JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

ILO-advarsel: Arbeidere som resirkulerer elektronikk må hente ut farlige materialer med bare hendene

Hvert år produseres 50 millioner tonn med elektronisk og elektrisk søppel. FNs arbeidsorganisasjon (ILO) mener det haster med å sikre tryggere arbeidsforhold for arbeiderne som resirkulerer det farlige e-avfallet.
GHANA: I bydelen Agbogbloshie i Accra brennes kabler for å få tak i restmetallet. Mange som jobber med denne typen gjenvinning, er ikke klar over at stoffene de håndterer er helsefarlige.

GHANA: I bydelen Agbogbloshie i Accra brennes kabler for å få tak i restmetallet. Mange som jobber med denne typen gjenvinning, er ikke klar over at stoffene de håndterer er helsefarlige.

Gioia Forster, dpa/Scanpix

Saken oppsummert

ragnhild@lomedia.no

I Agbogbloshie, en bydel i Ghanas hovedstad Accra, finnes en av verdens største søppelfyllinger for elektronisk avfall. I området rundt søppelfyllingen bor tusener av mennesker som hovedsakelig livnærer seg av å selge kobber og annet materiale fra elektronisk og elektrisk avfall. Her leker barn mellom skrapmetall og brukte PC-er, og høner og kyr spankulerer omkring.

To miljøorganisasjoner undersøkte egg fra de frittgående hønene på søppelfyllingen. Det de fant var, ikke overraskende, miljøgifter i urovekkende store mengder. Ved å spise ett eneste egg fra en Agbogbloshie-høne ville en voksen person få i seg 220 ganger mer klorerte dioksiner enn grenseverdien som Den europeiske myndighet for mattrygghet (EFSA) har satt, skriver avisa The Guardian som omtaler funnene fra organisasjonene Ipen og Basel Action Network.

p

Resirkuleringsindustrien

Å eksportere ødelagt elektronikk er ulovlig etter den internasjonale Basel-konvensjonen. Likevel er det godt dokumentert at det eksporteres store mengder defekt elektronisk utstyr fra vestlige land. Mye av dette havner i Vest-Afrika, hvor lokalt og eksportert e-avfall til sammen danner grunnlag for en spesiell industri.

Gjenvinning av e-avfall har nemlig blitt levebrød for et økende antall mennesker, små og mellomstore bedrifter, i utviklingsland. Sekretariatet for Basel-konvensjonen anslår for eksempel at opptil 100 000 personer jobber med gjenvinning av e-avfall i Nigeria.

Rapporten fra Ipen og Basel Action Network er bare ett eksempel på hvor farlig dette arbeidet kan være, både for dem som jobber med materialene, for lokalbefolkningen og for miljøet. Elektronikk inneholder nemlig verdifulle materialer, men også tungmetaller, kjemikalier og andre helsefarlige stoffer.

Debatt: Søppel må bli en ressurs

ILO krever handling

– Arbeidere som håndterer elektronisk avfall har ingen stemme og ingen forhandlingsmakt. De brekker farlige materialer fra hverandre med bare hendene, sa James Towers, talsmannen for arbeidstakersiden, under et møte om e-avfall i FNs arbeidsorganisasjon (ILO) i april.

For første gang i historien arrangerte ILO et dialogmøte hvor representanter for myndigheter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene møttes for å diskutere utfordringene i gjenvinningssektoren.

Majoriteten av dem som arbeider med elektronisk avfall i utviklingslandene, jobber i uformell sektor. De jobber under svært dårlige og helseskadelige forhold, og har få muligheter til å forbedre sine egne arbeids- og levevilkår, slår ILO fast. Barnearbeid er også utbredt.

I sluttdokumentet fra møtet krever ILO økte investeringer i infrastruktur for avfallshåndtering, og lover og reguleringer som bedre ivaretar arbeiderne som jobber med e-avfall. I tillegg må landene jobbe for å få virksomhetene i uformell sektor inn i den formelle økonomien, krever ILO.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse