ANE BØRRUD (tekst)

ane.borrud@lomedia.no

I fjor måtte Arbeidsmandsforbundet og NHO Service til riksmekleren for å bli enige om en ny overenskomster for renholderne som jobber i private renholdsbedrifter. Langt på natt ble partene enige, både om lønnsøkning, forskuttering av sykepenger – og å sette ned et utvalg som skulle se på utfordringene i renholdsbransjen.

• Renholder Inger Synnøve ble fratatt pensjon på 1,3 millioner kroner

Arbeidstid

«Utvalget skal begynne sitt arbeid høsten 2016 og levere sin innstilling innen sommeren 2017», står det i protokollen. Men utvalget henger etter i tid. De har ennå ikke begynt, men nå er det rett rundt hjørnet, ifølge forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Brede Edvardsen.

Ett av områdene de skal prøve å finne en løsning på er renholdernes arbeidstid.

– Helt fra tariffoppgjørene på 1980-tallet har vi hatt arbeidstid og ytelse som tema. Det vi oppnådde i fjor, er at også arbeidsgiverne innrømmer at arbeidstiden er en utfordring. De som prøver å være seriøse taper i konkurransen. De klarer ikke å konkurrere med renholdsselskap som legger inn anbud med mye lavere tid per oppdrag, forklarer Edvardsen.

Rammetimetall

I overenskomsten for renhold er det noe som heter rammetimetall. «For det enkelte området fastsetter bedriftsledelsen et rammetimetall. Rammetimetallet skal gjøre det mulig å utføre de beskrevne oppgaver i h.h.t. renholdsplan og arbeidsomfang. For hvert område fastsettes det en minimumstid pr. dag. Denne tiden skal gjøre det mulig å oppfylle bestemmelsene i renholdsplan og arbeidsomfang for hver enkelt dag. Tidsforbruket registreres daglig med stemplingsur/timelister. I løpet av en kalendermåned skal det arbeides de timer som er fastsatt», står det under paragrafen om arbeidstid

– Problemet er at renholdsbedrifter uten tariffavtale ikke trenger å forholde seg til rammetimetall. De kan putte fingeren i lufta og tenke på et tall. Der en seriøs bedrift estimerer at de skal bruke to timer på ett oppdrag, kan en useriøs levere inn anbud på 15 minutter, utdyper Edvardsen.

Jobber gratis

Og der er vi ved kjernene av problemet for renholdsbransjen i dag, slik Arbeidsmandsforbundet ser det. Det blir større og større områder som skal gjøres rent på kortere og kortere tid. Krav til ytelse, som det heter i bransjen, blir større og større. Og ett sted går grensen.

– Det har vært en utvikling i teknikker, metoder og maskiner de siste 10-årene. Men det er en grense for hva man kan effektivisere, mener Edvardsen, som siterer Hjallis: Ingen kan gå 10.000 meteren på 0 sekunder.

Og sykefraværet øker ifølge forbundssekretæren når renholderne må rengjøre altfor mye altfor fort over lang tid.

– Det er ingen som orker å stå i full stilling som renholder. Sykefraværet skyter til himmels. 60 prosents stilling er det man orker med det tempoet som må holdes.

Han mener for kort tid å gjøre rent er det største problemet i renholdsbransjen i dag.

– Det er mange som velger å jobbe utover arbeidstiden for å bli ferdig. De jobber gratis. Det er ikke bare det at de er ærekjære som gjør at de jobber utover den tiden de får betalt for. De kan få klager på at jobben ikke er gjort dersom de går hjem når arbeidstiden er over, og mange er redde for å miste jobben, forteller Edvardsen.

– Finnes det noe tall på hvor mange timer med gratisjobbing det er i renholdsbransjen?

– Nei.

– Burde det finnes tall på dette?

– Ja.

• Disse 27 yrkene gikk ned i lønn i fjor

Alternative løsninger

Hvordan skal så denne floken løses? At renholderne får nok tid til å gjøre rent det de skal på sitt område uten at det går på helsa løs? Eller at de får betalt for all den tiden de bruker på å gjøre rent et område, også tiden som ikke er estimert?

Arbeidsmandsforbundet sin delegasjon i utvalget som ble satt ned under fjorårets lønnsoppgjør har hatt sitt første møte for å forberede seg. De har sett på flere mulige løsninger. En mulighet er å lage standarder eller normer for ytelse, det vil si: Hvor mange kvadratmeter kan en renholder klare i timen.

– Problemet her er at det er veldig stor forskjell fra område til område hvor lang tid det tar å gjøre rent.

En tom gymsal tar mye kortere tid enn et kontorlandskap, for eksempel.

En annen mulighet er å registrere arbeidstiden. At renholderen får betalt for den tiden de står til disposisjon for arbeidsgiveren.

– Men vi ikke kan havne der at den enkelte renholder kan bestemme sin egen arbeidstid. Og det vil vi heller aldri få med arbeidsgiverne på, kommenterer Edvardsen.

En tredje mulighet er å få på plass et målekontor, alla det som finnes i byggebransjen.

– Da vil det være en uhildet part – eller helst en av våre egne – som går gjennom alle anbud og ser på hvor lang tid som må brukes på akkurat det anbudet. Det hadde løst vårt problem, mener Edvardsen.

Innkjøperne må også ta ansvar

Anne Jensen, direktør og renholdsbransjen i NHO Service, er enig i at konkurransesituasjonen for profesjonelle renholdsbedrifter er vanskelig,

– Det er store utfordringer med underentreprenører som er enkeltmannsforetak. De er ikke bundet opp av den allmenngjorte lønnssatsen for renhold, og kan gi seg selv akkurat den lønna som passer dem. De undergraver både de profesjonelle arbeidsgiverne og ansatte, sier hun.

I tillegg legger hun vekt på at innkjøpere også har et ansvar.

– Når innkjøperne ser på den laveste prisen istedenfor høyeste verdi, er det fordi de har for lav kompetanse om at renhold er et viktig verktøy i forvaltningen av et bygg. Det er en sammenheng mellom prisen du betaler og tjenesten du får.

Ifølge Jensen er det ikke uvanlig i anbudsprosesser at innkjøperne forventer å få rabatt på store oppdrag.

– Hvis det er 10 skoler for eksempel, istedenfor en skole, så kan en innkjøper kreve lavere totalpris en summen av de 10 skolene. Selv om antall kvadratmeter er det samme. Timelønna til renholderne er det samme. Utstyret er det samme. Noen må jo ta det regnestykket. Det blir som å ville kjøpe en bil, men å si: Jeg vil bare betale for tre hjul, ikke fire. Du skjønner jo at du ikke kan kjøre med tre hjul! Innkjøperne vingeklipper dem som skal utføre renholdsoppdraget ved å presse prisene ned, understreker hun.

• Følg oss på Facebook

Må finne en løsning

Utvalgsarbeidet skulle vært i gang for lengst, men det er ennå ikke for sent å komme i mål før sommeren, mener de tillitsvalgte.

– De skal ikke stå på oss å bli ferdige. Vi er klare, sier Irene Skuggen, hovedtillitsvalgt i ISS.

Ifølge Anne Jensen er det ikke noe dramatikk i at utvalget ikke er i gang. Det har rett og slett vært mye å gjøre og vanskelig å finne et tidspunkt som passet.

– Men vi er klare, og i løpet av våren er vi godt i gang, sier hun.

Brede Edvardsen understreker hvor viktig denne saken er for renholderne.

– Det er ikke noe alternativ for oss å ikke løse denne floka. Vi er på tilbudssiden. Vi er nødt til å gjøre noe med denne problemstillingen, finne løsninger begge parter kan leve med. Det gjelder bransjens fremtid, understreker Edvardsen.

Utvalget skal legge fram en felles innstilling. Dersom utvalget kommer frem til at det må tariffendringer til, må utvalgets arbeid tas inn i neste års tariffoppgjør. Men hva hvis utvalget ikke blir enig om hvilke tiltak som må iverksettes?

– Hvis utvalget ikke kommer frem til en omforent løsning, så må Arbeidsmandsforbundet ta saken opp igjen ved neste tariffoppgjør. Dette er en sak vi er villige til å gå til streik for, sier Edvardsen. Edvardsen.

– Jeg er sikker på at vi kommer til enighet. Vi skal løfte bransjen sammen, avslutter Jensen.

• Så lenge lever folk i ditt yrke