MERETE JANSEN

merete.jansen@lomedia.no

– Hva da med sikkerheten? spurte flere av deltakerne på en konferanse NTL Forsvaret nylig arrangerte.

– I en krigssituasjon, vil et internasjonalt selskap støtte oss, eller vil de trekke seg helt ut av landet?

Skepsisen mot en slik utvikling gjennomsyret alle spørsmål og kommentarer fra de tillitsvalgte.

Men i langtidsplanen som er vedtatt på Stortinget, pålegges Forsvaret å spare inn 40 milliarder kroner gjennom effektivisering. På agendaen står derfor privatisering av tjenester, blant annet innen vedlikehold av materiell.

Foran de tillitsvalgte holdt forsvarsminister Frank Bakke-Jensen fast ved at Forsvaret umulig kan løse alle oppgaver internt. Han brukte fly som et eksempel.

– Stadig flere sivile flyselskaper setter vedlikeholdet til bedrifter i andre land. Dermed forsvinner også viktig nasjonal kompetanse. Med tanke på beredskapen bør vi heller opprette kluster, samling av bedrifter, der sivile og militære jobber sammen.

• NTL fikk medhold i retten: UD-ansatte slipper å legge ut for flybilletter og hotell

«Flott på papiret»

To stortingspolitikere som besøkte tillitsvalgtkonferansen slo fast at dette handler kun om ideologi og ikke om reelle gevinster.

– Kompetansen går ofte ut og kvaliteten ned, slo SVs nestleder Kirsti Bergstø fast.

– Noen skal tross alt tjene penger på dette.

Hun fikk støtte fra Aps Anniken Huitfeldt som leder utenriks- og forsvarskomiteen, og som påpekte at det som ser flott ut på papiret, ofte ikke fungerer når det blir satt ut i livet.

– Vi har blant annet flere eksempler på at det ansettes en rekke nye konsulenter i stab for å kontrollere at de private som har vunnet oppdraget, faktisk gjør jobben sin.

Huitfeldt minnet om at private tjenester er ment å være et supplement for Forsvaret, og ikke skal fortrenge de tjenestene man allerede utfører.

– Da langtidsplanen ble vedtatt på Stortinget, var det bare to partier som stemte mot privatisering generelt. Samtidig sto en enstemmig forsvarskomite bak vedtaket om at private verkstedsoppdrag kun skal være et supplement. Så hvis dette ikke skjer, er det i strid med det Stortinget har vedtatt.

Kjøper seg grunnlag

Leder Linn Herning i For Velferdsstaten var skeptisk til hvordan man både i offentlig og privat sektor bruker konsulentetjenester i forkant av privatiseringsprosesser. Som historiker med offentlig sektor som spesialfelt, har hun gått gjennom mange rapporter fra konsulentselskaper med oppdrag i velferdssektoren.

– Ofte er det slik at ledelsen har en idé om hvor de vil, og så kjøper de seg et kunnskapsgrunnlag.

I rapporten McKinsey hadde utarbeidet for å gi Forsvaret innspill til hvor de kunne spare penger, fant hun de samme tallene som i utallige tilsvarende rapporter: Man kan spare mellom 10 og 30 prosent ved å privatisere deler av driften. Først på side 187 fant hun noe hun oppfattet som et ærlig forbehold: «Det viser seg at de fleste omstillingsprosesser ikke gir den ventede effektivisering».

– Slike ting skriver konsulentene i rapport etter rapport. De har null ansvar for det som faktisk skjer, sa Herning.

Forklare bedre

Nils Holme, tidligere direktør ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), mente det er en stor utfordring for dem som kjemper imot privatisering i Forsvaret, at man aldri får sett konsekvensene i praksis før man er midt i en væpnet konflikt. På andre områder i samfunnet, blant annet i sykehussektoren, har man en bedre mulighet for å justere kursen underveis og gå tilbake på avgjørelser som vist seg å ikke være så gode.

Både Holme og Herning oppfordret de tillitsvalgte til å gjøre en bedre jobb med å forklare folk utenfor Forsvaret hva som kan bli konsekvensene.

– Hva skjer med sikkerheten? Hva skjer med kompetansen? Hvis dere skal få opinionen med dere, må dere bli flinkere til å forklare dette så folk flest kan skjønne det, rådet Herning.

• Forsvarssjefen vil kutte 317 millioner kroner på vedlikehold i Forsvaret