ANDERS HAUGE-ELTVIK

anders@lomedia.no

Omstillingen etter stengingene av flere fengsel nærmer seg konklusjonen. I vinter har regionene arbeidet med innplassering for de ansatte som har hatt jobb i de nå nedlagte fengslene, og 26. mars fikk de siste beskjed om hvordan deres yrkesframtid blir.

ph

Stor belastning

Nestleder Tommy Fredriksen i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) har sittet i omstillingsutvalget. Han sier omstillingen har vært en stor belastning for alle som er berørt.

– Flere har sluttet og kommer til å slutte tidligere enn de kunne tenke seg. Mange må skifte arbeidssted både en og to ganger, og mange får lengre reisevei, oppsummerer han.

Men det er verst for de 19 som fikk en annen konklusjon:

– Verst av alt er at 19 ansatte fikk forhåndsvarsel om oppsigelse. Det er ille i seg selv, men det er mest sannsynlig også unødvendig, sier Fredriksen.

Ettersom disse 19 er sikret lønn til 31. mars 2020, regner Fredriksen det som sannsynlig at de kommer til å bli tilbudt en annen stilling innen den tid.

– Jeg forventer at ingen mottar endelig oppsigelse, fordi alle oppsigelser er usaklige dersom det kan tilbys en annen passende stilling, sier han.

Flere muligheter

Innplasseringene som nå er gjort gjelder bare faste ansatte. Pliktårsbetjenter og andre midlertidig ansatte har ikke vært en del av arbeidet. For disse er situasjonen uendret og de møter et svært belastet arbeidsmarked i kriminalomsorgen, iallfall i sør, forteller Fredriksen.

Han spår at mye vil skje i tiden fram mot 31. mars neste år.

– Det vil dukke opp flere passende og upassende stillinger for de aller fleste som har fått forhåndsvarsel. Det er flere som kan eller må gå av på særaldersgrense, som frigjør stillinger innenfor passende reiseavstand, sier han.

Fredriksen opplyser at det er 261 ansatte som har vært kartlagt i region vest, 104 i region øst og 216 i region sør. Det er mange som har fått lengre reisevei. Dette vil bli kompensert med inntil 3500 kroner i måneden for dokumenterte merutgifter.

ph

Ivareta medlemmer

Forbundets innfallsvinkel til omstillingen har vært å forhindre oppsigelser, og å finne pragmatiske løsninger.

– Omstilling skaper usikkerhet og uforutsigbarhet. I omstilling er det mye som er uavklart som må lages løsninger for. Det er noen som syns avklaringene blir tatt for raskt, og noen synes avgjørelsene blir tatt for sent. Slik er det, og det skal respekteres, sier Fredriksen.

God jobb

Fredriksens inntrykk er at regionene har gjort en så god jobb som mulig for å finne nye arbeidssteder til de berørte. Det er også brukt andre virkemidler for å skape ytterligere rom for innplassering.

– Spørsmålet nå er om alle stillinger er lagt på bordet i omstillingen, eller om noen stillinger blir holdt ledige for å spare penger, sier han.

I fjor brukte kriminalomsorgen 34 millioner kroner mindre enn de hadde. I et år med mulige oppsigelser, vil ikke Fredriksen akseptere dette.

– Det vil være svært pinlig og ytterst unødvendig om etaten også i år skulle gå med et mindreforbruk, sier han.

Fredriksen har en tydelig forventning til direktøren i Kriminalomsorgsdirektoratet:

– Tiden er inne for å fastslå at ingen kommer til å motta en endelig oppsigelse. Det gjenstår å se om den forsikringen kommer, men den hadde vært veldig velkommen.

ph

Vakanser

NFF mener at under andre omstendigheter enn nedbemanning kan det være forståelig å holde stillinger vakante, men ikke når ansatte risikerer oppsigelse.

– KDI har uttalt at de skal sørge for at ansatte ivaretas. Da må direktoratet også gjøre det, og måten de bør gjøre det på er å vise at de bryr seg og vise at de har gjennomslagskraft. Vær en veiviser. Det skaper både tillit og trygghet, sier Fredriksen.