MERETE HOLTAN GARTÉ

merete.holtan.garte@lomedia.no

Statens vegvesen fant i fjor 108 såkalte forsagere liggende igjen etter eget arbeid, det vil si udetonert sprengstoff. Tilsvarende registrerte funn var 35 i 2015 og 45 i 2014.

– Alle funn er gjort av Statens vegvesen sitt byggherrepersonell. Hva entreprenørene selv finner i røysa etter sprengning, har vi ingen oversikt over, sier Harald Fagerheim, senioringeniør i Statens vegvesen.

• Dette er snittlønna i 300 yrker

Rundt 100 hendelser med dødsfare

Potensielle farer ved sprengning har fått større oppmerksomhet i Norge de siste årene etter to ulykker med tragisk utfall.

I september 2014 mistet tre mennesker livet på Geilo etter at en borestang skal ha blitt splintret og antent udetonert dynamitt, brukt til å sprenge fjell til en jernbaneundergang.

I februar 2016 døde en gravemaskinfører i Valdres da han skulle renske og pigge en tunnelpåhogg for stein etter sprengning på strekningen E6 mellom Bagn og Bjørgo.

I Statens vegvesen rapporteres alle hendelser med potensiell dødsfare inn. Tallene for 2014 og 2015 er ikke pene:

• I 2014 ble 450 hendelser rapportert inn etter sprengningsarbeid. 94 av disse ble klassifisert som hendelser som kunne endt med dødsulykker.

• I 2015 var antallet hendelser halvert, men tallet for potensielle dødsulykker var 103.

• Denne kurvstolen var doen til polske arbeidere

Beboere som ikke er evakuert

Harald Fagerheim forklarer hva som skal til for at en hendelse blir klassifisert med potensiell dødsfare.

– Det går på sprut fra sprengning der personell eller beboere ikke er evakuert, på ubevoktede salver eller at forsagere detoneres ved graving eller pigging i røysa, sier han.

I tillegg registrerer Vegvesenet altså funn av forsagere som blir liggende igjen. Så mange som 108 sprenglegemer ble funnet i fjor. I tillegg kommer det som ikke blir funnet.

Harald Fagerheim legger ikke skjul på at han er bekymret.

– Mitt største mareritt er at sprengstoff blir liggende igjen i veikanten et sted, og at en liten tass plukker det opp. Jeg har jo selv vært guttunge og lekt med alt jeg har kommet over. Og bildet av den lille tassen plager meg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NULLVISJON: Senioringeniør Harald Fagerheim har satt i gang flere tiltak for å redusere faren for sprengningsulykker.

Privat

Skyldes slurv og dårlig fagkunnskap

Hva er så grunnen til at sprengstoff blir liggende igjen? Fagerheim viser til at fjellet ofte har dype og gjennomgående sprekker, såkalte slepper, som kan skjule forsagere.

Men også menneskelige feil spiller inn.

– Det kan dreie seg om sprengningsfaglig slurv, dårlig fagkunnskap fra utførende bergsprenger eller dårlige rutiner og prosedyrer, sier senioringeniøren.

– Hva gjør Vegvesenet som byggherre for å rydde opp etter en jobb?

– I henhold til eksplosivforskriften skal gjenværende sprengstoff tas vare på fortløpende etter hvert som de blir funnet.

– Leter dere aktivt?

– Statens vegvesen gjennomfører stikkprøvekontroller på de prosjektene vi er byggherre, og våre kontrollingeniører er bevisst sitt ansvar og sin påseplikt.

– Hva skal til for at en gjenliggende forsager skal eksplodere?

– Sprengstoff trenger energi i form av slag eller trykk for å kunne eksplodere. En ladning anses som ufarlig så lenge den blir liggende urørt, men et hammerslag eller lignende kan være nok til at den går av.

Mellom 300 og 500 salver hver dag

Helge Haukeland er nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund, forbundet som blant annet organiserer sprengningsarbeidere. Haukeland har selv jobbet med faget for Statens vegvesen fra 1976 til 1999, og ser med bekymring på tallene offentliggjort av sin tidligere arbeidsgiver.

Han mener statistikken dessverre er representativ for bransjen.

– Det er nok så ille, ja. Hver eneste dag fyres det av mellom 300 og 500 salver i Norge, og det er en kjensgjerning at en del sprengstoff ikke går av, men blir liggende igjen udetonert.

Det finnes ingen samlet oversikt over hvor mye dynamitt som blir liggende igjen etter sprengningsarbeid i Norge. Men Haukeland påpeker at hvert eneste tilfelle er ett for mye, og at bransjen jobber mot en nullvisjon.

– Menneskelige feil ved sprengningsarbeid kan gi store konsekvenser. Blir det liggende igjen udetonert sprengstoff, kan en tredjepart bli rammet. Det kan vi ikke leve med.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BEKYMRET: Nesteleder i Norsk Arbeidsmandsforbund, Helge Haukeland.

Sissel M. Rasmussen

Dette har Vegvesenet gjort

Harald Fagerheim forteller at Statens vegvesen har satt i gang flere konkrete tiltak for å få ned antallet hendelser med potensial for dødsfall.

• Vegvesenet har endret teksten og beskrevet nye rutiner i håndboka for de som sprenger.

• Holdt dagskurs for alle byggherrer som har befatning med sprengning. 75 kurs er blitt holdt og 1780 medarbeidere lært opp over tre år.

• Innført krav om oppstartsmøte i alle kontrakter hvor det sprenges, der både byggherre, underentreprenører og alle som fysisk har befatning med sprengning, møtes.

• Opprettet ressursgrupper i hver region, der tre-fire personer med sprengningskompetanse passer på at prosedyrer og rutiner blir fulgt i alle jobber.

– Det går den rette veien

Og resultatene er allerede synlige. Sammenlignet med 2014 og 2015 er det i 2016 rapportert inn dobbelt så mange hendelser, men antallet med potensial før dødsfall er halvert.

– At flere hendelser er registrert og flere forsagere er funnet, viser bare at det er mer oppmerksomhet rundt sikkerhet. Det går den rette veien, sier Harald Fagerheim.

Helge Haukeland i Norsk Arbeidsmandsforbund er enig.

– Etter oppmerksomheten dette nå har fått, erkjenner både statlige byggherrer og bransjen selv at det med gjenstående sprengstoff er uholdbart. Tiltak er allerede satt i verk, og nye arbeidsgrupper er i gang for å finne løsninger innenfor de ulike områdene.

Haukeland roser Statens vegvesen for å ha reagert raskt etter de negative rapportene.

– Vegvesenet har handlet umiddelbart for å bedre situasjonen.

Nullvisjon: Under fagseminaret Arctic Entrepreneur snakket Helge Haukeland fra Norsk Arbeidsmandsforbund og Harald Fagerheim fra Statens vegvesen om sprengning og visjonen om null ulykker. I panelet satt også Kristoffer Foss fra Kjell Foss AS og Olaf Rømcke fra Orica Norge og Bransjerådet for fjellsprengning.

Glenn Seland

Les flere saker fra anleggsbransjen:

Spansk entreprenør tapte mot Staten

Like konkurransevilkår i anleggsbransjen