MERETE JANSEN (tekst)

merete.jansen@lomedia.no

I det siste kravet som er lagt på bordet under tariffoppgjøret, går de også inn for at startlønn skal avtales individuelt på arbeidsplassen.

Slik det foreslåtte systemet er beskrevet av statens forhandlere, skal alle ansatte inn i en lønnsramme med automatiske opprykk. Man starter på en lønn som avtales individuelt (men som ikke kan gå under et visst grunnivå), og rykker så oppover en ansiennitetsstige som starter ved år null. Trinnene består av prosentvise tillegg, beregnet ut fra den lønnen man til enhver tid har. Et trinn opp vil altså gi atskillig større økning i kroner for en med årslønn 800.000 enn for en som tjener 400.000.

• NTL: – Helt uakseptabelt med økte lønnsforskjeller mellom menn og kvinner

Slutt på garantier

I dag finnes det bestemmelser for hva som skal regnes med i ansienniteten til en person som starter i en jobb i staten. Man får blant annet regnet med all tidligere yrkespraksis, all militærtjeneste og polititjeneste samt omsorgspermisjoner i inntil tre år. Alle disse sikringsbestemmelsene er det satt strek over i statens siste krav. Det er også satt strek over punktet som gir tre års godskriving av ansiennitet for bachelor eller tilsvarende utdanning.

Den eneste gruppen som fortsatt står nevnt, er arbeidstakere med høyere akademisk utdanning. De kan garanteres et minste kronebeløp som partene kan forhandle om.

Bort med normalarbeidsdagen

I dag skal arbeidstiden til ansatte i staten, så langt det lar seg gjøre, legges mellom kl. 07 og kl. 17 og fordeles over fem dager. Den bestemmelsen ønsker statens forhandlere å stryke. En slik endring kan i teorien føre til at grupper av ansatte blir bedt om å starte arbeidsdagen kl. 05. Andre grupper kan bli bedt om å gå inn starte sent på formiddagen og avslutte sent på kvelden, som en fast ordning over tid og ikke bare ved akutt behov.

Slike forskyvninger er ikke umulig i dag heller, men da må de i så fall avtales med de ansattes organisasjoner. I kravet som er lagt på bordet, er punktet med «avtale» strøket, slik at man står igjen med at «behovet for å fastsette forskjøvet arbeidstid skal drøftes (...)». Drøftinger gir ikke samme krav om enighet som det å avtale noe. Altså kan arbeidsgiverne i ytterste konsekvens tvinge gjennom det de selv ønsker.

Staten mener videre at dagens kompensasjon for beredskapsvakter er for høy. Hovedregelen er at slike vakter regnes som som arbeidstid i forholdet 1/5. Staten har i sitt krav redusert dette til 1/7.

• Statsoppgjøret: LO Stat skal slåss for reallønnsvekst og retten til å streike

Mindre fri for seniorene

Samtidig som staten oppfordrer eldre arbeidstakere til å stå lengst mulig i jobb, ønsker den å fjerne en av gulrøttene, som er ekstra feriedager. I verste fall kan de miste 14 fridager i løpet av et år.

Ansatte som har fylt 62 år, nyter i dag godt av åtte ekstra fridager i året, med mulighet for å få ytterligere seks dager dersom man blir enig om dette lokalt.

I den nye teksten som staten foreslår, er innledningen til punktet om seniorpolitiske tiltak beholdt. Her heter det blant annet at «seniorpolitiske tiltak er viktig for å få arbeidstakerne til å utsette sin fratreden».

I neste setning ønsker staten å endre retten til åtte dager fri fra å være en rettighet til å bli en mulighet: «... gis tjenestefri med lønn inntil åtte dager pr. kalenderår». Muligheten for å avtale inntil seks dager i tillegg, lokalt, er strøket fra teksten. I teorien kan man gå fra 14 ekstra fridager til ingen.

Også retten til å ta ut de ekstra fridagene i form av redusert arbeidstid, ønsker staten å fjerne.

Streikerett svekkes

Staten fortsetter presset på motpartene for å få lagt flest mulig avgjørelser ut i den enkelte virksomhet. Dette kommer blant annet til uttrykk i oversikten over hvor de lokale forhandlingene bør skje de neste to årene. Staten mener blant annet at Barneombudet, med sine 20 ansatte, har nødvendig erfaring og kompetanse for å gjennomføre slike forhandlinger.

I sitt andre krav holder staten døren åpen for å fordele deler av oppgjøret sentralt gjennom det nye systemet de skisserer. Samtidig har de i sitt første krav/tilbud signalisert at lønnstilleggene i sin helhet skal fordeles gjennom forhandlinger ute i virksomhetene.

LO Stat har tidligere gitt uttrykk for at dette både svekker retten til å streike og gjør det vanskeligere å få til en rettferdig fordeling.

Akkurat hva de tenker om forslagene som nå ligger på bordet, ønsker ikke LO Stat-leder Egil André Aas å si noe om så lenge forhandlingene pågår.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker heller ikke å gi kommentarer før forhandlingene er avsluttet.

Fristen for statsoppgjøret utløper ved midnatt, natt til 1. mai.

• LO Stat vil ha slutt på at lederne karrer til seg mest