Marte Gerhardsen (Agenda:)
– Gå ut og lag en tillitsreform
– Vi har klaget lenge nok på New Public Management. Nå må vi handle, sier Marte Gerhardsen, leder i tankesmien Agenda. Hun vil ha tillitsreformer i rødgrønne kommuner land og strand rundt.
REFORM: Marte Gerhardsen (t.v.) og Sigrun Aasland fra Agenda oppfordrer kommuner til å gjennomføre en tillitsreform, slik de har gjort i København.
Ole Palmstrøm
Saken oppsummert
may.berg@lomedia.no
Ordet tillitsreform har dukket opp i norske medier de siste par årene, særlig i forbindelse med at København i 2013 reformerte den kommunale administrasjonen.
Gerhardsen luftet temaet på Kartellkonferansen i fjor, da nyetablerte Agenda, en tankesmie for sentrum-venstre, presenterte seg for tillitsvalgte i offentlig sektor. Da ble hun dynget ned av eksempler på hvordan ressursene i offentlig sektor ikke skal brukes.
I år hadde Agenda med seg Ninna Thomsen, sunnhets- og omsorgsborgermester i København, til konferansen for å snakke mot i tillitsvalgte i offentlig sektor.
I København begynte man med å fjerne stoppeklokkene i eldreomsorgen i en bydel.
– Bare å sette i gang
Gerhardsen mener at kommuner som Tromsø, Bergen, Oslo og Trondheim bare bør sette i gang reformarbeidet.
– Det er bare å starte, kommune for kommune, eller etat for etat. Man trenger ikke noe stortingsvedtak for å legge vekk stoppeklokken. Det kan en leder i offentlig sektor tillate seg. Oppskriften finnes. Den samme modellen fungerer ikke overalt, men man er nødt til å starte et sted, sier Gerhardsen.
– København har vist at om man begynner et sted og gjør noen erfaringer, så er det faktisk ganske mye det er mulig å endre på. Vi har brukt mange år på å klage på New public management. Nå må vi handle. Det finnes masse viten om hvordan man leder kunnskapsbedrifter, som jo disse offentlige virksomhetene er, sier de to.
Ledere i privat sektor bedre på tillit
Gerhardsen, som har en lederfortid i DNB, synes det er et stort paradoks at ledere i privat sektor stoler mer på sine medarbeidere og krever mindre rapportering enn ledere i offentlig sektor.
Hun mener at gjennomføringen av en tillitsreform ligner ganske mye på organisasjonsutvikling i privat sektor: slik er visjonene og målene, hvordan skal man jobbe for å komme dit?
Det handler om å bygge nye kulturer, rydde bort unødvendig rapportering, forbedre organisasjonen og ansvarliggjøre medarbeiderne slik at de får et eierskap til det man skaper.
– Jeg synes det er rart at offentlig sektor, med mange komplekse oppgaver som skal løses, ikke lener seg på sine ansatte i større grad, sier Gerhardsen.
Hun mener det er viktig å «snu hodene» i ledelsen, og få dem til å innse at de leder en kompetansebedrift og at de må involvere medarbeiderne på en helt annen måte.
Aasland påpeker at veien bort fra New public management ikke går tilbake til der man var fram til 90-tallet, ifølge henne en mer autoritær styringsform med hierarkisk struktur og sterksentralstyring.
Les også: Agenda-lederen mener maskiner kan redde norsk velferd
(Fagbladet 04.03.2014:) København erstattet stoppeklokka med tillit
Tillitsreformen i København
Økonomisk autonomi: De forskjellige etatene og underenhetene i København kommune har fått rammebevilgninger med stor fleksibilitet og får overføre ressurser mellom år. Rammene kan ikke overskrides, men flyttes mellom poster etter behov, og ikke-oppbrukte midler kan overføres til neste år.
Flatere organisasjon: Fjerning av mellomnivåer og større enheter med mer direkte adgang til leder. Erfaringer så langt tyder på at denne typen organisering tvinger ledere til å kontrollere mindre, men også frigjør tid til å komme nærmere førstelinjen og i større grad være en rådgiver for medarbeidere. Nye roller stiller nye krav til kultur og kompetanse, en omstilling som ikke skjer over natten.
Mindre dokumentasjon: Alle enheter har hatt sin egen dokumentasjonsrevisjon for å vurdere nytten av akkumulerte mål og indikatorer. Hver enkelt enhet har gjort sin gjennomgang av hva som måles, hva det kan brukes til, og hva som kan droppes. Medarbeidernes aktive deltakelse i disse prosessene har vært avgjørende – og tidkrevende.
Kilde: Tankesmien Agendas intervju med Tina Øllgård Bentzen som skriver doktoravhandling om tillitsreform i København
Fakta
Kartellkonferansen
17. - 19. november 2015
#kartkonf15
LO Stats kartellkonferanse på Gol samler årlig rundt 200 tillitsvalgte, innledere, presse og gjester fra inn- og utland.
Konferansen har tradisjonelt vært et tenkeloft der sentrale temaer debatteres og nye ideer lanseres.
Kartellkonferansen har vært arrangert årlig - med noen opphold - helt siden 50-tallet
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Nå: 0 stillingsannonser
Flere saker
Tillitsreformen i København
Økonomisk autonomi: De forskjellige etatene og underenhetene i København kommune har fått rammebevilgninger med stor fleksibilitet og får overføre ressurser mellom år. Rammene kan ikke overskrides, men flyttes mellom poster etter behov, og ikke-oppbrukte midler kan overføres til neste år.
Flatere organisasjon: Fjerning av mellomnivåer og større enheter med mer direkte adgang til leder. Erfaringer så langt tyder på at denne typen organisering tvinger ledere til å kontrollere mindre, men også frigjør tid til å komme nærmere førstelinjen og i større grad være en rådgiver for medarbeidere. Nye roller stiller nye krav til kultur og kompetanse, en omstilling som ikke skjer over natten.
Mindre dokumentasjon: Alle enheter har hatt sin egen dokumentasjonsrevisjon for å vurdere nytten av akkumulerte mål og indikatorer. Hver enkelt enhet har gjort sin gjennomgang av hva som måles, hva det kan brukes til, og hva som kan droppes. Medarbeidernes aktive deltakelse i disse prosessene har vært avgjørende – og tidkrevende.
Kilde: Tankesmien Agendas intervju med Tina Øllgård Bentzen som skriver doktoravhandling om tillitsreform i København
Fakta
Kartellkonferansen
17. - 19. november 2015
#kartkonf15
LO Stats kartellkonferanse på Gol samler årlig rundt 200 tillitsvalgte, innledere, presse og gjester fra inn- og utland.
Konferansen har tradisjonelt vært et tenkeloft der sentrale temaer debatteres og nye ideer lanseres.
Kartellkonferansen har vært arrangert årlig - med noen opphold - helt siden 50-tallet