsel: Arbeidere som resirkulerer elektronikk må hente ut farlige materialer med bare hendene

Tradisjon å selge på gata

Andre kulturelle tradisjoner som er sterke i Mexico og Latin-Amerika for øvrig og som bidrar til mye uformelt arbeid, er tradisjonen med å selge ting på gata og på offentlige steder.

– Dette er en tradisjon som en finner fra før spanjolene erobret oss, sier Sánchez-Castañeda.

– Ved flere anledninger har en bygget kjøpesenter og forsøkt å regulere disse, men det tar ikke lang tid før området er fullt av gateselgere igjen.

Handelssektoren er ifølge forskeren den hvor det er flest uformelle arbeidere. Her finnes det en del organisasjoner for gateselgere, forteller han.

– Problemet er at de betaler en sum til lederne, men det eneste de får igjen for det er at de får lov til å selge i et visst område.

Han etterlyser en annen organisering av disse foreningene.

– Den faste summen de betaler, bør gå til et sparefond og ikke til å berike et knippe ledere, for slik å fungere som en sosial forsikring, mener han.

(Saken fortsetter under bildet)

GATESALG: De fleste uformelle arbeiderne i Latin-Amerika tilhører handelssektoren. En konstant disputt er hvem som har rett til å stille seg opp hvor.

GATESALG: De fleste uformelle arbeiderne i Latin-Amerika tilhører handelssektoren. En konstant disputt er hvem som har rett til å stille seg opp hvor.

Marco Aguilar

Fallende oppslutning

Ñopo legger på sin side vekt på at jo høyere andelen uformelle arbeidere er, jo lavere er fagforeningsoppslutningen.

– I Latin-Amerika har vi en lav fagforeningsoppslutning som varierer mellom fem og ti prosent, sier han. Dette er et problem ikke bare for arbeidsmarkedet, men også for den sosiale dialogen hvor fagforeningene har en viktig rolle. Men her sliter fagforeningstoppene med å bevise at de virkelig jobber for å bedre arbeidernes situasjon.

Haces sier han i likhet med andre fagforeningsledere må kjempe for å bedre arbeidsvilkårene for formelle så vel som uformelle arbeidere.

– Og selv om det idelle er at alt arbeid er formelt, så må vi tilnærme oss mer den uformelle sektoren, og sørge for at uformelle arbeidere også er beskyttet av loven og har en verdig jobb, konkluderer han.

I Haiti blir fattige barn sendt til rike familier for å arbeide: – Jeg lever som en slave, sier Jejiga (14)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
25.02.2020
11:20
25.02.2020 11:20