Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

To år etter at staten fikk to ulike tariffavtaler, går LO Stat-leder Egil André Aas inn i sitt første hovedoppgjør. Det er mange baller i lufta før et slikt oppgjør, men det er én ting han er fast bestemt på:

– Vi ser at mange medlemmer i flere år bare har fått det generelle tillegget. Det betyr at mange har hatt en negativ utvikling i kjøpekrafta. Det kan jeg ikke leve med lenger, sier han.

• Statsansatte henger etter i lønnsutviklingen

Nekter å svekke streikeretten

De generelle tilleggene har kommet etter tøffe kamper med arbeidsgiver. Staten ville for eksempel bare ha lokale tillegg i åpningskravet sitt i forrige oppgjør. De lokale pottene har vært rekordstore de siste årene. Aas tror det er større rom for å få generelle tillegg sentralt i år, og han vil jobbe for at det meste bli fordelt sentralt.

I tillegg er han opptatt av at streikeretten, det største maktmiddelet fagforeninger og hovedsammenslutningene har, kan være truet.

– Vi kan heller ikke være med på utvanne streikeretten. Hvis alle fullmakter delegeres, og for mye av lønnstilleggene dyttes ut lokalt, gir man arbeidsgiver mer makt fordi man ikke kan streike på hvordan pengene fordeles. Balansen mellom sentralt og lokalt nivå når det gjelder fordeling er vi opptatt av å beholde, sier han.

Aas mener de to årene med to ulike avtaler har vært krevende. Han peker på at det er uoversiktelig med to lønnssystemer og at det er vanskelig å få statistikk over hvordan lønnsutviklingen har vært for medlemmer i de ulike forbundene og generelt på de to avtalene.

• Akademikerne vil dele ut alt lokalt – Ber likevel om generelle tillegg

Heller to avtaler enn én dårlig

Selv om det er kronglete med to avtaler, er Aas tydelig på at han heller vil dét enn å nærme seg Akademikernes avtale.

– Vi er fornøyde med det systemet vi har, det er fleksibelt nok til å gjøre hva både arbeidsgiver og vi vil. Det negative er at staten ikke er interessert i å vedlikeholde systemet, og da vil det på sikt råtne på rot, konstaterer han.

LO, YS og Unio står sammen i samme avtale, noe Aas mener er viktig.

– Vi snakker godt sammen, og mitt ønske er at vi sammen skal kunne jobbe sammen for å ivareta og videreutvikle vår avtale i oppgjøret. Prosessen med ny offentlig tjenesepensjon var veldig positiv, og jeg mener vi kan benytte samme oppskriften og gjennom en slik prosess finne gode løsninger som ivaretar alle på en positiv måte, sier han.

Det følger også en gulrot med å stå sammen: Den tariffavtalen med flest medlemmer er også den de uorganiserte er inne på. Dermed blir det noen ekstra penger å bruke på medlemmene i disse forbundene i de lokale oppgjørene.

Aas kommer uansett ikke til å gå med på vidtrekkende endringer i avtalesystemet.

– Vi kan ikke drive å flikke og gjøre grep som i utgangspunktet medfører det motsatte av intensjonene som lå til grunn for å se på lønns- og forhandlingssystemet. Nemlig at det blir meir arbeid og usikkerhet enn med den avtalen vi har. Derfor er det viktig, om vi skal lande noe i oppgjøret, at vi er 100 prosent sikre på kosekvensene av det vi gjør. Vi kan ikke ta de store grepene uten å ha kontroll på at det ikke gir negative konsekvenser. På sikt må vi evne å komme tilbake til én avtale, fastslår Aas.

• Disse streiker fra søndag, hvis ikke LO, YS og NHO blir enige. Se hele lista

Lederlønninger provoserer

Mens organisasjonene i offentlig sektor har fullgt frontfaget til punkt og prikke, er Aas mer bekymret over lønnsutviklingen til ledere i offentlig sektor. Topplederne i staten har fått store tillegg de siste årene. Dette kan ikke fortsette, mener Aas.

– Når den vanlige arbeidstakeren ser hvor mye lederne har karra til seg av potten i det siste, blir det reaksjoner. Vi kan ikke akseptere at vi får en ledelseslønnselite på bekostning av resten av de ansatte. Staten har et ansvar for å passe på at vi ikke havner der, sier han.

I fjor ble det også en negativ utvikling i forholdet mellom menn og kvinners lønn i staten. Dette mener Aas også må rettes opp.

Tallene fra fjorårets oppgjør viser også at de statsansatte fikk en dårligere lønnsvekst enn resten av samfunnet. Dét tar Aas med seg inn i forhandlingene.

– Staten kom dårligst ut i 2017, og det må så klart kompenseres for i år. Vi har over flere år vist moderasjon og gjennom dette tatt hensyn til den konkurranseutsatte industrien. Men nå peker de økonomiske pilene oppover, AS Norge går bedre, og da ligger alt til rette for å kunne gi alle de som har stått for jobben økt kjøpekraft, altså få litt mer å rutte med, sier Aas.

• Stortinget sier nei til lønnstak for ledere i staten

Forhandler først, mekling eventuelt i mai

Lønnsoppgjøret i staten starter 5. april, da kravene overleveres. Forhandlingsfristen er 1. mai, og om det blir mekling er det vanlig å ha frist i siste del av mai. Aas skal prøve å bli enig med staten i forhandlingene:

– Det hadde vært vært meget bra med en forhandlingsløsning før vi kommer til mai måned, det er målet når vi nå starter 5. april. Selv om jeg vet det at det ikke blir så enkelt, sier han.

• Stusser du på ordene? Sjekk tariffleksikonet for svar