Anniken Hauglie (H), arbeids- og sosialminister, har mottatt massiv kritikk for at regjeringen strammet inn AAP-regelverket. Ap og SV krever at endringene reverseres, men regjeringen har foreløpig ingen planer om å gjøre det.
Jan Richard Kjelstrup / ASD
Arbeidsavklaringspenger:
Nav: 3.100 flere er på sosialhjelp etter AAP-innstramming
Regjeringens innstramming i regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP) har ført til en kraftig økning i antallet personer som er avhengige av økonomisk sosialhjelp.
I en kronikk på Dagsavisen.no torsdag presenterer Ulf Andersen, statistikksjef i Nav, tall som viser at AAP-innstrammingen har gitt 3.100 flere personer på sosialhjelp i 2018. Av de fire hovedinnstrammingene som ble gjort, er det endringene i vilkårene for å få forlenget AAP ut over ordinær periode som har medført denne økningen, ifølge Andersen.
I desember 2017 var det 20.700 personer som mottok AAP ut over ordinær makstid. Tallet falt til 8.800 personer i desember 2018.
p
I en rekke saker har Dagsavisen belyst konsekvensene av AAP-innstrammingen. Leger, advokater, foreninger og enkeltpersoner har fortalt at mange har endt på økonomisk sosialhjelp og havnet i en fortvilet situasjon som følge av regelendringene, men Nav har fram til nå ikke kunnet tallfeste hvor mange det har vært snakk om.
I kronikken skriver Andersen:
– Det store spørsmålet i debatten har vært om regelendringen har ført til at flere går over på sosialhjelp. Den har utvilsomt gjort det.
Han viser til at antallet personer som har gått fra AAP og over på sosialhjelp de siste årene har vært ganske stabilt.
I 2015 var det snakk om 7.600 personer totalt. I 2017 var tallet 7.700, mens det i fjor økte til 10.800.
Andersen understreker at utregningen for 2018 er basert på foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå og at Nav kommer til å gjøre mer dyptgående analyser av effekten av AAP-innstrammingen i løpet av 2019.
Utgifter til sosialhjelp
Arbeidsavklaringspenger er en folketrygdytelse som blir finansiert av staten, mens økonomisk sosialhjelp utbetales av kommunene.
Nav har sett på hvor mye kommunenes utgifter til sosialhjelp har økt som følge av innstrammingen.
– De totale sosialhjelpsutbetalingene til personer som sluttet å motta AAP, var på 299 millioner i 2017 (307 millioner i 2018-kroner). I 2018 hadde dette steget til 469 millioner, skriver Andersen.
Totalt økte utgiftene til sosialhjelp i Norge fra 2017 til 2018 med rundt 500 millioner kroner. Ifølge Nav utgjør tidligere AAP-mottakere som har havnet på sosialhjelp en tredjedel av den totale veksten.
For mange kommuner er utgiftsveksten dramatisk.
– Vi får klare rapporter fra våre Nav-kontorer som viser at sosialhjelpsutbetalingene øker kraftig, og en forklaring på økningen kan knyttes til endringen i AAP-regelverket. Det er først og fremst alvorlig for dem det gjelder, men også krevende for oss, sier Bjørn Arild Gram (Sp), ordfører i Steinkjer og nestleder i KS.
p
Presset økonomi
Tall fra Fylkesmannen i Trøndelag viser at sosialhjelpsutgiftene i fylket økte med 72,6 millioner kroner i fjor. Økningen skyldes ifølge Fylkesmannen at det ble bosatt flere flyktninger, men at også innstrammingen i AAP-regelverket bidrar til betydelig vekst.
Gram gjør det klart at det er snakk om en økning i sosialhjelpsbudsjettet på flere millioner kroner bare i Steinkjer.
– Vi har allerede en presset økonomi i vår kommune. Man skal ikke sette svake grupper opp mot hverandre, men vi må hele tida gjøre avveininger. Det er ikke tvil om at dette kan få konsekvenser for grupper med særskilte behov.
Ikke forberedt på konsekvensene
Ordføreren sier han ikke var forberedt på at endringene i AAP-regelverket skulle få så store økonomiske konsekvenser for kommunene.
– Jeg var ikke særlig kjent med konsekvensene, og det tror jeg gjelder mange kommuner. Det er viktig at endringene blir ettergått, slik at man får en kostnadsberegning for kommunesektoren.
Han er kritisk til at kommunene nå får ansvaret for mennesker som har hatt en lang sykdomshistorie og vært i et AAP-løp. Mange som har mistet stønaden, er ikke ferdig avklart verken mot uføretrygd eller arbeid.
– Det er legitimt å motta sosialhjelp, men meningen er at det skal være kortvarige ytelser. Vi har ikke kommet lenger hvis staten bare overfører ansvaret til kommunene. Sosialhjelpskontorene har dårligere verktøy for å finne ut hva slags langtidsløsninger som er best for folk. Dette må løftes opp i den nasjonale debatten.
Sist uke skrev Kommunal Rapport at mange kommuner kommer til å gå på en millionsmell som følge av AAP-innstrammingen.
– Vi merker at innskjerpelsen i adgangen til å få forlenget AAP allerede har gitt en merkbar økning i bruk av sosialhjelp. Det er bekymringsfullt, uttalte Harald Solbu, fagkoordinator i Nav Trondheim.
Bergen kunne melde at antallet personer som hadde AAP som hovedinntekt, hadde sunket med 200 personer i 2018.
– Vi har ikke sikre tall, men mye tyder på at de aller fleste som har forsvunnet fra AAP, har gått over til å motta sosialhjelp. Dette er en ekstrakostnad for kommunen på ti millioner kroner, så det er en betydelig utgift, sa Kent-Jonny Madell, spesialrådgiver i Bergen kommune.
Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS, sier til Dagsavisen at det aldri er hyggelig for en kommune å få negative budsjettoverraskelser, men han er trygg på at staten vil stille opp.
– Regjeringen har vært klar på at kommunene vil bli kompensert for økte utgifter, sier han.
p
Svar fra departementet
Dagsavisen har vært i kontakt med Arbeids- og sosialdepartementet om saken.
– Jeg har merket meg Navs analyse, som er første gang vi får en konkret, foreløpig beregning for overgangen fra AAP til sosialhjelp. Nav presiserer imidlertid at etaten vil gjøre en mer dyptgående analyse av disse effektene i løpet av året, når den endelige statistikken foreligger, skriver statssekretær Guro Angell Gimse (H) og legger til:
– Som jeg har sagt tidligere er departementet i dialog med KS med sikte på å kartlegge i hvilken grad endringene i regelverket for AAP har betydning for kommunenes utgifter. Departementet følger samtidig nøye de endringene som ble innført for et drøyt år siden og virkningene av disse.
Arbeidsavklaringspenger og økonomisk sosialhjelp
• Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en folketrygdytelse som skal sikre personer inntekt i perioder der man på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid.
• Økonomisk sosialhjelp er rettet mot personer som ikke er i stand til å sørge for eget livsopphold og er ment å være et midlertidig tilbud, ifølge regjeringen.
• Et nytt og strengere AAP-regelverk trådte i kraft 1. januar i fjor. En analyse fra Nav viser at innstrammingene har gitt 3.100 flere personer på sosialhjelp i 2018.
• Ifølge Nav er det skjerpelsen i vilkårene for å få forlenget AAP ut over ordinær periode som har ført til økningen.
• Da regjeringen strammet inn regelverket, ble ordinær stønadsperiode kuttet fra fire til tre år.
• Analysen fra Nav er basert på foreløpige Kostra-tall fra SSB.
Arbeidsavklaringspenger og økonomisk sosialhjelp
• Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en folketrygdytelse som skal sikre personer inntekt i perioder der man på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid.
• Økonomisk sosialhjelp er rettet mot personer som ikke er i stand til å sørge for eget livsopphold og er ment å være et midlertidig tilbud, ifølge regjeringen.
• Et nytt og strengere AAP-regelverk trådte i kraft 1. januar i fjor. En analyse fra Nav viser at innstrammingene har gitt 3.100 flere personer på sosialhjelp i 2018.
• Ifølge Nav er det skjerpelsen i vilkårene for å få forlenget AAP ut over ordinær periode som har ført til økningen.
• Da regjeringen strammet inn regelverket, ble ordinær stønadsperiode kuttet fra fire til tre år.
• Analysen fra Nav er basert på foreløpige Kostra-tall fra SSB.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin