Arbeidsgivere bryter loven
Elektroniske kjørebøker skal kun tas i bruk etter grundige drøftinger mellom arbeidsgivere og ansatte. Det står i arbeidsmiljøloven, men det er det få arbeidsgivere som tar hensyn til.
csd@lomedia.no
Flåtestyring, GPS og elektroniske kjørebøker blir mer og mer vanlig i dagens arbeidsliv. Disse verktøyene blir mer og mer vanlig i bransjer der tjenestebiler blir brukt. Argumentene for å ta dem i bruk har vært at de skal føre til bedre arbeidsflyt, og gjøre timeføring og faktureringer enklere.
– Disse verktøyene lagrer dataen over hvor man er, når man starter turen, hvor man kjører, hvem man er på oppdrag hos, og hvor bilen står parkert, sier Ove Skåra, informasjonsdirektør i Datatilsynet under dagens eforvaltningskonferanser. Han sier at denne informasjonen er fin for eksempel ved planlegging av kjøreruter for buss eller annen transport. I andre tilfeller kan systemet virke som en sikkerhet for sjåføren hvis noe skulle skje med kjøretøyet.
– Ved det siste tilfellet kan man spore opp kjøretøyet nettopp på grunn av den elektroniske kjøreboka, sier Skåra.
Samtidig ser Skåra at dataene kan misbrukes på det sterkeste.
Skal drøfte
Informasjonsdirektøren viser til flere saker der arbeidsgiver har brukt informasjonen mot de ansatte. Blant annet trekker han frem en sak fra i fjor, der en ansatt i et renovasjonsselskap i Nord-Troms ble truet med sparken fordi arbeidsgiver mente han hadde tatt for lange pauser. På samme tid hadde Datatilsynet flere lignende saker gående der arbeidsgivere overvåket sine ansatte via GPS-sendere. Det kan de imidlertid ikke gjøre. Arbeidsmiljøloven har klare retningslinjer for hvordan disse verktøyene skal brukes, og en bedrift kan ikke bare gå til anskaffelse av disse fordi ledelsen ønsker det. I § 9-2 står det at «arbeidsgiver plikter så tidlig som mulig å drøfte behov, utforming, gjennomføring og vesentlig endring av kontrolltiltak i virksomheten med arbeidstakernes tillitsvalgte.» Skara legger til at arbeidsgiver må ta hensyn til personopplysningsloven, og at informasjon som lagres gjennom flåtestyring ikke uten videre kan benyttes av ledelsen.
– Det er svært viktig at både arbeidsgivere og de tillitsvalgte blir enige om klare retningslinjer for hvordan systemet skal brukes og at dette gjøres skriftlig. Det er minst like viktig å ha retningslinjer for hvordan det ikke skal brukes, slår Skåra fast.
– Vi vet det skjer
Forbundssekretær i EL & IT Forbundet, Henning Solhaug, har over lengre tid gjort undersøkelser knyttet til bruken av flåtestyring og elektroniske kjørebøker. Han forteller at mange medlemmer har fått systemet levert over bordet av arbeidsgiver, med beskjed om å ta det i bruk. Dette har skjedd uten noen form for informasjon i forkant, og uten at de ansatte har fått være med på avgjørelsen om hvordan systemet skal brukes.
– Det er i disse situasjonene vi får konflikter. Systemet kan brukes direkte som overvåkning av de ansatte. Og dette vet vi også skjer i mange av medlemsbedriftene, sier Solhaug. I flere bedrifter føler de ansatte at skille mellom jobb og fritid er blitt mindre. Flere har fått større problemer til å si nei til oppdrag, og mange føler en forsterket styring fra ledelsen.
– Hva som skjer med dataen i etterkant vet vi lite om, men vi vet at informasjon er blitt brukt mot de ansatte. Mange arbeidsgivere bryter både loven og avtaleverket, sier Solhaug. Han etterlyser hardere sanksjoner mot de lederne som bryter arbeidsmiljøloven.
– Samtidig ønsker vi i forbundet å styrke de ansattes innflytelse når det gjelder verktøy som kan føre til overvåkning på arbeidsplassen, slår forbundssekretæren fast.
Vil forske på flåtestyring
EL & IT har fått finansiering fra LOs forskningsfond til et forskningsprosjekt om flåtestyring. Prosjektet styres i samarbeid med tre andre forbund, og bevilgningen er på 1,5 millioner for 2011 og det samme neste år. Senter for rettsinformatikk og Fafo skal stå for selve forskningsjobben, der målet er å ta for seg dagens teknologi for flåtestyring, elektronisk kjørebok og eventuell annen teknologi i samme gate. De vil identifisere driverne bak teknologien, og se på hvilke konsekvenser det kan få for arbeidsmiljø og personvern. Forskerne skal vurdere dagens lov- og avtaleverk og se om det gir tilstrekkelig beskyttelse for arbeidstakerne.
Mest lest
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.
Hanna Skotheim
88.000 uføre får ekstra penger i februar
STORE KREFTER: Lina Scholz styrer en stor lastebil på veiene i Vestfold. Helt siden hun var liten har hun vært fascinert av store biler, og trives godt i jobben i Mesta.
Guro Gulstuen Nordhagen
– Jeg skjønner ikke hvordan folk kan bli sure for at vi er ute og rydder veiene
– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss.
Marie Louise Somby/Árvu
Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar. Hun har ikke angret
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.
Leif Martin Kirknes
Rema 1000-ansatte får minst i pensjon: – Du står alene med hele greia, sier klubbleder
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.
Privat
Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»
Brian Cliff Olguin
June Merete tilhører yrket som år etter år er blant de dårligst betalte i Norge
– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.
Tri Nguyen Dinh
Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim
For Benjamin er hver begravelse en eksamen
Kommentar
Colourbox
«Det er ikke gitt at årets lønnsoppgjør gir et lavlønnstillegg»
– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.
Omar Sejnæs
Silje fikk ikke lærlingplass. Nå må hun jobbe fulle dager uten betaling
Spania er blant landa med lavest prisvekst i Europa. Men matprisene har økt kraftig.
Marcelo del Pozo / Reuters / NTB