Anders Hauge-Eltvik og Merete Jansen

anders@lomedia.no, merete.jansen@lomedia.no

I 2015 bestemte Utenriksdepartementet seg for å innføre en ny reisepolicy, som innebar at de ansatte selv skal bestille hotell og fly, legge ut for disse, og få igjen pengene når reiseregningen blir levert etter at turen er gjennomført.

• Staten vil fjerne lønnstrinn og tabeller for de ansatte. Resultatet kan bli større lønnsforskjeller

– Urimelige krav fra arbeidsgiver

NTL har hele tiden vært i mot dette, og har ment at det er urimelig å pålegge de ansatte å stå personlig ansvarlig for tusenvis av kroner for arbeidsgiver. De har pekt på problemer med å holde oversikt over egen økonomi, ettersom reisene kan komme hyppig i UD. De har også pekt på at å be om forskudd kan være problematisk om man må reise på kort varsel. Arbeidsgiver dekker kostnader til kredittkort, men NTL mener ansatte ikke kan pålegges å bruke kredittkort. NTL mener også det er urimelig at UD-ansatte tar personlig økonomisk risiko ved å stå personlig økonomisk ansvarlig for til dels store summer for staten.

UD har avvist NTLs innvendinger, og mener dette kun er en administrativ endring som de har full anledning til å innføre. De mener fordelene har vært at reiseregninger leveres kjappere, og at de har spart 2,5 årsverk.

Saken var først oppe i tingretten, der de ansatte tapte. NTL anket saken til Borgarting lagmannsrett, som nå har avsagt dom. De gir NTL full støtte i at UD ikke kan pålegge sine ansatte å stå personlig ansvarlig for utgiftene til fly og hotell. Staten må dessuten betale over en halv million kroner til dekning av NTLs sakskostnader.

• Dette er lønna i over 300 yrker

Reiste for 177 millioner kroner i 2015

I dommen poengteres det hvor stor reiseaktiviteten i UD faktisk er: I 2015 hadde UD 46.000 reisedøgn og reiseutgifter på 177 millioner kroner.

Lagmannsretten peker i dommen på at det kan bli snakk om store summer, og et stort økonomisk ansvar på den enkelte. Samtidig blir det en sammenblandig av private midler og arbeidsgivers penger når det utbetales forskudd. Når arbeidsgiver i tillegg kan trekke de ansatte i lønn dersom forskuddet er større enn regningen, mener retten at dette ikke er noe arbeidsgiver bare kan bestemme.

Dermed mener retten at hverken styringsretten, tariffavtalene eller individuelle arbeidsavtaler gir UD rett til å innføre denne reisepolicyen.

LO-advokat Nina Kroken er godt fornøyd med dommen.

– Dette er en god og riktig avgjørelse. Lagmannsretten slår enstemmig fast at en arbeidsgiver ikke uten særskilt rettslig grunnlag kan pålegge ansatte å påta seg et personlig økonomisk ansvar for reiseutgifter til fly og hotell, sier hun.

Hun mener dommen dermed fastslår et viktig prinsipp om at driftsutgifter er arbeidsgivers ansvar, og at ansatte ikke plikter å stille sin personlige økonomi til arbeidsgivers disposisjon.

FORNØYD: LO-advokat Nina Kroken er fornøyd med at lagmannsretten støttet LO og NTLs syn.

Erlend Angelo

– Dommen får betydning for mange statsansatte

Forbundssekretær Guro Vadstein i NTL har fulgt saken helt fra starten. Hun mener dommen er helt riktig.

– Vi er kjempeglad for at lagmannsretten er enig med oss, og særlig at det er en enstemmig dom. Jeg tenker at det er et riktig resultat, og er veldig glad på vegne av alle de som jobber – særlig i UD og andre virksomheter i staten – som nå skal kunne si at det er arbeidsgiver som må ta ansvaret fullt ut for de store utgiftene til fly og hotell i forbindelse med reise, sier Vadstein.

Hun forteller at det reisepolicyen har ført til utfordringer for de ansatte.

– Mange vitnet om konsekvensene i lagmannsretten. Det viser seg jo at selv om man har systemer for å sikre de ansatte, er det ikke alltid det går. Noen har benyttet seg av venner og familie for å dekke opp for utgifter, andre må forklare til banken sin hvorfor man har så store bevegelser på kontoen og hvorfor man virker mistenkelig. Hovedpoenget for oss med denne saken er å rydde opp og sortere arbeidsgivers økonomi vekk fra de ansattes økonomi, sier hun.

Guro Vadstein, forbundssekretær i NTL.

Ole Palmstrøm

Hun mener det er urimelig å kreve at ansatte skal kunne forskuttere mange tusen på det som innimellom blir kort varsel.

– For en del av de som jobber i staten kan reiseutgifter bli store og endre seg hurtig. Om du ikke har en konto med 50-60.000 kroner på stående, kan du fort få problemer. Og det er jo de færreste som har det, sier hun.

Vadstein mener dommen, om den ikke blir anket, vil gjelde mange ansatte i staten:

– Dette hjelper mange som jobber i staten: I sentraforvaltningen, direktorater, i Forsvaret og så videre. Det vil få betydning for mange arbeidstakere.

Vadstein mener UD hadde et godt system, før de la om til den omstridte reisepolicyen.

– Tidligere har mange statsetater ordninger med reisekontor, og noen har hatt egne bestillingssystemer og rutiner. Da har alt gått på skinner. Men så skal man spare penger og legger opp til nye løsninger. I saken kommer det fram at den teknologiske utviklingen har gått veldig mye lenger, og at det finnes veldig gode, praktiske løsninger der arbeidsgiver kan sikre seg, samtidig som de ansatte kan holde sin egen økonomi unna, sier Vadstein, som legger til at hun håper staten er enig i dommen og at den enstemmige dommen ikke ankes.

UD: Vurderer hva de skal gjøre

Kommunikasjonssjef Frode Overland Andersen i Utenriksdepartementet har sendt følgende kommentar til NTL-magasinet på epost.

– Vi registrerer at lagmannsretten har en annen vurdering av de juridiske spørsmålene i denne saken enn tingretten. Vi vil nå studere dommen før vi tar stilling til en eventuell anke, skriver han.