ANE BØRRUD (tekst)

ane.borrud@lomedia.no

I flere år har Arbeidsmandsforbundet jobbet for å få allmenngjort overenskomsten for private anlegg. Innstramming hos tariffnemnda og overlappende områder med tariffavtalen for maskinentreprenørene gjør at forbundet nå legger prosjektet på is.

– En negativ utvikling

Arbeidsmandsforbundet ønsker å få allmenngjort en lønnssats på 195,50 per time, men også reise, kost, losji og skiftarbeid.

– Vi ville krevd dette, men vi tviler på at vi hadde fått dette. Tariffnemnda strammer inn hva som blir allmenngjort, sier forbundssekretær Steinar Rindhølen.

Ifølge forbundssekretæren er det en negativ utvikling, der det går mot at kun lønnssatsene blir allmenngjort

– Å ikke få allmenngjort reise, kost, losji og skiftarbeid vil virke sterkt konkurransevridende, sier han.

Dersom det kun er lønna som allmenngjøres, er det ingen krav om at bedriften skal betale reise fram og tilbake til anlegget, eller overnatting og deler av maten mens man er på jobb. Dermed vil bedrifter uten tariffavtale kunne tilby arbeidskraft til mye lavere pris enn bedrifter med tariffavtale, som må dekke dette for sine ansatte.

Rindhølen viser til et eksempel: I anleggsoverenskomsten har alle mann krav på eget rom med eget bad til tre kroner døgnet.

– Hvis losji ikke blir allmenngjort, vil bedrifter uten tariffavtale slippe å betale overnatting for sine ansatte, og heller kreve betaling for overnatting.

Derfor mener forbundet det vil være bedre for bransjen la allmenngjøringen være, og heller satse på forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Forskrift om offentlige kontrakter

Anleggsbransjen har mesteparten av sine kontrakter med offentlig byggherre, enten Statens vegvesen eller Jernbaneverket, fylkeskommuner eller kommuner. Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter skal sørge for at ansatte hos entreprenører og underentreprenører ikke skal ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er allmenngjort – eller står i landsomfattende tariffavtaler.

– Hvis vi bare hadde fått allmenngjort lønnssatsene, så er det kun krav i forskriften om at det som er allmenngjort skal følges, Men dersom det ikke er allmenngjøring, da skal oppdragsgiver stille krav om lønns- og arbeidsvilkår som er i samsvar med tariffavtalen. Og da er alt med, både kost, losji og reise inkludert, forklarer forbundssekretæren.

Med en forventning om at tariffnemnda ikke ville ha allmenngjort mer enn lønnssatsene, vil Arbeidsmandsforbundet derfor heller jobbe for at byggherre følger opp forskriften hos sine entreprenører og underentreprenører.

– I og med at anlegg driver så mye med offentlige oppdrag, vil det per dags dato være et dårligere alternativ for oss med allmenngjøring, oppsummere Rindhølen.

To overlappende overenskomster

Men det er ikke bare tariffnemnda som har vært en utfordring i allmenngjøringsprosessen. For dersom Arbeidsmandsforbundet hadde gått for en allmenngjøring, selv om det kun ble lønnssatsene, hadde forbundet møtt på en ny nøtt.

Arbeidsmandsforbundet har nemlig to tariffavtaler som er delvis overlappende; overenskomsten for private anlegg, og overenskomst for Maskinentreprenørene. Overenskomsten for private anlegg gjelder arbeidstagere som jobber på anlegg der bedriften er organisert i BNL (Byggenæringens Landsforening)), og overenskomsten for maskin gjelder for bedrifter tilsluttet MEF (Maskinentreprenørenes Forbund). BNL er tilsluttet NHO, mens MEF er en frittstående bransje- og arbeidsgiverorganisasjon.

Mange av maskinentreprenørene har vokst til å bli store bedrifter, som konkurrere med anleggsbedrifter om oppdrag. Arbeidere som jobber side om side på et anlegg kan være tilknyttet hver sin tariffavtale.

Kunne blitt lønnsdrivende

Når Arbeidsmandsforbundet ville allmenngjøre overenskomsten for anlegg, oppsto et problem: Allmenngjøringen kunne påvirke lønningene på maskinoverenskomsten. For mens forbundet ville allmenngjøre en minstelønn på 195, 50 per time, er minstelønna på maskinoverenskomsten 173,50.

– Hensikten med å allmenngjøre er jo ikke å binde opp andre avtaler enn den på anlegg, sier forbundssekretær Steinar Rindhølen.

Ifølge Rindhølen er det mange MEF-bedrifter som har høyere lønninger enn den forbundet ønsket å allmenngjøre for anlegg, men ikke alle.

– Hvis man har en fersk arbeidstager med lav ansiennitet, eller lave lokale tillegg, da vil allmenngjøring av anlegg kunne være lønnsdrivende.

Frykter EFTA

Dersom anleggsoverenskomsten hadde blitt allmenngjort, ser Rindhølen for seg to scenarioer, som ikke hadde vært til forbundets fordel.

Den ene er tariffhopping, det vil si at bedrifter hadde valgt å organisere seg hos MEF istedenfor hos BNL, for å slippe unna den allmenngjorte lønna.

Den andre er at forbundet fort kunne ha blitt stevnet for EFTA-domstolen.

– Dersom en entreprenør hadde krevd at en utenlands bedrift skal lønne sine ansatte etter allmenngjøringsvedtaket, og så oppdager dem at det finnes maskinbedrifter på samme oppdrag. Da hadde veien til EFTA-domstolen vært kort.

Lagt på is

Rindhølen understreker at Arbeidsmandsforbundet fortsetter å jobbe mot sosial dumping, og for norske lønns- og arbeidsvilkår i Norge.

– Selv om allmenngjøringen er lagt på is, vil vi fortsette å samle inn dokumentasjon. Vi vil følge med på utviklingen i bransjen, og vi vet ikke hvordan ting endrer seg i fremtiden. Det kan hende det blir lettere å allmenngjøre flere områder i tariffavtalen, og da er det greit å ha dokumentasjonen klar, avslutter han.