NINA HANSSEN

nina.hanssen@lomedia.no

Da Sivilombudet dro på et uanmeldt besøk til kvinnefengselet på Bredtveit i Oslo i 2023, var forholdene så kritiske at de for første gang sendte et varslingsbrev til Justisministeren med krav om strakstiltak. Snart kommer stortingsmeldingen om kriminalomsorg til våren, og den er det mange som har store forventninger til. Blant annet Norsk Kvinnesaksforening og JURK, som mandag inviterte til debatt om kvinner i fengsel

En av de som ble invitert til å dele sine erfaringer var Veronica Orderud. Hun var den siste som ble løslatt av de fire som ble dømt etter trippeldrapet på Orderud gård i 1999. Det er ti år siden hun ble løslatt. I dag er hun seniorrådgiver i Nav.

Måtte kjempe for å få studere

– Det har sikkert skjedd mye siden jeg satt på Bredtvedt og i Skien fengsel, men allerede den gangen var det lite fokus på kvinnesoning, sa hun.

Selv om bygningene var gamle på Bredtveit, opplevde hun progresjon i soningen og fikk muligheten til mange fremstillinger og permisjon der, men var lite imponert over arbeidstilbudet.

– De ansatte sa at de var opptatt av at vi skulle oppleve mestringsfølelse, men mestringsfølelse var ikke noe jeg fikk av å sy eller lage grytekluter nede i arbeidsstua. Jeg var veldig kritisk til dette og måtte stå på for meg selv for å få lov til å studere i stedet, sier hun. 

Fikk ros for trappevask

Hun kan ikke huske at noen spurte om hvordan det gikk med studiene eller eksamenene.

– Vasket vi en trapp, derimot, kom gjerne de ansatte bort for å skryte av oss og fortelle at det luktet rent. Sånn var holdningene den gang, sier hun.

Orderud var heller ikke imponert over helsetilbudet den gang.

– Mange slet psykisk med traume og med rus, men vi hadde kun en psykiatrisk sykepleier på 45 innsatte jenter. Og en psykolog fra Ullevål som kom en gang i måneden, forteller hun.

Orderud tror det var 18 selvmordsforsøk, og mange som skadet seg selv den siste sommeren hun satt på Bredtveit.

– Jeg opplevde selv å komme inn på cella der noen hadde skadet seg, og det var blod overalt. Dette var ikke uvanlig, det var tungt for oss innsatte, men tæret også på de ansatte. Det ble mye uro at det var sånn, forteller hun.

Orderud minnes også mye innlåsing på Bredtveit. Hun synes at det er trist at vi i et så likestilt samfunn som Norge ikke klarer å ta vare på de aller svakeste.

– Kvinnefangebefolkningen speiler ikke befolkningen generelt. Det er mange som har falt ut av skolesystemet tidlig og dermed har et dårlig utgangspunkt. Mange av de innsatte kvinnene er syke, og de ansatte er redde for at de skal skade seg. Det å ta vare på kvinnelige innsatte burde vært et eget fag i fengselsutdanningen, sier hun.

– La nærhetsprinsippet vike

Orderud skulle ønsket seg mindre fokus på nærhetsprinsippet, at kvinnene bør bo i nærheten av familien. Det er andre ting ved kvinnesoningen som hun mener er langt viktigere.

– Jeg har jo sagt hele tiden at nærhetsprinsippet må vike. Jeg ønsker meg et stort kvinnefengsel der vi kan gi et godt tilbud for kvinnene, ta vare på dem og gi dem arbeids- og utdanningstilbud som er relevante, sier Orderud.

Hun mener kvinnene heller må få ha kontakt med familien på andre vis, og nevner hjemreiser, bruk av permisjon, en annen tolkning av regelverk og kanskje besøksleiligheter for å legge til rette for familiebesøk.

– Se bort fra dette med nærhetsprinsippet, for slik jeg ser det fører det til at kvinner blir sittende innelåst i store mannsfengsel, sier hun.

Psykiske lidelser og kjønnsdiskriminering

Sivilombudets ferske rapport om isolasjon i norske fengsler forteller at det har vært en økning i antall isolasjonsdøgn for kvinner. Helga Fastrup Erik fra Sivilombudet sier kvinner i fengsel har høy forekomst av sosial marginalisering og psykiske lidelser, noe som igjen kan bidra til økt bruk av isolasjon.

– Det har vært en markant økning i bruken av sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng, og kvinner er overrepresentert når det gjelder visse typer isolasjon. Dette peker på behovet for ytterligere forskning og tiltak rettet mot denne gruppen, sa hun.

Hun viser til at i 2022 fattet Bredtveit forvarings- og kvinnefengsel tre ganger så mange vedtak om plassering på sikkerhetscelle som i 2019. Da Bredtveit, det største kvinnefengselet i Norge, brått ble stengt i fjor, ble de kvinnelige innsatte fordelt til Skien fengsel mens 28 ble flyttet til en atskilt avdeling på Romerike fengsel, avdeling Ullersmo.

– Dette er ikke en god løsning, innrømmer KDIs representant, Line Wilberg. 

I tillegg sitter det kvinner i Bergen fengsel, og andre soner på lavsikkerhet på Ravneberget og i Kragerø. Flere i panelet forteller om soningsforhold i dag som ikke er forenelig med norske rettsprinsipper og at de innsatte ikke får tilstrekkelig helsehjelp.

TILTAK: Helga Fastrup Erik fra Sivilombudet forteller at kvinner i fengsel har høy forekomst av sosial marginalisering og psykiske lidelser, noe som igjen kan bidra til økt bruk av isolasjon.

Jan-Erik Østlie

Tøffe tak i Skien fengsel

En av de som jobber tett på kvinnelige innsatte er psykolog Wenche Brønnøy i Skien fengsel. I fengselet, som i dag huser 45 kvinner, rapporteres det også hyppig om selvskading blant innsatte og avviksmeldinger. Mye akuttproblematikk gjør det vanskelig å skape helsefremmende soningsmiljø.

– Når du blir satt i fengsel, blir ofte verden veldig snever. Du blir sittende alene med egne tanker. Da er det ekstra tøft at ting tar tid, at det er dårlig informasjonsflyt og at det er mye uforutsigbarhet i soningen. Vi ser at mangel på bemanning og mye utskifting av folk gjør at innsatte blir usikre og utrygge. Særlig hvis de er inne en fase av livet der de er mer stresset og har større plager. Da er det viktig å ha gode folk rundt seg, sier hun, og fortsetter:

– Det er selvsagt et ressursspørsmål, men jeg tenker også at kriminalomsorgen ikke henger helt med i samfunnsutviklingen. Bare tenk deg selv ikke å ha tilgang til internett og kun ringetid på 60 minutter i uka. Vi vil jo gjerne at de innsatte skal ha kontakt med sine nærmeste for å opprettholde noe normalitet. Har de ikke det, kan det føre til uhelse, sier hun.

UTFORDRINGER: Psykolog Wenche Brønnøy jobber tett på 45 kvinner i Skien fengsel.

Jan-Erik Østlie

Veronica Orderud nikker.

– Jeg husker da jeg flyttet inn i overgangsboligen på Sandaker og fikk tilgang til PC og internett. Jeg husket jeg ble så fascinert og satt og så på You Tube og Facebook hele tiden. Og jeg må innrømme det: Jeg trodde alle de kjekke amerikanske soldatene som ville bli venn med meg var ekte i starten, sier hun og ler.

Hun mener innsatte burde få mer digital kompetanse slik at de er forberedt på livet utenfor.

Egen psykologspesialist for de ansatte

– Kriminalomsorgen har over tid hatt veldig stramme budsjetter. Vi står i en situasjon hvor det er veldig vanskelig å få tilstrekkelig bemanning og ser veldig alvorlig på det Sivilombudet trekker fram om omfattende innlåsing av de innsatte, sier Line Wilberg i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI). 

Ett av tiltakene ved Skien fengsel er at de også har ansatt en psykologspesialist som skal gi veiledning og oppfølging av de ansatte som står i en veldig vanskelig arbeidshverdag, forteller Wilberg

– Vi vet det er krevende for de ansatte og setter inn forebyggende tiltak med veiledning av de ansatte og oppfølging av de innsatte med utfordringer. Det er foreløpige grep vi har tatt, sier hun.

I dag er er det 7 av de 147 kvinnene som soner på forvaring, mens 35 sitter i varetekt. I tillegg er det 235 aktive saker i friomsorgen. Hun er glad for at Kvinnesaksforeningen og JURK setter utfordringene på dagsorden nå før stortingsmeldingen kommer. Ifølge henne, jobber de mye for å forbedre forholdene ved Skien fengsel som i dag er et rent kvinnefengsel. Blant annet er de i dag med å lage en Nasjonal forsterket fellesskapsavdeling (NNFA).

– Målet er at vi skal gi et bedre tilbud til de som sliter og har store psykiske problemer. Vi har satt i gang målrettede tiltak med tettere samarbeid og dialog med fengselshelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten om dette. Vi har allerede økt bemanning i Skien og har også jobbet med oppfølging av de utagerende og selvskadende innsatte, sier hun.

I tillegg har de laget en sansehage i Skien. Men fokus framover vil være å skape et meningsfullt innhold og en arbeidsdrift som er tilpasset kvinner.

ALVOR: Line Wilberg i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) sier at KDI hver dag jobber med å forbedre kvinnesoningen.

Jan-Erik Østlie

Politikerne tar selvkritikk

Ingvild Thorsvik (Venstre) mener det er politikerne som ikke har prioritert kriminalomsorgen godt nok.

– Da vi satt i regjering, trodde vi at ABE-reformen kunne være en god idé. Men vi har i ettertid sett at i kriminalomsorgen har det ført til bemanningskrise. Jeg tar selvkritikk på den, sier hun.

Også Benjamin Jacobsen fra Arbeiderpartiet i justiskomiteen er ydmyk.

– Jeg vil berømme alle ansatte i kriminalomsorgen for å gjøre en fantastisk jobb hver dag. Det er ikke deres feil at vi står i denne situasjonen nå. Det handler om politiske valg, politiske beslutninger og mangel på prioriteringer til kriminalomsorgen. Ingen politikere fra noen parti kan slå seg på brystet og si at de har gjort nok for kriminalomsorgen. Vi har fortsatt en lang vei å gå, sier han.

Han viste til en skremmende statistikk for å illustrere utfordringen:

– I 2022 var det 88 selvmordsforsøk i norske fengsler og 57 av disse ble gjort av kvinner. Det er skremmende og viser alvoret, sier Jacobsen. 

Jacobsen kan ikke si mye om hva som kommer, men lover at stortingsmeldingen kommer før sommeren. Og etter å ha lyttet til historiene fra innsiden og blitt rørt, håper han at kvinnesoning vil få mye oppmerksomhet.

ENIGE: Benjamin Jacobsen (Ap) og Ingvild Thorsvik (Venstre) mener det er politikerne som ikke har prioritert kriminalomsorgen godt nok. 

Jan-Erik Østlie

DEBATT: Alle i panelet er enige om at tilbudet for kvinner i fengsel ikke er godt nok.

Jan-Erik Østlie