Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Dette blir grundig dokumentert av en arbeidsgruppe som har utredet spørsmålet. Nå lover regjeringen snarlig kutt i gebyrene, spesielt for små ubetalte regninger. Det er snakk om å spare inn store beløp, halvere bransjens inntekter fra nær fire til to milliarder kroner. Inkassobransjen varsler konkurser i kjølvannet av de anbefalte innstrammingene.

– Det er ingen tvil om at lønnsomheten i denne bransjen er altfor høy, sier statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Justisdepartementet. Han mener det er viktig å få en bedre balanse mellom bransjens og forbrukernes interesser. Statssekretæren viser til at det er en samstemt oppfatning om dette, både til venstre og høyre i det politiske landskapet. Han hevder at det er lettest å gjøre noe med gebyrene knyttet til småkrav.

Følg oss på Facebook

I arbeidsgruppens rapport kan vi lese at fem inkassoselskaper har en driftsmargin på mellom 50 og 70 prosent, mens 13 selskaper har en margin på mellom 30 og 50 prosent. På denne bakgrunn foreslås det kraftige kutt i nivået på salærene, altså gebyrene som kommer i tillegg til regningen som kreves innbetalt. I dag kreves det 700 kroner i salær for å kreve inn en regning på under 500 kroner. I det nye forslaget blir dette salæret på 280 kroner. Tilsvarende er det 11.200 kroner for beløp på over 250.000 kroner, mens det nye salæret for slike beløp foreslås satt til 11.060 kroner. Det anbefales videre å halvere purregebyret som kommuner og offentlige etater kan legge på ubetalte regninger.

Arbeidsgruppen konkluderer med at automatisering og effektivisering i innkrevingen har gjort at inkassoselskapene har fått «en betydelig høyere fortjeneste enn det de var tiltenkt». Salærene synes å være «uforholdsmessig høye, både i forhold til kravenes størrelse og kostnadene ved inndrivingen», som det heter i forslaget til ny inkassolov. Rene ord for pengene, bokstavelig talt.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Det hører med til bildet at inkassoselskapene synes å være i en slags allianse med bankene som yter forbrukslån. Samtidig er det et faktum at gjeldsveksten er stor i det norske samfunnet. Spesielt bekymringsfullt er det at mange havner i gjeldsfelle med store forbrukslån. Det blir fort i en vond spiral drevet av høye inkassogebyr.

Nå skal riktignok de foreslåtte endringene først sendes på høring, men skjevheten i systemet er allerede avdekket og godt dokumentert. Inkassosalærene skal stå i stil med kostnadene ved innkrevingen. Det er ikke tilfellet i dag. Derfor er det på høy tid at politikerne skjærer gjennom. Inkassoselskapene må skjerpe seg, innrette seg etter en ny hverdag og sette tæring etter næring. Vår sympati er på ofrenes side.