JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Statsbudsjettet 2019:

– Regjeringen leverer på samferdsel, men stryker på fordeling, sier forbundsleder

Erna Hagensen, leder i Norsk Arbeidsmandsforbund, etterlyser en bedre fordelingspolitikk. – Regjeringen fortsetter å prioritere dem som har mest fra før, mener hun.
Forbundsleder Erna Hagensen i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Forbundsleder Erna Hagensen i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Sissel M. Rasmussen

ane.borrud@lomedia.no

I går, 8. oktober, ble la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2019.

Forbundsleder Erna Hagensen trekker fram det positive først, når hun kommenterer budsjettet.

– Regjeringen satser på samferdsel, og det blir en økning på 37 milliarder kroner for anleggssektoren. Det betyr arbeidsplasser for anleggsfolk, åpner hun.

Og fortsetter

– Men jeg er veldig skuffa over at de ikke har økt pendlerfradraget. Jeg hadde håpet at de skulle gjøre det.

I tillegg øker regjeringen skatt på diett i jobbreiser – igjen.

– I tillegg til disse skatteøkningene for arbeidsfolk som reiser, så kommer en stor økning i bompengeavgifter. Både ved at prisene øker, og at det blir mange flere bomstasjoner, påpeker hun.

Les også: Her er veisatsingen i statsbudsjettet for 2019

Skattelette for de rike

I en pressemelding skriver LO at Regjeringen foreslår 2.700 kroner i skattelette til dem som tjener over 1 million kroner, mens vanlige folk får 300 – 400 kroner. Det foreslås 3,4 milliarder kroner i redusert skattesats og aksjerabatt til eiere. Skattesatsen på selskaps- og personskatt reduseres fra 23 til 22 prosent. I 2013 var selskapsskatten på 28 prosent.

Les også: De med millionlønn får fire ganger mer i skattekutt enn folk flest. Sjekk lista

– Tallene viser at regjeringen fortsatt vil lage et samfunn der de som har mest fra før prioriteres. Det hadde vært et godt tiltak hvis de hadde økt fradraget for fagforeningskontingenten. Men det gjøre de ikke. Fradraget har stått stille siden 2013.

Her kan du se skattefradragene hvert år siden år 2000.

Les også: Regjeringen øker ikke fagforeningsfradraget

For lite mot arbeidslivskriminalitet

Arbeidstilsynet har fått en økning på driftsbudsjettet på 18,5 millioner kroner. 1/3 av disse, 5,2 millioner kroner, er knyttet til styrking av innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.

Regjeringen har totalt satt av en pott på 20 millioner kroner til kampen mot arbeidslivskriminalitet. Skatteetaten og politiet med samme sum som Arbeidstilsynet, og Arbeids- og velferdsetaten 4,4 millioner kroner.

Dermed foreslår regjeringen en samlet styrking av innsatsen mot arbeidslivskriminalitet på 20 millioner kroner. «Av styrkingen skal 10 mill. kroner gå til teknologistøtte og 10 mill. kroner til øvrig styrking av arbeidslivskriminalitetssentrenes arbeid, ut fra etatenes felles vurdering av hvor innsatsen gir størst effekt», står det i forslaget til statsbudsjett.

– Dette er for lite penger i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Jeg hadde håpet at Arbeidstilsynet skulle fått mer penger til å prioriterer dette arbeidet, og A-krimsenterne burde fått mye mer ressurser, sier Hagensen.

Ikke mer kull fra Svea

Før statsbudsjettet for 2018, som ble lagt fram for et år siden, ba Store Norske på Svalbard om penger til å videreføre driften i Svea-gruvene. Isteden fikk de penger til å avvikle.

LO Svalbard og NAF avdeling 142 Longyearbyen arbeiderforening har tatt til orde for at det bør tas ut kull fra Svea samtidig som opprydding etter gruvedriften pågår.

Statsbudsjettet punkterer den løsningen. Regjeringen vil dele opprydningsprosjektet i to, ett i Lunckefjell og ett i Svea. Det er satt av 331 millioner kroner til å starte opprydding i Lunckefjell, og til å fortsette å planlegge oppryddingen i Svea. Det er ikke satt av penger til gruvedrift.

– Det ville jo ha vært lønnsomt for samfunnet å kunne hente ut kull samtidig med opprydding. Dessuten tar det lang tid å bygge opp alternative arbeidsplasser på Svalbard, kommenterer Hagensen.

Ikke en krone til skipstunnel

Før sommeren kom en rapport som slaktet Stad skipstunnel.

De som hadde håper at regjeringen likevel ville sette av penger til å begynne å bygge tunnelen, ble skuffet i dag. Regjeringen har ikke satt av en krone til formålet.

«I 2017 ferdigstilte Kystverket et forprosjekt for Stad skipstunnel. Den eksterne kvalitetssikringen

(KS2) var ferdig i mai 2018 og viste at forventet kostnad er økt til 3,7 mrd. kr og forventet nytte redusert til -3,1 mrd. kr. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om videre behandling av saken», står det i forslag til Statsbudsjett.

Hva dette egentlig innebærer, er uklart.

– Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke dette, men er selvfølgelig skuffende at de ikke har satt av midler til å starte byggingen av tunnelen, sier forbundslederen.

Hun peker på at tunnelen er omtalt i Nasjonal Transportplan (NTP) for 2018 til 2029, hvor det står at Stad skipstunnel skal ha byggestart i første seksårsperiode av planens periode.

– Skipstunnelen er overmoden for å komme i statsbudsjettet, og når de ikke har tatt den med, kan det tolkes som et sterkt signal. Men det kan også hende at det kommer i statsbudsjettet for 2020, avslutter Erna Hagensen.

Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse