JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Svar til Knut-Johannes Berg

- Jeg synes ikke man skal bli sint og irritert på medlemmer som velger å lufte sin mening, men heller oppfordre til samarbeid

Før uravstemningen på resultatet av vekterforhandlingene, var det het debatt om natt- og helgetillegg. Her er mine kommentarer til intervjuet med Knut-Johannes Berg 22. mai.

Paul S. Amundsen

Knut-Johannes slår hardt tilbake mot vekterkollegaer: – Det gjør meg sint og irritert

Berg sier: 

«Det jeg reagerer mest på, er at det alltid er en minoritet som synes de skal ha mer enn andre..»

Her mener jeg Arbeidsmandsforbundet bør ta litt selvkritikk for manglende informasjon ut til medlemmene, som gir grobunn for over nevnte utsagn.

Personlig tror jeg ikke grunntanken er at noen synes de skal ha mer enn andre, men heller hvordan man blir kompensert. Jeg tror heller ikke det er mange vektere som mener de har «viktigere» arbeidsoppgaver enn andre. Dessverre har forbundet gått med på «splitt og hersk» tilleggene (tjenestegrenstillegg), som fører til en intern «kniving» om å bli prioritert. 

Samtidig med den famøse avgjørelsen i sin tid med å gå bort fra prosent-tillegg og over til krone- tillegg på natt- og helgetillegg.

Som du nevner jobber de vektere som jobber natt 2/3 mindre i året enn dem som jobber dag. Dette tror jeg er særdeles underkommunisert.

Og, jeg er helt enig i at ubekvem arbeidstid natt, absolutt bør fokusere på ytterligere redusert arbeidstid enn høyere kronetillegg. Ubekvem og helseskadelig arbeidstid, forebygges best med redusert arbeidstid.

Jeg er også helt enig med deg at vi skal løfte alle, og da er grunnlønn den beste medisinen, men brakte denne ene medisinen oss nær målet på 95 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn mon tror? Til noen sykdommer må man av og til ty til forskjellige medisiner, ikke bare èn. Det mener jeg at vi også må gjøre her, for å komme ut av lavtlønnsfella det har vært snakket om i årevis.

Det snakkes mye om å beholde og løfte kompetansen og øke anerkjennelsen av bransjen, da er det rart at ansiennitetsstigen stanser på ni år, samtidig med et forferdelig lavt fagbrevstillegg.

Etter årets lønnsoppgjør for vektere gis et tillegg på kr 13,50 per time på alle grunnlønnssatser fra 1. april 2024.

Timesatsen for en vekter som har full ansiennitet øker fra 220,72 kroner til 234,22, drøye 26.000 kroner mer i året. Timelønnssatsene økes med to kroner fra 1. april 2025 – i tillegg til det som blir resultatet i mellomoppgjøret 2025. 

«De som jobber dagtid jobber ikke nødvendigvis mandag til fredag åtte til fire, men gjerne jobber ettermiddager, kvelder og lørdager»

Det stemmer veldig godt. De utløser ikke natt- eller helgetillegg, selv om de jobber både kveld og helg. De er ikke kompensert med redusert arbeidstid, og har 37,5 timers uke.

Jeg synes ikke man skal bli sint og irritert på medlemmer som velger å lufte sin mening, heller oppfordre til samarbeid og øke kunnskapen om overenskomstens praktiske og faktiske betydning.

Det å si at man ikke har mye til overs for det medlemmene uttaler seg om, er en rett man har. Det maner derimot ikke til bedre forståelse og samarbeid i sakens tre sider.

Om man som hovedtillitsvalgt og medlem av tariffrådet uttaler at medlemmene ikke skjønner at når de sier at de skal ha mer, så er det andre som får mindre, da mener jeg forbundet har spilt fallitt.

Det er nettopp forbundets oppgave å informere sine medlemmer om dette, slik at det ikke hersker noen tvil om realitetene.

Forbundet har kanskje underkommunisert at når vi skal putte penger ett sted, så er det et annet sted som får mindre.

Holdningen om at noen mener de skal ha mer enn andre, ja den kan til dels forklares med det jeg tidligere har skrevet om tjenestegrenstilleggene. I sakens natur ligger det forskjellsbehandling i at noen får mer enn andre, uten noe særlig god begrunnelse.

Jeg er helt enig i at vi må stå sammen, men da bør vi heller forklare hvordan ting henger sammen og fremme informasjon fremfor å bli sint og irritert. Jeg har sett medlemmer melde seg ut etter ditt innlegg. Et innlegg jeg har stor forståelse for, men kom kanskje ut på en gal måte.

Jeg foreslår derfor at forbundet bør legge en femårsplan for å nå 95-prosentsmålet og få oss ut av lavtlønnsfella.

Vi har hovedoppgjør, mellomoppgjør og ekstra forhandlinger*

*Ekstra forhandlinger - punkt 4 i tariffavtalen under § 5 Lønnsbestemmelser:

«Partene er enige om at lønnsnivået i bransjen skal bedres. Dette er et ledd i arbeidet med å heve bransjens status og utvikling. Det skal innen utgangen av mars hvert år forhandles om en opptrapping av lønnssatsene med særlig vekt på kompetanse som øker verdiskapningen i bransjen. Økningen av satsene gis med virkning fra l. april.»

I januar 2021 ble ikke disse forhandlingene gjennomført, siden det var rett etter at konflikten var over. Forhandlingene mellom Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel ble gjennomført i 2022 og 2023 og 2024, uten at vekterne fikk noe ekstra. Fire forhandlinger uten ett eneste øre!

Dette sier jo sitt... ingen tillit. Når man har en slik avtale, virker den mot sin hensikt når man ikke klarer å gjennomføre det arbeidsgiver og Arbeidsmandsforbundet har blitt enige om: lønnsnivået i bransjen skal bedres! 

Tekstens betydning om at partene er enige om at lønnsnivået i bransjen skal bedres, kan ikke tolkes. Her står det i klartekst at lønna skal opp!

I teksten «økning av satsene gis med virkning fra 1. april hvert år», står det jo at lønna som vi er enig i skal opp, skal utbetales 1. april hvert år!

Om 1. april er valgt som dato for at dette skal være en aprilsnarr, virker mer trolig enn at det ligger noen forpliktelser i dette.

I denne saken har fagforeningene ikke levert. Det er deres plikt å følge opp at arbeidsgiver holder sine lovnader som det er enighet om! Lønna skal opp!

• Bærebjelken er økt grunnlønn - Grunnlønn er fordelingsnøkkelen som treffer bredest.

• Få ytterligere redusert arbeidstid som kompensasjon for nattarbeid - For å bøte på de helsemessige belastningene.

• Økt fokus på kompetanse ved å øke tillegg for fagbrev betraktelig, samt øke ansiennitetsstigen - Beholde og øke kompetanse for å heve bransjens status og utvikling.

• Endre innslagspunkt for helgetillegg til fredag kl. 1600, da kontorarbeiderne ønsker god helg - Definisjon av helg; «I dag betegner helgperioden fra arbeidstidens slutt på fredag til den begynner igjen mandag». Med arbeidstiden må vi tolke som kontorarbeidere som slutter kl.1600.

Det er på tide med et skippertak!

Audun Heimdal

Securitas As, Arendal.

Vekter i 25 år

Privat

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse