ANE BØRRUD (tekst)

ane.borrud@lomedia.no

– De som kjøper inn renholdstjenester må gjøre jobben sin og følge lovens bestemmelser, krever Erna Hagensen (LO/Arbeidsmandsforbundet), Trude Vollheim (Arbeidstilsynet), Kristin Skogen Lund (NHO) og Vibeke Madsen (Virke) i et felles innlegg.

Bakgrunnen er en rapport fra Opinion som Treparts bransjeprogram for renhold har bestilt. Bransjeprogrammet består av representanter fra arbeidstagerne, arbeidsgiverne og myndighetene. Undersøkelsen er foretatt i bedrifter og virksomheter som kjøper inn renholdstjenester.

«Bygda som lever av de døde»: Les den prisbelønte fortellingen

9 av 10 frasier seg ansvar

Hovedfunnene i rapporten er at halvparten av innkjøperne ikke har hørt om den offentlige godkjenningsordningen for renhold. Under en tredjedel har hørt om informasjons- og påseplikten ved kjøp av renholdstjenester, forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter og renholdsregisteret.

Likevel er de aller fleste opptatt av at renholdere skal ha lovlige lønns- og arbeidsvilkår. Men de fleste mener at ansvaret her primært ligger hos renholdsbedriftene og ikke hos bedriften som kjøper inn renhold. Kun 7 prosent mener ansvaret ligger hos dem som kjøper inn tjenesten.

– Det burde være en selvfølge at renholderne har de samme trygge og lovlige rammene i sitt arbeidsforhold som du har i ditt, skriver representantene for Treparts bransjeprogrammet i leserinnlegget.

Innkjøperne har makt

De peker på hvilken makt innkjøperne sitter med.

– Det er cirka 250.000 virksomheter i Norge, men undersøkelsen viser at svært få har noe særlig kjennskap til regelverket de er pålagt å følge ved kjøp av renholdstjenester. Hvis alle kjøper renholdstjenester fra offentlig godkjente renholdsvirksomheter og kontrollerer at de følger regelverket, kan de gjøre en uvurderlig innsats i arbeidet med å få de useriøse aktørene ut av markedet.

Hagensen, Vollheim, Skogen Lund og Madsen peker på at organisasjonene de representerer jobber gjennom trepartssamarbeidet for å øke seriøsiteten i bransjen, både sammen og hver for seg.

– Arbeidstilsynet har de siste årene vært på tilsyn hos nesten 3.000 innkjøpere av renholds­tjenester. Arbeidsgiverorganisasjonene tilbyr sine medlemmer informasjon og veiledning. Arbeidstakerorganisasjonene jobber gjennom sitt tillitsvalgtapparat for at de skal påvirke på sine arbeidsplasser. Men dette er ikke nok, påpeker partene i samarbeidet, og fortsetter.

– Innkjøperne har en svært viktig rolle, og må bidra i arbeidet med å bekjempe de useriøse aktørene i renholdsbransjen. Innkjøperne er vår fjerde samarbeidspartner, og i kampen for en seriøs renholdsbransje må alle fire samarbeidsparter ta ansvar og gjøre jobben sin.

Innkjøpernes ansvar

Leder i Arbeidsmandsforbundet, Erna Hagensen, utdyper overfor Arbeidsmanden.

– At kun 7 prosent av bedriftene som kjøper inn renholdstjenester mener at ansvaret for at renholdere skal ha lovlige lønns- og arbeidsvilkår ligger hos dem selv, er veldig lite, åpner hun.

Og fortsetter med å understreker hvilket ansvar de som kjøper inn renholdstjenester har.

– Innkjøperne er pålagt å sørge for at renholdsbedriftene de kjøper tjenester fra er godkjent av Arbeidstilsynet. De kan ikke fraskrive seg dette ansvaret. Å si at det er renholdsbedriftenes ansvar å sørge for at renholdsbedriftene følger loven, er å snu ting på hue.

Lav kompetanse

Hagensen mener funnen i Opinon-undersøkelsen viser hvor lav kompetanse det er hos innkjøpere om innkjøp av renholdstjenester.

– Halvparten aner ikke at godkjenningsordningen finnes. Men det er deres ansvar å følge loven i den jobben de skal gjøre. De kan ikke skylde på noen andre. Og i alle fall ikke si at nei dette vet jeg ikke noe om. Når du skal kjøpe inn en tjeneste, burde det ringe noen bjeller: Hva er lovverket her?

– Men når halvparten av dem som kjøper inn renholdstjenester ikke vet at de skal sjekke på Arbeidstilsynets hjemmesider om bedriften er godkjent, er det ikke da et stort informasjonsbehov?

– Det er klart. Bransjeprogrammet for renhold har mye fokus på å informere. Likevel mener jeg det er litt for enkelt å si: «Oi – dette er jeg ikke blitt informert om». Man kan ikke sitte rolig å vente å bli informert. Man må søke informasjon! Da er jeg tilbake til det ansvaret innkjøperne har – å sørge for å sette seg inn i hvilket lovverk som gjelder.

Bør få straff

Hagensen har ved flere anledninger tatt til ordet for at innkjøpere som kjøper renholdstjenester fra bedrifter som ikke er godkjent, skal få straff.

– Jeg har sagt gjentatte ganger: Hvis jeg bryter norsk lov, da straffer samfunnet meg. Jeg kan få bøter eller i verste fall fengsel. Jeg har aldri hørt om en innkjøper som har fått straff for ikke å følge loven når det gjelder renholdstjenester. Innkjøpere som bryter loven burde få bøter eller fengsel. Det holder ikke å si: Dette visste jeg ikke.

Les også:

Arbeidslivskriminalitet i renholdsbransjen: – Innkjøpere må ta mer ansvar

Arbeidstilsynet ber bedrifter sjekke kjøp av renhold