9 av 10 bedrifter frasier seg ansvar for at renholderne har lovlige lønns- og arbeidsvilkår
Kun 7 prosent av bedriftene som kjøper renholdstjenester mener at ansvaret for lovlige lønns- og arbeidsvilkår ligger hos dem. Nå går LO, NHO, Virke og Arbeidstilsynet til felles front mot kjøp av ulovlige renholdstjenester.
NHO-direktør Kristin Skogen Lund og Virke-leder Vibeke Madsen på åpen høring i Stortingets arbeids- og sosialkomité.
Sissel M. Rasmussen
ane.borrud@lomedia.no
– De som kjøper inn renholdstjenester må gjøre jobben sin og følge lovens bestemmelser, krever Erna Hagensen (LO/Arbeidsmandsforbundet), Trude Vollheim (Arbeidstilsynet), Kristin Skogen Lund (NHO) og Vibeke Madsen (Virke) i et felles innlegg.
Bakgrunnen er en rapport fra Opinion som Treparts bransjeprogram for renhold har bestilt. Bransjeprogrammet består av representanter fra arbeidstagerne, arbeidsgiverne og myndighetene. Undersøkelsen er foretatt i bedrifter og virksomheter som kjøper inn renholdstjenester.
«Bygda som lever av de døde»: Les den prisbelønte fortellingen
9 av 10 frasier seg ansvar
Hovedfunnene i rapporten er at halvparten av innkjøperne ikke har hørt om den offentlige godkjenningsordningen for renhold. Under en tredjedel har hørt om informasjons- og påseplikten ved kjøp av renholdstjenester, forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter og renholdsregisteret.
Likevel er de aller fleste opptatt av at renholdere skal ha lovlige lønns- og arbeidsvilkår. Men de fleste mener at ansvaret her primært ligger hos renholdsbedriftene og ikke hos bedriften som kjøper inn renhold. Kun 7 prosent mener ansvaret ligger hos dem som kjøper inn tjenesten.
– Det burde være en selvfølge at renholderne har de samme trygge og lovlige rammene i sitt arbeidsforhold som du har i ditt, skriver representantene for Treparts bransjeprogrammet i leserinnlegget.
Innkjøperne har makt
De peker på hvilken makt innkjøperne sitter med.
– Det er cirka 250.000 virksomheter i Norge, men undersøkelsen viser at svært få har noe særlig kjennskap til regelverket de er pålagt å følge ved kjøp av renholdstjenester. Hvis alle kjøper renholdstjenester fra offentlig godkjente renholdsvirksomheter og kontrollerer at de følger regelverket, kan de gjøre en uvurderlig innsats i arbeidet med å få de useriøse aktørene ut av markedet.
Hagensen, Vollheim, Skogen Lund og Madsen peker på at organisasjonene de representerer jobber gjennom trepartssamarbeidet for å øke seriøsiteten i bransjen, både sammen og hver for seg.
– Arbeidstilsynet har de siste årene vært på tilsyn hos nesten 3.000 innkjøpere av renholdstjenester. Arbeidsgiverorganisasjonene tilbyr sine medlemmer informasjon og veiledning. Arbeidstakerorganisasjonene jobber gjennom sitt tillitsvalgtapparat for at de skal påvirke på sine arbeidsplasser. Men dette er ikke nok, påpeker partene i samarbeidet, og fortsetter.
– Innkjøperne har en svært viktig rolle, og må bidra i arbeidet med å bekjempe de useriøse aktørene i renholdsbransjen. Innkjøperne er vår fjerde samarbeidspartner, og i kampen for en seriøs renholdsbransje må alle fire samarbeidsparter ta ansvar og gjøre jobben sin.
Innkjøpernes ansvar
Leder i Arbeidsmandsforbundet, Erna Hagensen, utdyper overfor Arbeidsmanden.
– At kun 7 prosent av bedriftene som kjøper inn renholdstjenester mener at ansvaret for at renholdere skal ha lovlige lønns- og arbeidsvilkår ligger hos dem selv, er veldig lite, åpner hun.
Og fortsetter med å understreker hvilket ansvar de som kjøper inn renholdstjenester har.
– Innkjøperne er pålagt å sørge for at renholdsbedriftene de kjøper tjenester fra er godkjent av Arbeidstilsynet. De kan ikke fraskrive seg dette ansvaret. Å si at det er renholdsbedriftenes ansvar å sørge for at renholdsbedriftene følger loven, er å snu ting på hue.
Lav kompetanse
Hagensen mener funnen i Opinon-undersøkelsen viser hvor lav kompetanse det er hos innkjøpere om innkjøp av renholdstjenester.
– Halvparten aner ikke at godkjenningsordningen finnes. Men det er deres ansvar å følge loven i den jobben de skal gjøre. De kan ikke skylde på noen andre. Og i alle fall ikke si at nei dette vet jeg ikke noe om. Når du skal kjøpe inn en tjeneste, burde det ringe noen bjeller: Hva er lovverket her?
– Men når halvparten av dem som kjøper inn renholdstjenester ikke vet at de skal sjekke på Arbeidstilsynets hjemmesider om bedriften er godkjent, er det ikke da et stort informasjonsbehov?
– Det er klart. Bransjeprogrammet for renhold har mye fokus på å informere. Likevel mener jeg det er litt for enkelt å si: «Oi – dette er jeg ikke blitt informert om». Man kan ikke sitte rolig å vente å bli informert. Man må søke informasjon! Da er jeg tilbake til det ansvaret innkjøperne har – å sørge for å sette seg inn i hvilket lovverk som gjelder.
Bør få straff
Hagensen har ved flere anledninger tatt til ordet for at innkjøpere som kjøper renholdstjenester fra bedrifter som ikke er godkjent, skal få straff.
– Jeg har sagt gjentatte ganger: Hvis jeg bryter norsk lov, da straffer samfunnet meg. Jeg kan få bøter eller i verste fall fengsel. Jeg har aldri hørt om en innkjøper som har fått straff for ikke å følge loven når det gjelder renholdstjenester. Innkjøpere som bryter loven burde få bøter eller fengsel. Det holder ikke å si: Dette visste jeg ikke.
Les også:
Arbeidslivskriminalitet i renholdsbransjen: – Innkjøpere må ta mer ansvar
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.