JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Det ligger godt an til et kompromiss om lakseskatt, i form av en arealavgift.

Det ligger godt an til et kompromiss om lakseskatt, i form av en arealavgift.

Håvard Sæbø

Kommentar:

«Kompromiss om lakseskatt»

Dragkampen om skattlegging av lakseoppdrett fortsetter.
17.01.2020
14:00
17.01.2020 10:49

kjell.werner@anb.no

Nå har store deler av bransjen lansert et kompromiss som har stor mulighet til å bli en realitet. Flertallet i et ekspertutvalg anbefalte før jul at det innføres en grunnrenteskatt på havbruk. Allerede i fjor vår vendte tre av regjeringspartiene tommelen ned for ideen om en lakseskatt i form av grunnrente. Det er heller ikke flertall for dette på Stortinget. På den annen side synes gjeldende skatteregime for oppdrett å være for svakt.

På denne bakgrunn har Sjømat Norge, Norsk Industri og nettverket for fjord- og kystkommuner lansert et kompromiss. Arealavgift for havbruk skisseres nå som en løsning. Å sitte stille i båten var ingen farbar vei. NHO-foreningene Sjømat Norge og Norsk Industri har derfor snudd og godtar nå en «moderat arealleie» basert på den aktuelle produksjonen av laks og ørret. Denne avgiften skal komme på toppen av dagens ordning med innbetaling til et havbruksfond. 70 prosent av inntektene til dette fondet kommer i dag de aktuelle kommunene til gode. 10 prosent går til fylkene mens staten får 20 prosent.

Følg oss på Facebook

Debatten om lakseskatt er preget av at de store oppdrettsselskapene gjør det svært godt økonomisk. Derfor mener mange at det ikke er mer enn rett og rimelig at laksebaronene «tas» hardere, og da gjennom en såkalt grunnrenteskatt. Her trekkes det paralleller til både vannkraften og oljevirksomheten. Men denne sammenlikningen halter. For vannkraftens del dreier det om å hente ut en energi, som så kan selges i form av elektrisk kraft. Oljen er en tilsvarende ressurs. Ved oppdrett av laks og ørret er det derimot snakk om å låne et område i havet. Oppdrettselskapene betaler selv for innsatsvarene yngel og fôr. Og oppdrett er en internasjonal næring som lett kan flytte til land med bedre rammebetingelser.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

På den annen side er det et faktum at oppdrett påvirker havet, spesielt lokalt. Og det er begrenset hvor mange oppdrettsanlegg det er plass til. Derfor er det ikke mer enn rett og rimelig at vertskommunene får ta del i verdiskapningen som skapes lokalt. En grunnrenteskatt er en dårlig løsning, for den vil gå rett til statskassa. Ordningen med havbruksfond, der inntektene kommer fra salg av konsesjoner, bør videreutvikles til å bli et reelt fond. I tillegg bør det innføres en ikke ubetydelig arealavgift basert på produsert volum.

SV har lenge ivret for en arealavgift, og Senterpartiet tenker i samme baner. For Høyre, KrF og Venstre kan en slik avgift muligens bli et spiselig kompromiss. Det er å håpe at Arbeiderpartiet så vel som LO biter på den samme fiskekroken. Det er håp i hengende snøre.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
17.01.2020
14:00
17.01.2020 10:49