JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
ULIKE SYN: Mari Skogland, PhD ved Institutt for arkitektur og planlegging (NTNU), Petter Aaslestad (leder, Forskerforbundet) Merete Kvidal (prosjektdirektør for campusutvikling ved NTNU) og Gro Beate Vige, Unios tillitsvalgte i kontaktgruppen for nytt regjeringskvartal

ULIKE SYN: Mari Skogland, PhD ved Institutt for arkitektur og planlegging (NTNU), Petter Aaslestad (leder, Forskerforbundet) Merete Kvidal (prosjektdirektør for campusutvikling ved NTNU) og Gro Beate Vige, Unios tillitsvalgte i kontaktgruppen for nytt regjeringskvartal

Nina Hanssen

Clean desk i åpent landskap eller cellekontor? Forskere, tillitsvalgte og ledere har ulikt syn på hva som er best

Hvordan skal man få arbeidstakere til å yte mest og trives på jobben? Er tradisjonelle cellekontorer eller aktivitetsbaserte arbeidsplasser og åpne landskap best? Dette prøvde Forskerforbundet å få svar på under Arendalsuka.



22.08.2018
15:24
22.08.2018 15:32

nina.hanssen@lomedia.no

Under et selskapstelt i øsende regnvær på et av de mest travle knutepunktene i havna i Sørlandsbyen, inviterte Petter Aaslestad, lederen i Forskerforbundet, til debatt om fremtidens arbeidsplasser.

For å få fram nyansene i den pågående debatten om utforming av arbeidsplasser, hadde han invitert både tillitsvalgte, ledere og forskere. Håpet var å rette et søkelys på den nye arealnormen, som sier at ansatte i statlige bygg skal ha 23 kvadratmeter hver.

2.500 ansatte i departementene har skrevet under på en protest mot kontorplassene i det nye regjeringskvartalet. De mener at den vedtatte arealnormen på 23 kvadratmeter per ansatt, er for liten.

Dette redegjorde Gro Beate Vige, Unios tillitsvalgte i kontaktgruppen for nytt regjeringskvartal, godt for under møte som hadde overskriften «Clean desk, klart hode?»

Clean desk skaper uro

Vige forteller at arealnormen har skapt masse støy og uro i de ulike departementene. De ansatte vil ikke ha en arbeidsplass som er basert på åpent landskap, uten faste plasser og med Clean-desk-prinsippet, der pulten skal ryddes helt før man går hjem for dagen, hevder hun.

– Vi har krevende jobber og uforutsigbare arbeidsoppgaver og kan ikke bruke tid på å lete etter en ledig pult, vente på dockingstasjon og sånn, sier Vige.

Unios tillitsvalgte krever faste plasser, at arealnormen må økes og at det legges til rette for hver enkelt ansatt.

Her starter de ansatte hver arbeidsdag med å finne seg en pult. Det er ikke nok til alle

Tungvektere med ulikt syn

I panelet hos Forskerforbundet satt både Harald Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg, Knut Inge Fostervold, førsteamanuensis ved Psykologisk Institutt (UiO), Mari Skogland, PhD ved Institutt for arkitektur og planlegging (NTNU) og Merete Kvidal, prosjektdirektør for campusutvikling ved NTNU.

Statbyggsjefen mener at dagens kontorløsninger ikke er bærekraftige. Han forsvarer den nye arealnormen på 23 kvadratmeter til hver ansatt i statlige bygg.

– Til enhver tid står 40 prosent av norsk kontorareal tomt, men det er jo ikke sånn at alle mennesker trives i et åpent landskap heller. Så vi må legge til rette for ulike arbeidstakeres behov, sa han.

Statsbygg er både byggherre, eiendomsforvalter og rådgiver for staten, og har ansvaret for utbyggingen av både det nye regjeringskvartalet og det nye campuset til NTNU.

– Vi glemmer seniorene

Ansatte som skal inn i de nye byggene er ikke like begeistret for arealnormen. UiO-ansatte Knut Inge Fostervold mener det er viktig å lage bygg som er bærekraftige.

– Vi må tenke bærekraft i forhold til de som skal jobbe i bygget. Vi må ikke utnytte arbeidstakere og slite ut folk. Vi ønsker folk skal stå i jobbe til de er over 70 år. Jeg er redd for at vi nå, med alle disse løsningene, tilrettelegger for de aller yngste og nye. Og glemmer seniorene, sa Fostervold.

– For de unge er kanskje ikke åpne landskap et problem. Men jeg tenker det også er viktig å tenke på behovet for seniorer i arbeidslivet. Vi blir stadig eldre og har da kanskje helt andre behov på arbeidsplassen, sier han.

Det føles nesten mer ensomt å sitte i landskap enn på cellekontor, mener Marianne. Slik var overgangen for de Nav-ansatte

Ulike behov stanger mot hverandre

Det er ikke forsker Mari Skogland helt enig i. Hun er i dag rådgiver ved et arkitektkontor som blant annet jobber med utforming av arbeidsplasser.

Rådgiveren synes det er interessant å lytte til de andre.

– Vi fikk fram kompleksiteten i løsningene, som gjør det utfordrende å finne den rette måten å utforme arbeidsplassene på. Jeg mener det er viktig å ta hensyn til individuelle behov, men også organisasjonsbehov og det samfunnsmessige behovet. De er ikke alltid i tråd med hverandre, sier hun.

Ifølge Skogland bør man se arbeidsplassen fra forskjellige perspektiver og lage rom som er bærekraftige.

– Hvis vi tenker nytt om dette, kan vi klare å løse alle disse komplekse problemene uten å ha cellekontorer, sa hun.

Fra «Clean desk»-debatten under Arendalsuka med Gro Beate Vige (fra venstre), Merete Kvidal, Harald Nikolaisen, Mari Skogland, Knut Inge Fostervold og debattleder Ola Magnussen Rydje fra Dagbladet.

Fra «Clean desk»-debatten under Arendalsuka med Gro Beate Vige (fra venstre), Merete Kvidal, Harald Nikolaisen, Mari Skogland, Knut Inge Fostervold og debattleder Ola Magnussen Rydje fra Dagbladet.

Nina Hanssen

Samhandling vs konsentrasjon

Petter Aaslestad, lederen i Forskerforbundet kjenner selv på kroppen hvordan tankene om hans egen arbeidsplass kommer seilende.

– Når vi begynner å snakke om egne arbeidsoppgaver og behov, skjønner jeg også hvorfor andre blir opphisset når det er snakk om å gjøre om til noe man ser ikke vil fungere, sier han.

Aslestad er ikke for egen del veldig begeistret for «clean-desk-prinsippet».

– Samfunnet har endret seg. Også vi litteraturforskere samhandler mer nå, enn for 20 år siden. Men vi må kunne konsentrere oss og skrive bøker i perioder. Da tror jeg ikke jeg kunne ha gjort en like god jobb i åpent landsskap, innrømmer han.

Fagforening blir viktigere enn før

Forskerforbundets leder mener at man i den offentlige debatten ikke helt har greid å kombinere et perspektiv der man ser samhandlingen mellom menneske og kontor.

– Når man skal utforme arbeidsplasser, så er medbestemmelse fra arbeidstakerne svært viktig. Statbygg og andre byggherrer må sørge for å kartlegge hva behovet er, før de setter i gang. Det er kvaliteten for arbeidstakerne som må være utgangspunktet og de må ikke dekke seg bak klisjeen om at når verden endrer seg, må også vi endre oss, sier han.

Selv er ikke foreningslederen redd for endringer, men som de fleste andre, er han opptatt av utformingen av sin egen arbeidsplass ved NTNU.

Inkluderende arbeidsliv

Gro Beate Vige, Unios representant i kontaktgruppen for nytt regjeringskvartal, mener også at det er viktig å lytte til arbeidstakerne før man tar en beslutning.

– Vi som jobber i departementene ønsker jo bare å gjøre en god jobb. Å være byråkrat, sliter på ryggen og når staten sier at de vil ha et inkluderende arbeidsliv med mange ulike arbeidstakere, så må de også sørge for at de har godt ordnede arbeidsplasser, sier hun.

Vige minner om at det er enkelte arbeidstakere som trenger særbehandling og som vil slite i åpne landskap med clean desk.

– Politikerne bør lytte når 2500 har protestert, sier hun.

Lytter til de NTNU-ansatte

Merete Kvidal, prosjektdirektør for campusutvikling ved NTNU, sier at de bruker masse tid og ressurser for å skape et kunnskapsgrunnlag som er godt nok sammen med de ansatte.

– Vi ønsker å være helt sikre på hva som foregår og hva potensialet er for å endre arbeidsmønstre inn i lokalene og infrastrukturen. For oss er det alfa og omega at dette er kunnskapsbasert og forankret. Vi mener 23 kvadratnormen må forvaltes fleksibelt av hver enkelt virksomhet, sier hun.

Kvidal mener det er viktig nå at virksomhetene får lov å disponere den rammen selv, slik at det blir en fleksibilitet fram i tid.

– Vi klarer ikke å gape 30 år fram i tid. Den utviklingen må vi ta etter hvert og da må vi tilpasse etter hvert og ikke bare se på arealnorm, sier hun.

Arealer basert på aktivitet

Forsker Skoglands tanke er at et aktivitetsbasert areal må være nettopp det. Et fleksibelt areal, hvor en plasserer seg, basert på arbeidsoppgaven en skal gjennomføre. Et areal med stillerom, møterom, stille soner og mer støyende soner.

– Tradisjonelle åpne landsskap er problematiske her. Enten blir de for stille, ettersom ingen tør å si noe i frykt for å forstyrre andre. Ellers blir de for bråkete, sa hun.

Hun mener det er viktig å jobbe metodisk.

– Vi må sikre at vi lager gode løsninger der alle medarbeidere kan utføre sitt arbeid på en produktiv og effektiv måte.

– Betydningen av kontorer vil endre seg

Etter debatten i Arendal utfordrer vi Mari Skogland, PhD ved Institutt for arkitektur og planlegging (NTNU) på litt flere utfordringer face to face.

Mari Skogland har doktorgrad i arbeidsplassarkitektur og disputerte i mai 2018 med den første avhandlingen på aktivitetsbasert arbeid i Norge.

– Vi lever i et 24/7 samfunn der de fleste er på internett. Trenger vi egentlig kontorer når mange jobber er nettbasert?

Skogland smiler.

– Ja jeg tror kontor blir viktigere og viktigere i framtiden. Men betydningen av kontor vil endre seg. Jeg tror vi vil gå mot et kontor som er viktig som et fysisk møtested for å kompensere for den økte teknologibruken. Så for 10-15 år siden trodde vi at vi kunne jobbe fra hytta og ferier og fra alle steder via digitale medier. Vi ser nå at dette ikke er virkeligheten. Vi trenger den sosiale kontakten og vi trenger mennesker i arbeidslivet for å bli motivert og gjøre en god jobb.

Mari Skogland, PhD ved Institutt for arkitektur og planlegging (NTNU)

Mari Skogland, PhD ved Institutt for arkitektur og planlegging (NTNU)

Nina Hanssen

– Kan vi ikke bare ha hjemmekontor?

– Du har rett i at vi lever i et fleksibelt samfunn der vi skal balansere arbeidsliv med privatliv. Hjemmekontor er en løsning for noen arbeidstakere i perioder. Flere vil nok benytte hjemmekontor for å forberede møter og sånn, men jeg tror ikke hjemmekontor vil overta den tradisjonelle kontorbygningen, sier hun.

– Ifølge nyere forskning ser vi at hjemmekontor 2-3 dager i uka kan være positiv for enkelte, men utover det, så utsetter de seg selv for en isolasjon. Mennesker trenger andre mennesker og det er jo derfor det er moro å være på jobb, sier forskeren, som har spesialisert seg på det hun kaller aktiviserte arbeidsplasser. Det er ikke et entydig svar på hva det er.

– Vi ønsker å både tilfredsstille individets fleksibilitet og sørge for variasjon, men også tenke på organisasjonens behov for å legge til rette for lokaler som fyller de behov som fører til et bærekraftig samfunn.

22.08.2018
15:24
22.08.2018 15:32



Mest lest

Flere trygder øker i neste års statsbudsjett.

Flere trygder øker i neste års statsbudsjett.

Anna Granqvist/Hanna Skotheim (Innfelt)

Snart øker trygdene. Se hele lista her

BØR LEGGE UT: Ann Kristin Sletvold meiner alle bedrifter bør legge ut for sjukepengane frå Nav.

BØR LEGGE UT: Ann Kristin Sletvold meiner alle bedrifter bør legge ut for sjukepengane frå Nav.

Tormod Ytrehus

Ann Kristin må vente på sjukepengar frå Nav: – Eg har ikkje råd

IKKE BITTER: Gudmund Monsen lever med kols og har under halv lungekapasitet. I tillegg har han kjempet for å få kolsen godkjent som yrkessykdom. - Jeg har et godt humør, det har jeg alltid hatt. Det har berga meg, sier den tidligere gruvearbeideren.

IKKE BITTER: Gudmund Monsen lever med kols og har under halv lungekapasitet. I tillegg har han kjempet for å få kolsen godkjent som yrkessykdom. - Jeg har et godt humør, det har jeg alltid hatt. Det har berga meg, sier den tidligere gruvearbeideren.

Bjørn Leirvik

Gudmund kjempet alene og vant over Nav

colourbox.com

Her er de nye satsene for kjøregodtgjørelse

SPARING PÅ HJUL: Sykkelen gjør at driftstekniker Jamal Bajja sparer mange hundrelapper i måneden. Det trengs nå som lønnsøkningen spises opp av høyere priser.

SPARING PÅ HJUL: Sykkelen gjør at driftstekniker Jamal Bajja sparer mange hundrelapper i måneden. Det trengs nå som lønnsøkningen spises opp av høyere priser.

Sissel M. Rasmussen

Jamals lønnsøkning på 15.000 blir spist opp av høye priser

Vigdis Førsund synes det har blitt dyrt å handle mat.

Vigdis Førsund synes det har blitt dyrt å handle mat.

Sissel M. Rasmussen

Lønnsoppgjøret til Vigdis forsvant i en sky av økte priser

20 år gamle Rehana jobber deltid på Espresso House Oslo S ved siden av skolegangen.

20 år gamle Rehana jobber deltid på Espresso House Oslo S ved siden av skolegangen.

Tormod Ytrehus

Rehana (20) jobber på landets travleste kaffebar. Nå har hun fått til noe ingen har klart

SL-medlemmer mobbes på arbeidsplassen, ifølge Alex Tarkan Sen Evanger.

SL-medlemmer mobbes på arbeidsplassen, ifølge Alex Tarkan Sen Evanger.

Jan-Erik Østlie

Lærere skal ha blitt trakassert av kolleger på jobb. LO-lederen er rystet

Hanna Skotheim

Tusenvis risikerte dagpengekutt. Nå kan de puste lettet ut

EFFEKTIVT: Jan Lange sørger for at de beholderne som skal fraktes fra søppelrommet til bilen på gateplan er fulle av sekker, for å unngå ekstra arbeid.

EFFEKTIVT: Jan Lange sørger for at de beholderne som skal fraktes fra søppelrommet til bilen på gateplan er fulle av sekker, for å unngå ekstra arbeid.

Håvard Sæbø

Jan vil helst bli kalt søppelmann

Przemek Dawiczewski er en av sju arbeidstakere i ulike yrker, som har blitt intervjuet om hvordan lønnsøkningen står seg i forhold til prisveksten.

Przemek Dawiczewski er en av sju arbeidstakere i ulike yrker, som har blitt intervjuet om hvordan lønnsøkningen står seg i forhold til prisveksten.

Aslak Bodahl

Renholder Przemek må holde igjen på alt. Hvert kjøp blir nøye planlagt

Leder for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen er svært skuffet over svaret fra departementet. Her under redegjøringen i Stortinget i 2019, i forbindelse med trygdeskandalen som har sendt uskyldige i fengsel.

Leder for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen er svært skuffet over svaret fra departementet. Her under redegjøringen i Stortinget i 2019, i forbindelse med trygdeskandalen som har sendt uskyldige i fengsel.

Stian Lysberg Solum / NTB

Frykter at engangsutbetalingen til uføre kan forsvinne

SLUTTPAKKER: Folkehelseinstituttet skal nedbemanne, og prøver først med frivillige sluttpakker. Tillitsvalgt Marc Gayorfar tror det fortsatt kan bli behov for å si opp rundt 100 ansatte.

SLUTTPAKKER: Folkehelseinstituttet skal nedbemanne, og prøver først med frivillige sluttpakker. Tillitsvalgt Marc Gayorfar tror det fortsatt kan bli behov for å si opp rundt 100 ansatte.

Sissel M. Rasmussen

FHI-ansatte må si ja eller nei til sluttpakke innen lille julaften

Brian Cliff Olguin

Lærerne tapte trolig 10.000 hver på streiken

Jan Arve frykter han har betalt 17.800 kroner for mye i strøm. Nå har han mistet tilliten til Fjordkraft.

Jan Arve frykter han har betalt 17.800 kroner for mye i strøm. Nå har han mistet tilliten til Fjordkraft.

NTB og privat

Kunder langer ut mot strømselskap: Jan Arve krever penger tilbake

Fauzia Hussain-Wiik har vært medlem i Arbeiderpartiet siden hun var 25 år og ungdomstillitsvalgt i LO.

Fauzia Hussain-Wiik har vært medlem i Arbeiderpartiet siden hun var 25 år og ungdomstillitsvalgt i LO.

Eivind Senneset

Det er krise i Ap. Fauzia mener partiet trenger folk som henne nå

Produksjonen på Troll C platfformen ville ha stoppet opp hvis Ledernes streik hadde blitt satt i verk. I stedet grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd etter press fra Tyskland og Storbritannia.

Produksjonen på Troll C platfformen ville ha stoppet opp hvis Ledernes streik hadde blitt satt i verk. I stedet grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd etter press fra Tyskland og Storbritannia.

Erlend Angelo

Olje-lederne streiket. Nå har de fått ny lønn

Bygningsarbeiderne har i mange år kjempet for å forby bemanningsnransjen. Nå vedtar Stortinget et forbud mot bemanningsbyråer i byggebransjen i Osloområdet. I tillegg kommer flere andre innstramminger for byråene som leier ut abeidskraft.

Bygningsarbeiderne har i mange år kjempet for å forby bemanningsnransjen. Nå vedtar Stortinget et forbud mot bemanningsbyråer i byggebransjen i Osloområdet. I tillegg kommer flere andre innstramminger for byråene som leier ut abeidskraft.

Håvard Sæbø

Nye innleieregler vedtas mandag. Her er en oppsummering

– Vi skulle jo ønske at NRK ikke hadde kommet i denne situasjonen i det hele tatt, sier Trine Steen i NTL NRK.

– Vi skulle jo ønske at NRK ikke hadde kommet i denne situasjonen i det hele tatt, sier Trine Steen i NTL NRK.

Ole Palmstrøm

NRK varsler store kutt. Slik reagerer de tillitsvalgte

POLITI: Politiets Utlendingsinternat på Trandum skal vurderes overført til Kriminalomsorgen.

POLITI: Politiets Utlendingsinternat på Trandum skal vurderes overført til Kriminalomsorgen.

Sissel M. Rasmussen

Kritikken har haglet: Slik er livet på innsiden av Trandum


Flere saker