Nina Hanssen (tekst og foto)

I dag og i morgen er rundt 70 NTL-tillitsvalgte samlet på OsloMet for å skolere seg opp og oppdatere seg om hva som kan skje hvis det kommer et forslag om at høyere utdanning sektoren skal drives etter foretaksmodell.

Regjeringen har i Jeløya-erklæringen sagt at de skal gjennomføre en såkalt mulighetsstudie som skal utrede om sektoren kan sikres utvidet autonomi ved at de organiseres som foretak. Sist gang dette ble foreslått spilte NTL er aktiv rolle for å stanse dette. Den gang ble statsråd Kristin Clemets forslag slått tilbake med protester fra mange tusen studenter, ansatte og fra fagforeningene.

Kjersti Barsok, 1. nestleder i NTL, var tydelig i dag på NTL vil kjempe for fortsatt lik rett til utdanning, god studiefinansiering og faglig frihet.

– Vi sier klart nei til å gå fra forskning til faktura og vil ikke flytte makta fra politikere til styrene. Vi vil ta kampen og debatten hvis dette kommer opp igjen fra regjeringen, sa Barsok da hun innledet i dag.

• NTL-tillitsvalgte advarer mot trend der avhørsmetoder brukes i arbeidsmiljøsaker

Forslaget kom fra sektoren selv

Statssekretær Rebekka Borsch (V) i Kunnskapsdepartementet bekreftet at man skal gjennomføre et mulighetsstudie, men at dette kom inn som et forslag fra sektoren selv.

– Vi er opptatt av å sikre demokratiet og et opplyst folkestyre og ønsker å ha ansatte som skal fritt delta i samfunnsdebatten, tørre å utfordre vedtatte sannheter og snakke makten midt imot, sa hun.

– Jeg kan forsikre dere om at regjeringen ikke har intensjoner om å kneble høyskolene og universitetene slik vi har sett i andre deler av verden, også i Europa, sa hun.

Borsch sa at det er satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe videre med dette. Men hun sa også at ønsket om å gjøre dette studiet om hvilke muligheter som ligger i sektoren kom fra sektoren selv.

– Vi har ikke konkludert at foretaksmodellen er den eneste rette, men ifølge noen kan dette kanskje gjøre det lettere å utvikle campuser. Kanskje er det andre modeller også, og det vil ta lang tid å utrede dette. Det blir ikke færre endringer, men flere endringer i tiden som kommer der livslang læring er viktig for det nye arbeidslivet, sa hun.

Statssekretæren kunne ikke utdype mer om dette men lovte at hun skulle komme tilbake når hun hadde noe mer konkret å si.

Fersk De Faktor rapport om foretak i UH-sektoren

For å redegjøre om situasjonen har De Facto utarbeidet en ny rapport på oppdrag for NTL NTNU. Denne ble presentert av Roar Eilertsen på konferansen. Han minnet om at ideen om å organisere sektoren som foretak ikke er ny.

– Både i Mjøs-utvalget i 2000 og i Ryssdalsutvalget i 2003 var spørsmålet oppe til drøfting. Dessuten har vi erfaring fra når man innførte foretaksmodellen i helsesektoren. Jeg mener det er grunn til å frykte at foretak i UH-sektoren vil bringe med seg mye av det samme. Kanskje vi utviklingen gå i retning av mindre politikerinnflytelse, og mer makt til eksterne oppnevnte styrer som er mer lønnsomhetsfokusert. Jeg tenker det kan gå mot mindre demokrati og mer vekt på hva som lønner seg og ikke, og et press på de ansattes lønns- og arbeidsvilkår og pensjonsordninger.

• Anbefaler NTL-medlemmene å stemme ja til forslaget om ny tjenestepensjon

Flere av NTL-erne tok opp spørsmålene om fri forskning, faglig frihet og konsekvensene for de ansatte. For hvis UH-sektoren tas ut av forvaltningen og institusjonene gjøres til selvstendige rettsobjekter, så vil ikke de ansatte lenger være statsansatte. Kjersti Barsok sier at NTL vil at faglig frihet skal være grunnsteinen i styringen av forskning og utdanning.

– Vi opplever nok engang at regjeringen ønsker mer markedstilpasning av utdanningssystemet. En foretaksmodell som flytter makta fra politikerne til marked gir ikke økt frihet. Det gjenspeiler først og fremst en blind tro på at konkurranse og private løsninger er svaret på alt. Dette er ikke NTL enig i, gjentok Barsok.

Roar Eilertsen i De Facto tror også at en foretaksorganissering kan bety mer press mot at instiutusjonene må «jakte på frie midler» og sterkere fokus på økonomisk resultat.

– Mer fristiling kan bety mer fokus til å outsource eiendomsdrift, vedlikehold, regnskap og ulike servicefunskjoner. Det vil bety oppsplitting av arbeidstakerkollektiver, mindre fagforeningsmakt og dårligere lønns- og arbeidsvilkår, sier han.

Ifølge han var forslaget om foretaksmodell i UH-sektoren et dårlig forslag i 2003 og er det også i 2018. Han gir honnør til NTL for å ta en grundig debatt om dette nå og sette i gang med å skolere og mobilisere medlemmer.

NTL må ta ledertrøya igjen

Mangeårig NTL-tillitsvalgt Torill Nustad fra Universitetet i Tromsø håper nå at NTL igjen skal ta en lederrolle i en ny protest mot et nytt forslag om foretak.

– Vi må mobilisere og få opp engasjementet på institusjonene lokalt og på hver arbeidsplass slik vi gjorde forrige gang. Kanskje vi også skal samarbeide med for eksempel Forskerforbundet, sa hun.

I tillegg er det viktig at også både NTL sentralt og LO er med. Arvid Ellingsen i LO synes også det var en ide å samarbeide med andre i denne kampen.

- Hva med å mobilisere alle rektorer igjen? Spurte han.

Leder Lone Lunemann Jørgensen i NTL Ung mener det også er viktig å lytte til studentene ved institusjonene.

• Sahar Azari (31) slutter som leder i NTL Ung