LO-sekretær Rita Lekang

Likestillingsloven har betydd mye for likestilling. Den har lagt normen for likestillingsarbeidet i Norge. Likevel er 30 år med likestillingslov ikke lang tid, og jeg tror at den største likestillingsutfordringen blir å kjempe for det vi har oppnådd - for Likestillingsloven – for likestillingsinstitusjonene, for kvinners og menns likestilling, men mot myten om at vi har et likestilt samfunn.

Er LO tilfreds med den loven vi har i dag, eller er det områder hvor den burde vært endret?

LO er stort sett fornøyde med loven, men vi har påpekt at vi ønsker spesielt to endringer. Det første er at loven generelt må gis mer sanksjonsmuligheter. Det er for lite muligheter til å ilegge sanksjoner til dem som bryter loven i dag. Det andre er at LO ønsker at § 21; Representasjon av begge kjønn i alle offentlige utvalg med videre også skal omfatte private virksomheter og frivillige organisasjoner.

På hvilke områder mener LO at kvinnene i dag ikke er likestilt?

Det er vel mange områder vi ikke er likestilte på, men den største utfordringen er å få likestilling i arbeidslivet. Spesielt det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og forskjellene i verdivurdering av typiske kvinneyrker og mannsyrker er en stor utfordring. Mye henger sammen med manglende likestilling i hjem og omsorg, som tvinger fram en løsning i familien med at den lavest lønte må gå ned i stilling for å klare tidspresset. Derfor har vi for mye deltid blant kvinner og mangler økonomisk uavhengighet for alle. Ulikelønn er en sammensatt utfordring som griper om alt fra kjønnssosialisering, verdivurdering, omsorg, lovverk, håndheving og straffeutmåling, velferdsordninger, utdanning, helsepolitikk og likestilling i hjemmet.

Undertrykking av kvinner er noe vi i stor grad forbinder med innvandrermiljøer. Debatten om hijab er bare ett eksempel. Hvordan kan fagbevegelsen bidra til at innvandrerkvinnene likestilles?

Hvorfor forbinder vi bare undertrykking med innvandrerkvinner? Det er også mange etniske norske kvinner som blir undertrykket, selv om det ikke gjelder hijab, men på mange andre områder. Fagbevegelsen har lenge vært opptatt av likestilling, både når det gjelder innvandrerkvinner og etnisk norske kvinner (og menn). Det som er viktig for oss er at alle innvandrerkvinner må få norskopplæring og få mulighet til å komme i arbeid. LO mener at kun på denne måten vil de kunne bli integrert i det norske samfunnet. Det er her vi danner nettverk, det er her vi har kulturutveksling i praksis og det er i arbeidslivet vi får økonomisk uavhengighet. Det bør kanskje i noen tilfeller brukes positiv særbehandling for enkelte grupper av innvandrerkvinner?

LO-Aktuelt nr. 5/2009