Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

– Dette er dessverre veldig utbredt i universitets- og høgskolesektoren, sier forbundssekretær Anders Hellestveit i Norsk Tjenestemannslag (NTL).

– Det er mange som jobber mye mer enn de burde, uten at de får kompensasjon for det.

Hellestveit har bistått medlemmet «Petter» som er på utkikk etter ny jobb og derfor ikke ønsker å stå fram offentlig nå.

Hellestveit forteller at NTL denne våren også bistår en annen vitenskapelig ansatt, der de regner med å måtte ta saken til tingretten.

«Petter» hadde i flere år jobbet i en full stilling ved Høgskolen i Østfold, da han i 2024 måtte ta over undervisning for en kollega som hadde permisjon.

Det var snakk om et emne han ikke hadde undervist i tidligere, så foreleseren trengte ekstra tid til å sette seg inn i stoffet hvis han skulle gi studentene den undervisningen de krever og fortjener. Dette kom på toppen av en allerede full arbeidsplan.

I løpet av undervisningsåret, ble han i tillegg sykemeldt en periode. Dermed var han kraftig på etterskudd med undervisningen i emnene han hadde ansvar form.

Fikk ikke svar fra lederne

De ansatte kan ikke føre overtidstimer uten at det er avtalt oppover i systemet.

«Petter» gjorde derfor en rekke forsøk på å avklare med nærmeste leder at overtidsarbeid var i orden. Det kom ikke noe svar på e-postene han sendte, og ønsket om et møte ble avvist.

– Dette tolket jeg som en stilltiende aksept for at det var greit å føre overtid, forteller han til FriFagbevegelse.

«Petter» har forståelse for at det ikke betales overtid dersom en vitenskapelig ansatt for eksempel tar helgen til hjelp for å skrive ferdig en artikkel, men understreker at i hans tilfelle var det bare snakk om å gjennomføre den undervisningen han var pålagt på en akseptabel måte.

– Det ligger litt i sektorens natur at man ønsker ønsker å forbedre forskning og undervisning til et ekstraordinært nivå, siden man konkurrerer med andre institusjoner. Men i mitt tilfelle handlet det bare å klare å gjennomføre et minimumsopplegg for studentene.

Forbundssekretær Anders Hellestveit er skeptisk hvordan arbeidsgivere lener seg på ordet «pålagt» når det gjelder overtid.

– I denne saken mener vi at det var helt åpenbart at overtiden var pålagt. Jobbingen skjedde ikke på initiativ fra den ansatte. Han hadde ikke selv funnet på ekstra arbeidsoppgaver.

Organisasjonsdirektør Elin Corneliussen ved Høgskolen i Østfold ønsker ikke å kommentere en enkeltsak. Hun skriver til FriFagbevegelse at skolen ikke mener at ansatte skal påta seg ekstraarbeid uten at dette kompenseres.

– Når arbeidsoppgaver er pålagt og går ut over ordinær arbeidstid, utbetales overtid. Høgskolen har tydelig beskrevne rutiner for inngåelse av overtidsavtaler, skriver hun i en e-post.

Tolker forliket som anerkjennelse

NTL mente de hadde en sterk sak for kravet om 142.000 kroner i etterbetaling.

Ikke minst siden «Petter» kunne dokumentere alle henvendelsene han ikke hadde fått svar på. Likevel slo han seg til ro med et forlik på 90.000 kroner.

Den ansatte opplever at han i det minste har fått anerkjennelse for at han jobbet 150 timer nødvendig overtid.

Foreleseren roser NTL for måten de har støttet ham på gjennom den lange prosessen.

– Jeg er veldig glad for den hjelpen jeg har fått. Jeg har følt meg god ivaretatt, samlet sett sitter de på en stor kompetanse.

Anders Hellestveit sier det er viktig for dem å sette noen grenser for hvordan de vitenskapelig ansatte kan behandles.

– Vi prøver å ta noen kamper, slik at rettighetene kan forbedres.