ANE BØRRUD

ane.borrud@lomedia.no

Da renholdet i Forsvarsbygg ble bestemt privatisert i 2014, kom det som lyn fra klar himmel for de ansatte.

– Alle trodde jo vi skulle ha jobb til vi gikk av med pensjon. Også får du den i fleisen, sier en av renholderne i en undersøkelse Fafo har gjort.

• Halvparten av oss mener renhold i offentlige virksomheter kan utføres av private

Konkurranseutsatt

I september 2014 fikk 365 renholdere nyheten: Renholdet i Forsvarsbygg skulle ut på anbud. Hovedbegrunnelsen var å spare rundt 70 millioner kroner, som forsvaret skulle bruke på såkalte spisse oppdrag.

Ett år etter ble det kjent at kun renholdere fra 60 år og oppover, med minst 15 års ansiennitet, fikk bli i Forsvarsbygg.

I mars 2016 gikk fristen for å reservere seg ut. 135 av de 365 renholderne takket ja til å bli med til ISS, 20 fikk fast jobb andre steder i forsvaret, og 52 takket nei til ISS.

Samme måned sendte Forsvarsbygg ut oppsigelsesvarsel til dem som hadde reservert seg, og som ikke oppfylte kriteriene for skjerming.

• (07.04.2016:) Forsvarsbygg sparker 52 kvinnelige renholdere

11 av dem gikk til sak mot staten, men oppsigelsene av renholderne ble kjent gyldig av Oslo tingrett. Nå anker NTL dommen til lagmannsretten.

Samtidig har en annen rettsprosess pågått:

58 renholdere som ble overført fra Forsvarsbygg til ISS saksøkte sin nye arbeidsgiver for å beholde sine gamle rettigheter, som særaldersgrense, AFP, stillingsvern og smusstillegg.

Renholderne tapte saken, og den er anket til Borgarting lagmannsrett

Forskningsprosjekt på renholderne i Forsvarsbygg

Forskningsstiftelsen Fafo presenterte tirsdag funn fra et pågående prosjekt om prosessen med privatisering av renholdet i Forsvarsbygg.

De har intervjuet 28 informanter, hvorav 20 renholdere og åtte i forsvarsbygg og forsvaret.

Fafo, ved forsker Sissel Trygstad, presenterer noen foreløpige funn på LO stat sin konferanse på Gol.

Ikke godt nok ivaretatt

Perioden fra privatisering av renholdet ble vedtatt i 2014, til virksomhetsoverdragelsen skjedde i 2016, var tung for renholderne.

Fafos undersøkelse viser at de berørte renholderne ikke følte at de ble godt nok ivaretatt av sine arbeidsgivere.

– Nå vil trolig aldri informasjonen oppleves som tilstrekkelig i denne type prosesser, men flere har uttrykt at de følte seg uønsket, fortalte Trygstad.

Renholderne som var under 60 år, var bekymret for hvordan den nye arbeidsdagen ville bli, i en bransje som er preget av økt andel deltidsstillinger, og der organisasjonsprosenten og antall tillitsvalgte er mye lavere enn det offentlige. I tillegg er den private delen av renholdsbransjen preget av tøffe konkurranseforhold, der pris vektes tungt ved anbud, og tidspresset har økt.

• Elisabeth må vaske 36 leiligheter etter lunsj

Økt tidspress

Fafo har spurt både informantene om tidspresset har økt. Og så godt som alle er enige i at arbeidsmengden har økt.

• Flere snakker om en dobling av areal på samme tid, forteller forskeren.

• Et areal her som før skulle vaskes på 12 timer, er nå beregnet til fire, med samme kvalitet, sier en av informantene til undersøkelsen, en kunde fra Forsvaret.

Det offentlige har et stor ansvar

Ifølge Fafo-forskeren har det offentlige et stort ansvar for situasjonen i den private delen av renholdsbransjen.

– Konkurransen fra de useriøse og kundene som jakter lavest mulig pris skaper en situasjon der de store seriøse virksomhetene, som for eksemplet ISS, på sett og vis tvinges til å senke prisene på sine tjenester for å vinne anbudene, sa hun.

Og avsluttet innledningen med et hjertesukk fra en sentralt plassert tillitsvalgt i den private delen av renholdsbransjen:

«I prosesser mot outsourcing sloss de tillitsvalgte som bare det. Det er fint. Men så forsvinner jo de ansatte. Da er det ingen som husker på dem. I annen runde er det ingen som bryr seg. Man ofrer dem ikke en tanke. De har ofte en annen etnisk bakgrunn. Hvor er solidariteten hen?»