Kvinner i Sør-Afrika tar grep om sultkrisen i landet: – Av og til må man ta et valg

Tekst og foto: Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Når bilen stopper utenfor den svære hallen i Kleinplasie i Worcester industriområde i Sør-Afrika, høres lyden av kvinnestemmer.

Vi parkerer i skyggen og følger duften av smultboller som stekes. Under løvtrærne er det satt opp en slags grill med en gryte på, og på et bord ligger ferdige deigemner som skal opp i gryta.

Rundt gryta står flere middelaldrende kvinner i grønne T-skjorter.

Fint å hjelpe hverandre

Bettie Fortuin (59) har jobbet på ulike vingårder i området siden hun var 13 år.

På grunn av en skrantende helse har hun nå sluttet, men jobber i stedet som frivillig på Women on Farms. Hun smiler og ler bak mørke solbriller og forkleet.

– Det er så lite elektrisitet i Sør-Afrika at vi må steke mat på bål eller slik vi gjør her. Deigen består av mel, vann, ost og sukker. Den ruller vi ut til flate boller, steker dem i olje, og så har vi ris i, demonstrerer hun. 

Bettie Fortuin forsøker å lære kvinner hvordan man på enkelt vis kan bli litt mer sjølberget.

Nina Hanssen

Bak henne står en hvit varebil med «Women on farms projects» på. De fleste av de 200 kvinnene her har T-skjorter med slagord på. Her er det både kampvilje, kvinnesolidaritet og et sterkt kvinnefellesskap. 

– Det føles veldig meningsfylt å være med i Women on Farms. Vi lærer kvinner at de trenger ikke å gå sultne nå selv om matprisene er så høye. Med en liten jordflekk er det lett å så eller plante friske grønnsaker slik at familien kan ha mat på bordet. 

Fikk gratis bolig

For 11 år siden var Fortuin så heldig at familien ble tilbudt bolig gjennom det såkalte RDP-programmet. Det betyr at hun fikk gratis hus med hele to soverom fra regjeringen. Nå bruker hun tiden sin til å hjelpe andre som er i en vanskelig situasjon.

– I vårt land er det ingen matsikkerhet verken for de faste gårdsarbeiderne eller sesongarbeiderne, men aller vanskeligst er det for de enslige kvinnene, sier hun og forteller at hun er glad for at mange alenemødre og unge kvinner har funnet veien hit. 

Mye lest: Oppgitt ordfører – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til

Mangler vann

Global Food Security Index (GFSI) som rangerer land ut fra matkvalitet, tilgjengelighet, bærekraft og sikkerhet viset at det globale matmiljøet er forverret de siste 11 årene, med sjokk i 2020-22, som følge av pandemien og høye råvarepriser. Finland scorer høyest etterfulgt av Irland, Norge og Frankrike, mens Sør-Afrika er rangert på 59. plass av 113 land.

Sør-Afrika har et samlet landareal på litt over 122 millioner hektar der 100 millioner hektar er tilgjengelig for jordbruk. I dag får bare 13 % av dette arealet nok nedbør for produksjon av mat og de har også spesielle tørkeperioder som er forverret de siste årene.

Stolte og høyreiste Elsie Cupido og Dina Barnies selger spinat, løk og grønn paprika fra egen hage. På veggen bak dem henger bilder av mange  grønnsakshager og plakater med enkle råd om hvordan få til en slik hage. 

Nina Hanssen

Det er ikke tilstrekkelig mattilgang til alle i landet. Sør-Afrikas befolkning vokser med nesten to prosent hvert år. Fortsetter det i dette tempoet, vil befolkningen som var på 49 millioner i 2009 forventes å bli på hele 82 millioner innen år 2035. Det betyr at matproduksjonen eller importen må mer enn dobles for å ha nok mat.

200 kvinner i nettverket

Denne dagen er over 200 kvinner i landbruket nemlig samlet her i Pietman Hugos utstillingshall i Worcester for å dele kunnskap og erfaring fra selvledelse, grønnsaksdyrking og matlaging. 

Blant dem trebarnsmoren Matheko Mohobo (52). Hun er tidligere gårdsarbeider, men sa opp jobben da hun ble seksuelt trakassert av sjefen, samtidig som hun hadde utfordringer på hjemmebane. 

Matheko Mohobo (51) henter styrke i kvinnefelleskapet.

Nina Hanssen

– Av og til må man ta et valg og si fra. Det var beintøft, men jeg forlot jobben etter at sesongen var over og måtte flytte alene inn i en squattercamp der jeg bor ennå, forteller hun. Året etter at hun sa opp jobben, var det en stor streik som Women on Farms organiserte, og det var slik hun kom inn i dette fellesskapet. Det betyr enormt mye for meg, forteller hun. 

Debatt: AFP er en urettferdig pensjon. Den er også uforutsigbar.

Beinhard virkelighet

Women on Farms er en av Norsk Folkehjelps samarbeidspartnere i Sør-Afrika. Organisasjonen er opptatt av matsikkerhet og hvordan de skal få tilgang til vann og sørge for at gårdsarbeidere er trygge både på jobben og hjemme.

Mange som NNN-arbeideren møter i Sør-Afrika, forteller om tøffe liv og en arbeidshverdag langt unna den hjemme i Norge.

– Dette er ikke noe vanlig marked. I dag har vi samlet oss for å dele tøffe opplevelser og støtte hverandre, forteller Carmen Louw, som jobber med Women on Farms.

Carmen Louw er glad for støtten Women on Farms får fra Norsk Folkehjelp.

Nina Hanssen

Hun har i flere år jobbet med å bistå kvinner som har blitt utsatt for både voldshandlinger og trusler. I dag står mange av dem fram med sine historier her.

Maskinene har overtatt

Katy (39), singel mor og sesongarbeider, har med seg datteren på dette nettverkstreffet.

– Ny teknologi i landbruket har overtatt mye av det manuelle arbeidet som vi gjorde i matindustrien tidligere. Det er så mye tøffere for oss sesongarbeidere nå. Jeg måtte flytte hjem til mine foreldre og har lett etter jobb i hele fem måneder nå, forteller hun 

I nettverket Women on Farms hjelper kvinner hverandre. Her er Katy med Corina Kana (70) som synes det er meningsfylt å bistå andre kvinner.

Nina Hanssen

Nå må de betale husleie, strøm og alle andre utgifter med farens lille pensjon.

– I fabrikken får vi kanskje tilbud om jobb to dager i uka og det er for lite, sier hun. 

Heldigvis har hun god støtte både fra Women on farms og fra familien. 

– Nettverket har inspirert meg til å etablere en egen grønnsakshage og ha tro på fremtiden, sier hun. 

Respekter oss og vær åpne 

Charmaine King (41) er også sesongarbeider i Stellenbosch. Hun har to egne barn på 24 og 18 år og har adoptert en 4-åring som er med henne på nettverkssamlingen her i dag. Hennes kampsak er at gårdbrukerne må begynne å respektere gårdsarbeiderne og deres liv. 

Charmaine King (41) synes nettverket av kvinner som støtter hverandre er viktig.

Nina Hanssen

– Vi gjør alt for dem og sørger for gode avlinger. Da synes jeg det er grusomt at dere ikke varsler arbeiderne når dere skal spraye med giftige plantevernmidler, sier hun. 

– Vi får giften rett på kroppen og i klærne og har jo ingen mulighet til å skylle oss når vi er på jobb. Dette fører til stygge utslett og mange får andre allergiske reaksjoner. Min mamma har astma og er syk på grunn av giften.

– Jeg liker jobben min, men giften dreper oss sakte. To ganger har jeg vært på sykehus fordi jeg ikke fikk puste, forteller hun. 

Hun har tatt dette opp gjennom fagforeningen, og hun har en bønn til arbeidsgiverne:

– Tenk litt på oss også og vær åpne! Det er vi som står for hele verdikjeden og sørger for gode avlinger, sier hun.

Mange kvinner lider under dårlige forhold og opplever både trakassering og diskriminering. I tillegg til kampen om jord, er det store utfordringer med sult som følge av pandemien, kjønnsbasert vold og til og med drap på kvinner. Det siste henger sammen med samfunnsstrukturene.  

Rentehopp etter rentehopp: – Dette tar knekken på folk

Utfordrende å organisere

Fortsatt er det få mennesker som organiserer seg kollektivt i det sørafrikanske landbruket. En av grunnene er at mange gårder ligger isolert fra omverdenen og kanskje er det ikke lett å finne fram. Noen av arbeiderne vet ikke at det finnes fagforeninger for dem og at også sesongarbeiderne kan bli medlemmer. Og noen tror fagforeningskontingenten er for dyr.

Fra venstre : Juanita(17), Wenda (29), Candice (17), Bianca (19) og Shelween (22) elsker å lære å dyrke mat selv.

Nina Hanssen

Men den aller viktigste årsaken til at folk ikke organiserer seg er at bøndene fraråder arbeiderne og i noen tilfeller forbyr dem å aktivt melde seg inn i en fagforening. Dette er et klart brudd på paragraf 23 i Grunnloven. Fortsatt preges landet av at landreformer etter apartheid mislyktes, men lignende forhold under apartheid-
staten hindret ikke folk i å organisere seg og mobilisere for frigjøring. I dag er det høy arbeidsledighet, utbredt fattigdom og vold i samfunnet, og mange lever i frykt for både jobben og husene sine.