Hanne Kullerud Nielsen

hanne@lomedia.no

Den gamle sluggeren entret podiet på Fellesforbundets landsmøte til stående ovasjoner. Arbeidsmiljølovens far, som også har begge beina solid plantet i både Fellesforbundet og Arbeiderpartiet, var invitert til sine egne for å innlede om bedriftsdemokrati.

p

Miljøet, fagbevegelsen, partiet

En time tidligere fikk Magasinet for fagorganiserte en prat med ham om miljø, om fagbevegelsen og om Arbeiderpartiet.

Den tidligere miljøvernministeren synes det er flott at ungdommen blir dratt med i miljøspørsmål som de kanskje ikke hadde blitt uten Greta Thunberg.

– Men jeg satt og så på tv-serien om Einar Gerhardsen her om kvelden. Der var det noen valgplakater fra mellomkrigstida med digre fabrikkpiper som spydde ut fæl røyk. Jeg tenkte på hennes utsagn: «How dare you» og tenkte: Einar, åssen kunne du finne på noe sånt. Men det ligger en historisk prosess der som vi ikke må glemme. Hvordan hadde det stått til her henne uten industrireisningen? Vi visste jo ikke så mye om forurensning den gangen. Det kom opp først i 1980-åra, med Brundtland-kommisjonen, påpeker han.

Som rørlegger og senere tillitsmann og politiker fikk han med seg hele oljereisa. Han jobbet på Akers Mek. Verksted i Oslo der Ocean Viking ble bygd, plattformen som fant den første olja i Nordsjøen lille julaften i 1969. Så kom Berntsen til Stortinget og Industrikomiteen der han var med på å lage de ti oljebudene, etablere Statoil og Oljedirektoratet.

– Da var kravene «Olje og gass i land i Norge», og først i køen gikk SV, ler han. – Ja, tidene forandrer seg.

Norskerenna var for djup for å legge rør til Norge fra Ekofisk, dermed ble det ilandføring av gass i Emden i Tyskland og olje i TeeSide i Skottland.

Oljealderen er over

Men uansett hvordan du vrir og vender på dette, så fører brenning av fossile brensler til utslipp av klimagasser, påpeker Berntsen, og legger til at problemet selvsagt er at det er knyttet mange arbeidsplasser til petroleumsvirksomheten. – Men vi kan ikke holde på med dette i all evighet. Det er ingen tvil om at olja er på vei inn i «Indian Summer». Vi kan ikke gjøre som strutsen og stikke hodet langt pokker i vold ned i sanda, sier han.

Da Thorbjørn Berntsen jobba på Aker, så var det skipsbygging rundt hele Oslofjorden. Det var 10–11 skipsbyggerier. Alt er nå borte.

– Men det går seg til. Det har det gjort bestandig. Dette er bare et eksempel på prosesser som går sin gang.

Like mye uro da

Det var like mye uro den gangen på endringene som kom, mener han. Selv var han havna på Stortinget, og fikk besøk av tillitsvalgte som ville ha hjelp til å skaffe kontrakter. Men det var ikke lenger noen etterspørsel, og skip og plattformer var blitt så store at de fikk ikke plass på disse verftene. Utviklinga bare skjedde, mener han.

– Det endte med mye førtidspensjonering blant gutta. Mange begynte på jernbaneverkstedet på Grorud, og noen fikk jobb andre steder. Det er klart at det var et problem, sier Berntsen.

Nå har han landet på at det ikke skal letes etter mer olje. Den tida er over. Nye industriarbeidsplasser er ikke hyllevare, men han er trygg på at med tiden kommer det til å løse seg.

«Et flagrende ullteppe»

Han fnyser av moteordet «grønt skifte», som han mener er like innholdsløst som et flagrende ullteppe. Folk kaster ordet ut av seg uten å legge noe innhold i det, mener han.

– Jeg har jo drevet med grønt skifte i hele mitt politiske liv. Nå er det 140 bedrifter i Norge som samler inn farlig avfall. Det er de som er det grønne skiftet. De har drevet på med det i årevis!

Og han er klar om det han tenker av politikk akkurat nå:

– Jeg har for lengst mistet trua på det derre «økonomisk-vekst-samfunnet». Vi har drekki og eti nok! Kloden har ikke ressurser nok til at alle skal få det som oss!

Må omdefinere rollen

Han ser at fagbevegelsen har sine tradisjoner, og er til for å skape bedre levekår for folk. Men slutter det noen gang?

– Hele opplegget går ut på å få mer i påsan. Kjøpe mer, bruke, kaste, fortere og fortere. Er det noen mening i dette? Da det var tomt i brødboksen var det mening. Men er det noen mening når du faen ikke får igjen lokket på brødboksen engang?

Her har ikke fagbevegelsen greid å omdefinere rollen sin til den tida vi lever i og de utfordringene vi står overfor i dag, mener han og siterer Trygve Bratteli som spurte: Hva er bortenfor velferdsstaten?

Berntsen sier han ikke har svaret, men svarer likevel: – Vi må finne en annen måte å innrette oss på enn bare økonomisk vekst.

Dersom drivkreftene i økonomien er sånn at vi må ha vekst, men at veksten må være grønn for å unngå miljøproblemer, så kan vi ta halvparten av veksten og bruke den innenlands for å bygge samfunnet, og den andre må vi gi bort til en annen del av verden, sier Thorbjørn Berntsen.

Han tror ikke rettferdig fordeling kan oppnås bare gjennom frivillige forhandlinger. Det må noen politiske grep til, noe som da vil bryte inn i hele den norske modellen.

Senterpartiet traff tida

– Trygve Slagsvold Vedum reiste rundt i valgkampen og hadde en del eksempler som folk kjente seg igjen i, som politireformen, flystasjonen på Andøya, lærerutdanninga på Nesna, sykehuset i Sandnessjøen. Symbolsaker som han utnytta i rett tid, og valgresultatet ble som det ble, kommenterer han.

– For to ting må være på plass for folk: Akuttberedskap og fødetilbudet må være innenfor rekkevidde på kort tid. Det må være sånn at folk føler seg trygge. Vi kan ikke ha tre timer til sånne tilbud, sier Berntsen. Og innrømmer at det nå er tvil om at foretaksmodellen var en god modell, og at Ap hadde ansvaret for den, med Gudmund Hernes som helseminister.

For å reise kjerringa for partiet, så er han enig med den samme Hernes som nylig har sagt at det nye Arbeiderpartiet må ha mer av det gamle. At profilen blir tydeligere.

– Om det var opp til meg, så ville jeg dreid over til å stille spørsmål om forbrukersamfunnet. Er forbrukersamfunnet politikkens endelige mål? Hvem skal forbruke? Og fordelingspolitikken. Fattige og rike.

For EØS

Han står på partiet og Jørn Eggums side i EØS-saken. Det er ikke flertall for utmelding nå, påpeker han.

– Jeg satt jo i regjeringa da vi fikk EØS-avtalen. Den inneholder så mye. De siste sju-åtte årene er det jo Erna Solberg som har ansvar for å ikke utnytte handlingsrommet.

Hard EØS-debatt på Fellesforbundets landsmøte her

Men hvilke saker innafor handlingsrommet er det vi kan gjøre noe med?

– Vi får bli flinkere til å hente fram disse tingene og bruke dem, og gjøre noe med dem. Vi kan lage dokument 8-forslag og vise at vi gjør noe, selv om de kan bli stremt ned i Stortinget. Da viser vi at vi gjør noe!

Går ikke helt hjem

– Bør Arbeiderpartiet få nye ledelse?

– Jeg sier ikke et eneste bedritent ord om Jonas. Vi har valgt den ledelsen og den må vi backe opp. Jonas står på, men vi må bare konstatere at han ikke går helt hjem. Men vi kjører på så godt vi kan fram til neste landsmøte, sier Thorbjørn Berntsen.

På vårt spørsmål om Raymond Johansen kunne vært et alternativ, svarer han:

– Raymond er en kjempegutt, han. Men jeg vil ikke lansere noen kandidater. Vi må først være ærlige mot oss sjøl, så ser vi hva som skjer, sier Thorbjørn Berntsen før han forlater intervjuet.

Så går 84-åringen og holder et kvarters innlegg på Fellesforbundets landsmøte, hvor han rakk å både sitere Marx og Mao, og kvittere ut gode historier fra arbeidsplassen på Akers Mek.

Til stor jubel fra landsmøtet.