NTB

Regjeringen har fått med seg KrF, som sikrer flertall i Stortinget for den nye regionreformen og oppgaveoverføring fra staten til fylkene. Fra 1. januar 2020 skal det være 11 fylker i Norge, slår kommunalminister Monica Mæland fast (H).

Motstanden mot sammenslåing har vært aller størst i nord, der 87 prosent av finnmarkingene i en folkeavstemning stemte nei til sammenslåing med Troms.

Vil i mål

I nær framtid vil kommunalministeren innkalle fellesnemndene i Troms og Finnmark for å avklare prosessen videre. I august ble møtet med fellesnemnda ikke noe av på grunn av usikkerheten rundt regionreformen. Finnmark utnevnte ikke engang medlemmer til nemnda, som skal forberede og gjennomføre sammenslåingen med Troms.

– Jeg regner med at alle vil forholde seg til vedtak fattet i Stortinget. Vi har nå fått en viktig avklaring, slik at vi kan komme i mål med regionreformen, sier Mæland til NTB.

Hvis motstanden i Finnmark fortsetter, kan det ende med tvangssammenslåing av Troms og Finnmark. Men fylkesvaraordfører Tarjei Jensen Bech (Ap) i Finnmark har ikke gitt opp håpet om å snu tvangssammenslåingen.

– Vi holder fast ved vårt primærstandpunkt om at Finnmark må være et eget fylke. Nå må vi snu alle steiner, ta tiden til hjelp og se hva vi kan gjøre fram mot Stortingets behandling, sier varaordføreren.

• Vegvesenet med knusende kritikk av regionreformen: Mener regional veiadministrasjon blir dyrere og dårligere

Fornøyd KrF

Bråket i nord førte til at også sammenslåingen av Østfold, Buskerud og Akershus til regionen Viken ble stilt i bero da fellesnemnda la ned sitt arbeid tidligere i høst. Mens et sammenslått Troms og Finnmark blir landets minste fylke målt i antallet innbyggere, så blir Viken det største, med hele 1,2 millioner innbyggere.

19. oktober kommer kommunalministeren med sin melding til Stortinget.

KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad betegner reformen som det største distriktsløftet i nyere tid.

– Vi i KrF er veldig glad for at det er enighet om en betydelig oppgaveoverføring, og at strukturen som det gamle og det nåværende Stortinget har vedtatt, nå står fast, sier Ropstad.

– Arroganse

Det som regjeringspartiene og KrF kaller et historisk distriktsløft, karakteriserer Sp-lederen som et av de største sentraliseringstiltakene vi har sett i Norge noen gang.

– Nå skal landet sentraliseres. At KrF er med på dette, er nesten utrolig, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

SV og Rødt reagerer på at regionreformen ble avgjort mellom KrF og regjeringen på bakrommet.

– Fraværet av demokrati skriker mot oss. Nå igjen har det lille flertall som sto bak tvangssammenslåingene, vedtatt oppgavefordeling uten at hele Stortinget får delta i den prosessen, sier leder av kommunalkomiteen, Karin Andersen (SV).

Hun får støtte fra Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

– Først ble kartet tegnet opp i blinde, før man visste hvilke oppgaver de nye fylkene skulle få. Når dette til slutt avgjøres i det skjulte, går det fra vondt til verre. Jeg synes det er feigt og udemokratisk.

Flytter makt

Det viktigste med regionreformen er å sørge for gevinster i form av effektivisering og avbyråkratisering, ifølge Frps Kari Kjønaas Kjos.

– Frps primærstandpunkt om å fjerne fylkeskommunen står fast. At vi nå går fra 19 til 11 regioner, anser vi som et steg i riktig retning. Hensikten er å flytte makt nærmere der folk bor, sa hun.

Venstres André Skjelstad beskriver regionreformen som en demokratireform.

– Vi har kommet til enighet om å overføre oppgaver og nye arbeidsplasser til de nye regionene. Dette er den største utvidelsen av fylkeskommunenes ansvar siden de ble opprettet, sa han.

• KS-lederen ber politikerne ta seg sammen og gjennomføre regionreformen de har vedtatt