HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Hovedtillitsvalgt for Domstolene i NTL, Lena Grønstad, er bekymret for at regjeringens kommisjon vil følge føringene fra Domstolsadministrasjonen, og legge ned minst 75 prosent av dagens tingretter.

ph

– Domstolsadministrasjonen har kun fokus på effektivisering. Nærhet til publikum og kvaliteten på arbeidet kommer i andre rekke slik vi ser det. For oss som representerer saksbehandlere og administrativt ansatte i domstolene, er vi bekymret for at kvaliteten på arbeidet til domstolene vil gå ned. Det er ingen tvil om at det er mange i distriktene som vil få et betydelig dårligere tilbud enn i dag om det går den veien det nå ser ut til, med betydelig reduksjon av domstoler, sier Lena Grønstad til FriFagbevegelse.

– I dag har domstolene høy tillit blant befolkningen. Men hvis det går mot stengte dører og en sentralisering av telefontjenesten, slik vi har sett hos blant annet Nav, er vi redd for at denne tilliten vil bli svekket, legger hun til.

Saken fortsetter under bildet.

Hovedtillitsvalgt for Domstolene i NTL, Lena Grønstad.

Fredrik Olastuen

Blir 10 til 15

I 2017 satte regjeringen ned en kommisjon som skal utrede framtiden for norske domstoler. Det går klart fram av mandatet at det skal bli færre domstoler. I dag er det 60 tingretter og 34 jordskifteretter.

1. oktober skal det legges fram en delrapport som skal handle om struktur, og hvilke domstoler som skal legges ned. Lekkasjer sier at det kan bli langt færre domstoler i framtiden, kanskje helt ned i 10 til 15 tingretter. Hvert fylke kan få maksimalt to tingretter. Spesielt i Nord-Norge vil det få store konsekvenser for reisetiden.

Justispolitisk talsperson i Senterpartiet, Emilie Enger Mehl, reiste saken på Senterpartiets landsmøte.

– Prosessen er uryddig og uakseptabel. Det fremstår som en skinnprosess. De har begynt forberedelsene til nedleggelse for lenge siden helt uten demokratisk forankring, mener Emilie Enger Mehl.

Peter Frølich (H), nestleder i Stortingets justiskomité, sier at det i dette tilfellet er domstolene selv som har ønsket endringer.

– Å gjøre dette til et spørsmål om sentralisering blir feil. Det handler om at det må være flere enn bare én eller to dommere i en domstol. Det handler om grunnleggende rettssikkerhet og folks tillit til den dømmende makt, påpeker han overfor FriFagbevegelse.

– Det er for tidlig å slå fast hvor store omstillingene blir. Men endringene kommer, og det skjer på overtid. Det er ikke mine ord, de kommer fra ledelsen i domstolene, understreker Frølich.

ph

Har startet prosessen

Medlemmene av utvalget holder kortene tett til brystet. Men prosessen har allerede startet. Regjeringen har allerede besluttet å regionalisere behandlingen av barnesaker. En stor del av sakene som behandles i rettssystemet er sivile saker. Halvparten av de sivile sakene omhandler barn. Det betyr at det ikke vil være grunnlag nok for domstoler som ikke kan behandle sivile sak som omhandler barn.

Kilder FriFagbevegelse har snakket med mener dette er en hastesak for regjeringen, som skal avgjøres i god tid før stortingsvalget i 2021.

Lena Grønstad har også fått med seg uttalelsen fra Høyre-politiker Frølich.

– Dette er en sak som virkelig berører det vi er opptatte av om dagen, men som vi føler frustrasjon over at mange politikere ikke har fått med seg eller er interessert i. Derfor er vi veldig glade for at Mehl fra Senterpartiet belyste dette, ikke minst med så tydelige ord. Vi har lenge vært fortvilet fordi dette ikke har vært en sak høyt oppe på agendaen for politikerne, sier Grønstad.

ph

– Når det kommer til jordskifterettene, er vi imot at disse skal innlemmes som en del av tingretten. Vi er også her bekymret for at brukerne av jordskifterettene vil få et betydelig dårligere tilbud enn de har i dag. Det kan også være sannsynlig at den pressede ressurssituasjonen i domstolene vil gjøre at jordskiftesakene vil nedprioriteres for mer «aktuelle» saker. Må en velge mellom en overgrepssak og en jordskiftesak, er det ikke vanskelig å tenke seg hvilke som må gå først når ressursene er små. Jordskiftesakene er ofte store saker med mange parter som er avhengig av råd og veiledning fra jordskifterettene, mener Grønstad.