FAGBEVEGELSEN: Einar Gerhardsen satte sin lit til at fagbevegelsen ville vise politikerne hvilken vei det var nødvendig å gå for å møte nye utfordringer. Her taler han 1. mai på Youngstorget.
. Foto: Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens Arkiv.
Debatt:
«Har fagbevegelsen mistet sine visjoner?»
Verden står overfor en rekke utfordringer: finanskrisa, klima- og miljøkrisa, arbeidsledighet, press på velferdssystemer og ansattes arbeidsforhold. Alle disse problemene kan ledes tilbake til det økonomiske systemet.
Det er mange tegn i tiden på økt motstand mot dagens system. Skolestreik for klimaet og Extinction Rebellion er de tydeligste eksemplene på dette skiftet, men det finnes en rekke mindre grupperinger som drar i samme retning, for eksempel klimarettighetsbevegelsen, Verdens Sosiale Forum, Degrowth-bevegelsen, Transition towns, urfolksorganisasjoner, med flere. Samtidig mener stadig flere økonomer og samfunnskritikere at vi må tenke nytt om økonomi, inkludert å revurdere vår vekstbaserte økonomiske modell og dens mål.
Felles for de ulike nye ideene er erkjennelsen av at veien vi er inne på, umulig kan fortsette. Kombinasjonen av klimaendringer, tap av biologisk mangfold, overbeskatning av ressurser i havet, forringelse av jordsmonnet og økende mengder fremmedstoffer i naturen gjør at vi er i ferd med å undergrave vårt eget eksistensgrunnlag. Den rådende samfunnsmodellen fører imidlertid ikke bare til rovdrift på naturen, men også på mennesker. Modellen har sosiale bieffekter som ensomhet, utbrenthet og arbeidsledighet, følelsen av fremmedgjorthet og meningsløshet, og stadig flere mennesker som sliter med depresjon og psykiske lidelser.
Utfordringen vi står overfor er nært knyttet sammen og må ses i sammenheng. Spørsmålet blir hvordan vi kan utvikle inkluderende samfunn som muliggjør gode og meningsfylte liv for alle uten å ødelegge naturmiljøet.
Men hvor er fagbevegelsen opp i alt dette? Den som en gang gikk i bresjen for fellesskapstenking og solidaritet, og som forsynte samfunnet med visjoner for en radikalt annerledes framtid basert på samarbeid og fellesskap. Som jobbet for at folk skulle få oppfylt grunnleggende behov og ha økonomisk trygghet, for dermed å kunne være frie individer, selv innenfor lønnsarbeidets rammer.
Visjonære trender i tiden handler om nye økonomiske forretningsmodeller (f.eks. arbeidereide bedrifter), matkooperativer, boligbyggerlag med fellesarealer, delingsordninger og bytteringer. Mange av disse initiativene har likheter med tidligere tiders ordninger innenfor fagbevegelsen, uten at den er med å diskutere disse i dag. Fagbevegelsen er blitt en reformistisk bevegelse, først og fremst opptatt av full sysselsetting og av å øke arbeidernes andel av den økonomiske veksten, og støtter enhver økonomisk politikk som kan få økonomien til å vokse.
Tidligere Ap-politiker Torbjørn Berntsen tok nylig et oppgjør med vekstfokuset og den evige økningen av levekårene, i et intervju med FriFagbevegelse. Han påpekte det meningsløse i stadig å ønske seg mer når man «ikke får igjen lokket på brødboksen engang». Berntsens kritikk av fagbevegelsen var nådeløs: «Her har ikke fagbevegelsen greid å omdefinere rollen sin til den tida vi lever i og de utfordringene vi står overfor i dag».
Men forbruksvekst var allerede et tema i 1975, i et intervju Erik Damman gjorde med Einar Gerhardsen for Framtiden i Våre Henders (FIVH) organ Ny Livsstil. I intervjuet uttrykte Gerhardsen støtte til FIVHs tanker om internasjonal solidaritet og begrenset forbruk. På spørsmålet om hva man kunne gjøre for å få mer interesse for disse spørsmål blant politikere og myndigheter, satte han sin lit til fagbevegelsen. Samtidig uttrykte han at det må ta tid: «Dette er nye tanker som trenger tid for å modnes. Det er en prosess vi må igjennom.»
Men hvor lang tid trenger fagbevegelsen?
De rikestes livsstil er ofte bestemmende for hva andre ønsker seg. Folk ser alltid til dem som har mest. Det er særlig vanskelig å være barn når andre har mer. Slik skapes misnøye på tross av en situasjon man kunne vært tilfreds med.
Men nettopp derfor trenger vi at noen løfter blikket. Tenk om vi kunne pålegge oss selv - kollektivt - en reduksjon i materiell velstand! Det ville bli så mye lettere, sosialt sett, å leve mer miljøvennlig, fordi samfunnets normer for akseptabel levestandard ville endres. Og mange kunne bli kvitt den skammen som føles av de som har mye mindre enn samfunnet for øvrig.
Siden forbruksnivå har en miljøeffekt, og noens forbruk rammer andres livsbetingelser, kan det imidlertid ikke være helt frivillig å begrense seg. I et samfunn hvor vi virkelig tar innover oss i hvilken grad våre moderne industrielle økonomier ødelegger naturen, vil det også være naturlig å snakke om maksimumsgrenser for inntekt og eiendom. Fagbevegelsen har alltid vært flinke til å løfte de nederst på inntektsstigen. Men kanskje er tiden kommet for å gjøre det motsatte?
Bevegelsen som jobber for en sosial-økologisk transformasjon er helt klar på at miljøpolitikk må gjennomføres på en rettferdig måte, der økonomisk ulikhet tas på alvor og især de svakeste i samfunnet beskyttes. To ting er i så måte viktig: dekking av minimumsbehov og omdefinering av arbeid.
Jobbgaranti og borgerlønn er blant ideene som diskuteres for å gi alle samfunnsborgere et minimum av inntekt. I Norge har vi fortsatt et ganske godt økonomisk sikkerhetsnett for de som blir arbeidsledige eller uføre, og utfordringen er først og fremst å unngå stigmatisering av disse gruppene. Det kunne man langt på vei klare ved å begynne å tenke nytt omkring lønnsarbeidets rolle i våre liv og ved deling av arbeid. I dagens samfunn er menneskers identitet og verdi sterkt knyttet opp til jobben de har. Men hva om vi deler på det lønnsarbeidet som finnes og går ned til halv jobbuke? Da ville vi ha mer tid til barna, til annet omsorgsarbeid, til å snakke med naboen, og til å delta i politisk liv og på dugnader i nabolaget. Det er jo ikke slik at det er mangel på oppgaver rundt oss som «noen» burde gjøre. På denne måten kan pendlebehovet bli mindre, vi kan få tid til å ta bedre vare på helsa vår, og kanskje til og med dyrke litt egen mat i hagen, i parsellen eller på balkongen. Hverdagen ville bli mindre rutinepreget og vi kunne få brukt flere sider av oss selv.
Alt dette burde vel, i alle fall i prinsippet, appellere til fagbevegelsen?
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin
Ikke mas om at jeg skal føde flere barn for å sikre din alderdom
Knut Viggen