JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Astmaen blomstret opp da jeg begynte som renholder

Eksperter har i lang tid advart norsk renholdsbransje mot å bruke spray og kjemikalier.
ER FORSIKTIG: Renholder og tillitsvalgt i 2Clean, Ellen Westerheim, har astmabronitt. Nå lurer hun på om plagene kan skyldes bruk av renholdsspray og kjemikalier.

ER FORSIKTIG: Renholder og tillitsvalgt i 2Clean, Ellen Westerheim, har astmabronitt. Nå lurer hun på om plagene kan skyldes bruk av renholdsspray og kjemikalier.

Merete Holtan

merete.holtan@lomedia.no

Ellen Westerheim jobber for 2clean, men har vært i yrket siden 1998. Den gangen begynte hun i kommunal virksomhet, og gjorde hovedrenhold med polering av linoleums- og vinylgulv. Til det brukte hun highspeedmaskin, som nærmest dusjet kjemikalier ut i rommet. Hun sprayet også ned hele rom med vaskemidler.

– Jeg brukte mye kjemikalier. Ett år etter at jeg startet, fikk jeg diagnosen astmabronkitt, forteller 43-åringen.

Tynner ut Sprint’n

Ellen Westerheim hadde bronkitt som barn, men vokste det av seg. I 1999 kom plagene tilbake.

– Nå i det siste har det slått meg at det kan ha skyldtes jobben. Derfor har jeg gått ned på dosen med kjemikalier i sprayen jeg bruker mest. Jeg tynner den ut med to deler vann, og legen min sier han merker bedring på astmaen.

43-åringen peker på det hun kaller «Sprint’n»: Sprint Pur-Eco for glass og andre harde overflater på sprayflaske. I tralla har hun også en lavtrykkspumpe, der hun kan regulere strålen. Den bruker hun i dusjanlegget i det sju etasjer store bygget hun vasker på Helsfyr.

Hun demonstrerer, og griner på nesa over skyen av vaskemiddel som legger seg i det fuktige rommet. Westerheim er også tillitsvalgt i 2clean, og opptatt av at kollegene skal skåne helsa.

– Det er bedre å ta litt for lite vaskemidler enn for mye. Og jo mindre kjemikalier du bruker, jo renere blir det. I trappene bruker jeg for eksempel bare vann.

– Helseskadelig og overflødig

Dette er gode nyheter for Arbeidstilsynet, som nå advarer mot helsefarene ved å bruke spray og kjemikalier. I et nylig publisert faktaark slås det fast at spray øker faren for å få astma og KOLS, gir et dårligere inneklima og som oftest er helt unødvendig. Det samme gjelder kjemikalier, spesielt klorbaserte blekemidler og desinfeksjonsmidler.

Arbeidstilsynet anbefaler isteden tørrere metoder, som kluter og mopper av mikrofiber.

– Mikrofiber inneholder fibre som «høvler» bort smusset, og fjerner bakterier hvis de brukes riktig. Å bruke spray eller kjemikalier på en mikrofiberklut er som ha smør på flesk. Bruker du tørre metoder, suges mer skitt og støv opp enn med vann og såpe, sier renholdsekspert Steinar Nilsen.

Farlig kjemikalie-sky

Nilsen er seniorforsker ved Sintef Byggforsk og forfatteren bak læreboka «Alt om renhold», rettet mot fagutdanning. Han bruker ordet «sentrifugetørt», som om kluten nettopp er kommet ut etter sentrifugering. Rengjøringsmiddel trengs i utgangspunktet ikke.

– Det eneste stedet man egentlig trenger å bruke kjemikalier er i toalettet, i dusjanlegg eller ved fastbrent fett på en stekeovn.

Kjemikaliene bør i disse tilfellene påføres ved hjelp av skum eller spruteflaske, som gir en mer konsentrert stråle med større dråper. Spray gis dessuten ofte kortere virketid og inneholder mer løsemidler og andre kjemikalier som kan påvirke slimhinnene.

– Men det viktigste er spredningen. Med spruteflaske puster man inn mindre aerosol, det finfordelte støvet som holder seg i lufta, forklarer Steinar Nilsen.

«Renholder-astma»

Renholdseksperten har sammen med Jan Vilhelm Bakke laget faktabladet som nå ligger på Arbeidstilsynets nettsider. Bakke er overlege i Arbeidstilsynet og førsteamanuensis ved NTNU, og viser til flere forskningsprosjekter som rapporterer om helsefarer ved bruk av kjemikalier og spray:

I juni 2014 avdekket den nordiske Rhine-studien at det finnes en egen «renholder-astma» i Norden. Studien slo fast at renholdsarbeidere har femti prosent økt risiko for astma og 70 prosent økt risiko for KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) sammenlignet med personer som aldri har jobbet som renholder.

En tidligere studie i Spania viser en klar sammenheng mellom bruk av rengjøringsmidler i sprayform og utvikling av luftveisplager. Helseeksperter mener funnene er overførbare til norske forhold.

Forskningsprosjektet EPHECT har testet forbrukerprodukter, og rangert sprayprodukter innenfor renhold i de høyeste fareklassene A og B.

I ECHRS-studien (the European Community Respiratoy Health Study) fra ti land kom det fram at privatpersoner som brukte renholdsmidler i sprayform minst én gang I uka, hadde 50 prosent større sjanse for å utvikle astmasymptomer. Risiko for å få stilt diagnosen astma var mer enn doblet for de som brukte spray minst fire dager i uka.

Tall fra Estland og Danmark viser at forekomsten av astma blant renholdere er lavere enn i Norge og Danmark. Både Estland og Danmark har restriksjoner på bruk av renholdsspray.

– Spraybruken øker

Jan Vilhelm Bakke og Steinar Nilsen mener vi har kunnskapen som trengs for å innføre både mer skånsomme og effektive metoder i norsk renholdsbransje.

– Likevel har bruken av spray økt de siste årene, sier de to.

Nilsen viser til en studie gjort av en student ved husøkonomstudiet ved Høgskolen i Oslo for to år siden, der det kom fram at over halvparten av de spurte renholderne brukte kjemikalier i tillegg til mikrofiberklut. Av de som brukte kjemikalier, tok 96 prosent i bruk spray.

Forskeren mener bransjen trenger et forbud.

– Myndighetene burde vurdere å forby spray. På 90-tallet ble det i Danmark forsøkt innført av myndighetene, men bransjen protesterte og lovet å rydde opp selv. Danske renholdere gikk da over til spruteflasker, og tallene viser at færre utvikler astma.

Jan Vilhelm Bakke mener i første omgang at det trengs informasjon. Han deltok i januar 2014 på en konferanse om «Renholdskjemi og astma», med parter fra helsemyndigheter, arbeidstakerorganisasjoner som Norsk Arbeidsmandsforbund og arbeidsgiverne.

– Alle var enige om at det var meningsløst å bruke spray og kjemikalier, likevel er lite skjedd. Det burde vært store informasjonskampanjer om dette, mener overlegen.

Direktoratet: – Inget sprayforbud

Monica Seem, avdelingsdirektør for dokumentasjon og analyse i Direktoratet for Arbeidstilsynet, er kjent med arbeidet til Jan Vilhelm Bakke og Steinar Nilsen.

– Arbeidstilsynet vil dele ut faktaarket om alternative renholdsmetoder i virksomhetene når vi er ute og fører tilsyn. Vi vil også sende det ut til alle godkjente renholdsvirksomheter og til bedriftshelsetjenesten.

– Steinar Nilsen foreslår å forby renholdsspray. Kan det være aktuelt?

– Når fagpersoner høyner stemmen, er det klart vi må se på hvordan vi håndterer saken. Men å innføre et forbud er ikke noe Arbeidstilsynet jobber for i dag. Vi har fokus på å informere om uheldige helseeffekter ved bruk av sprayvaskemidler, og at det finnes anerkjente renholdsmetoder som kan erstatte bruken. Det primære for oss er at næringen blir kjent med disse. Vi ser også på om vi bør bli flinkere til å selge inn budskapet til media.

– Nilsen mener fremdeles norske renholdsbedrifter bruker for mye kjemikalier. Har dere det samme inntrykket?

– Vi fører ikke direkte tilsyn med hvordan virksomhetene vasker. Men forskningen og statistikker på renholderes helse tyder på at det fremdeles er en vei å gå for å forebygge arbeidsrelatert sykdom i denne yrkesgruppen, sier Monica Seem.

Rådgiver Anne Marie Lund Eikrem sier at direktoratet per i dag mangler ressurser til å sette i gang større informasjonskampanjer.

– Men jeg håper vi kan få til flere kampanjer og utarbeide mer veiledningsmateriell senere, sier hun.

Spray og tørk i gamle bygg

Tillitsvalgte i renholdsbransjen mener selv at både renholdere og bedriftsledelse er mer bevisste nå enn tidligere.

– Vi er alltid engstelige for helsa vår, men har stort fokus på riktig dosering og svanemerkede, «snillere» produkter, sier Irene Skuggen Olsen, tillitsvalg i ISS.

Svanemerket er en offisiell nordisk miljømerking. Skuggen Olsen forteller at de som renholdere kan gå inn på et datablad og sjekke innholdsfortegnelse, og at mange er blitt flinke til å dosere ned på mengden kjemikalier.

– Og bruker vi toalettrens eller andre surere, mer aggressive stoffer, er vi pålagt å bruke maske og vernebriller, sier hun.

Tillitsvalgt Trine Hagen i AB Renhold sier at renholderne prøver å bruke mest mulig tørre metoder, men at sprayen ofte tas fram fremdeles.

– I gamle bygg med slitte gulv får vi ikke med oss skitten med mikrofiber og tørre kluter. Da er det spray og tørk som gjelder, sier Hagen, og legger til at bøtte og klut er ut.

– Å vri opp kluter og mopper er avleggs. Det gir slitasje på hender og håndledd, og er altfor tidkrevende. Vi læres fortsatt opp til å bruke spray.

Gir produsentene skylden

Jan Vilhelm Bakke og Steinar Nilsen gir kommersielle interesser mye av skylden for utviklingen i renholdsbransjen.

– Leverandørene skal ha profitt. Det ligger ekstreme kommersielle krefter bak utviklingen, sier Bakke.

Nilsen peker på at produsenter som Lilleborg tilbyr opplæring for brukere i både privat og offentlig renholdsbransje. Han mener det kan slå uheldig ut.

– Det er produsentene som lærer opp bransjen i å bruke kjemikalier og spray. Hadde de oppfordret folk til bare å bruke mikrofiberkluter, hadde de fått liten omsetning av andre produkter. De vil selvfølgelig selge mest mulig, og det er kjemikaliene de lever av. Det er en trist utvikling, sier renholdseksperten.

Lilleborg: – Oppfordrer til tørre metoder

Kommunikasjonssjef Anne Gjemdal i Lilleborg avviser kritikken.

– Lilleborg Profesjonell har en egen fagavdeling som formidler kunnskap innen profesjonelt renhold og hygiene, både mot offentlig og privat sektor. Lilleborgs generelle anbefaling er å bruke så tørre metoder som mulig. Under våre grunnkurs oppfordrer vi blant annet til bruk av tørre eller sentrifugetørre mopper, der kjemi og vann påføres ved behov for å fjerne vanskelig smuss eller flekker. Våte metoder anbefales fortrinnsvis kun i sanitære rom, opplyser Gjemdal.

Tar medisiner hver dag

I sjuetasjersbygget på Helsfyr tar Ellen Westerheim sin siste runde med vasketralla for dagen. Hun tror kjemikaliebruken først og fremst handler om den enkelte renholders vaner.

– Vi har brukt spray og kjemikalier i alle år, og synes det er vanskelig å endre vanene. Og det er enkelt å spraye framfor å fylle vaskemidler i et bøtte og vri opp kluten.

Selv bruker Westerheim mest mulig fuktede mikrofiberkluter, men tar fram kjemikalier for stålpleie, toalett- og dusjanlegg og boning av gulv.

– Er du redd for helsa di?

– Nei, egentlig ikke. Den er som den er, og astmaen har holdt seg stabil det siste året.

To-tre ganger i løpet av dagen tar 43-åringen forebyggende medisiner. Hun har også med seg en astmaspray for akutte tilfeller.

– Har du vært inne på tanken å slutte som renholder?

– Tanken har slått meg i det siste – kanskje jeg kunne blitt kvitt astmabronkitten?

Hun smiler.

– Men nei – jeg trives for godt i yrket. Jeg møter så mange mennesker, og den ene dagen er ikke lik den andre. Så får jeg bare se hvor lenge jeg holder ut.

Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse