Ane Børrud 

ane.borrud@lomedia.no

– Vi skal ha en reallønnsøkning, sånn som alle andre. Det innebærer blant annet krav om økning i tarifftillegg, skifttillegg og fagbrevtillegg, slår Arne Presterud fast. 

Han er forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, og ansvarlig for overenskomsten for private anlegg.

Anleggsarbeiderne vil også heve minstelønna i overenskomsten. Det vil ikke bety mer på lønnsslippen for dem, for de alle fleste har lokale forhandlinger og ei lønn som er høyere enn minstelønnssatsene. Derfor kaller de krav om økt minstelønn for «å løfte luft». 

Det er nemlig viktig for bransjen, som har mesteparten av sine kontrakter med offentlig byggherrer, at minstelønnssatsene går opp. Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter sier at ansatte hos entreprenører og underentreprenører ikke skal ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som står i landsomfattende tariffavtaler. 

Derfor er minstelønnssatsene i tariffavtalene så viktige. Jo høyere minstelønn, jo mer må de utenlandske selskapene betale sine ansatte, og jo mindre mulighet kan de underby norske anleggsbedrifter. 

– Minstelønna i tariffavtalen blir liggende som en bunn for lønnsnivået som de utenlandske selskapene kan gi sine arbeidere, forklarer Presterud. 

Utdanning og mangfold

I år var en etter- og videreutdanningsreform en del av resultatet i frontfaget. 

Ved forrige hovedoppgjør, i 2022, ble hele paragrafen på anleggsoverenskomsten om kompetanseutvikling erstattet med en ny lang tekst, på åtte punkter. 

Etter frontfaget forventer Presterud at de skal bli enige med arbeidsgiverne om enda mer innen etter- og videreutdanning. 

– Den teknologiske utviklingen i bransjen går fort, for eksempel med roboter og droner. Vi må ha et opplegg som sørger for at kompetansen til arbeiderne holder tritt, slår han fast. 

Han håper også at partene vil bli enige om en tekst om mangfold. ERNA-nettverket i forbundet, for kvinner i anleggsbransjene, er en suksess mener han, og samarbeidet med BNL om mangfold bør bli tettere.

– Og da tenker vi mangfold også utover å få flere kvinner inn i bransjen. 

Penger, pensjon og permisjon

Det er forbundssekretær Frode Engen som er ansvarlig for anleggsoverenskomsten for maskinentreprenører, og det er han som skal lede forhandlingene som starter i morgen, tirsdag 7. mai. 

Han understreker at selv om MEF er en frittstående arbeidsgiverorganisasjon som ikke er knyttet opp mot NHO, forventer medlemmene på overenskomsten at ramma fra frontfaget skal oppfylles.

– Det er helt klart at å få økt kjøpekraft er det viktigste for oss i dette oppgjøret, og at vi skal ha det som var ramma fra frontfaget, sier han. 

Et annet krav er at det spares mer til pensjon til de ansatte. I loven om obligatorisk tjenestepensjon (OTP), slås det fast at bedriftene minst skal spare 2 prosent av lønna til de ansatte til pensjon.  

På denne overenskomsten har de hatt søkelys på å øke pensjonssparinga i mange år. I 2016 ble partene enige om å øke innskuddet til 4 prosent, og i 2018 til 4,5 prosent. 

– Å være anleggsarbeider er et tungt yrke. Så det å gå av med en verdig pensjon er noe vi har satt høyt. Og heldigvis er dette noe arbeidsgiversiden også har sett på som noe bra, forteller Engen. 

Et tredje krav som forbundet kommer til å fremme under forhandlingene er at permisjon ved dødsfall og begravelse utvides til også å gjelde oldeforeldre/oldebarn og bonusfamilier. 

– Vi ser at familiene har endret seg. Hvem som er nærmeste pårørende i dag, det kan være så mangt. Å få en spesifisering om at man kan få permisjon til å delta i begravelser også til nærmeste bonusfamilie og oldeforeldre/oldebarn, det er i sin rett. 

Bedre betalt for drittjobbene

Alle som jobber i en maskinbedrift med tariffavtale skal få et ekstra kronetillegg for «håndgraving i fungerende kloakk og kloakk som ikke er i funksjon, men som ennå har sjenerende lukt og urenheter, samt hvor det må benyttes ekstraordinært personlig verneutstyr i forbindelse med arbeid med asbest og sterkt forurenset grunn». 

I dag er satsen på 25 kroner, og denne vil forhandlingsutvalget ha opp til 35 kroner i timen. 

– Dette er rett og slett en drittjobb. Hvis du skal få folk til å drive med dette, så må det være godt betalt, slår Engen fast. 

Damegarderober til alle

Ved forrige hovedoppgjør, i 2022, kom det inn i overenskomsten at det skal legges til rette for separate garderober og toaletter for damer og herrer. 

Men det kan gjøres unntak: I teksten står det også at «på rigg med mindre enheter for inntil 10 personer kan det avtales med bedriftstillitsvalgte at separate garderobe og toalett sløyfes, når dette likevel ikke vil bli benyttet». 

Denne muligheten til å gjøre unntak, vil Arbeidsmandsforbundet rett og slett fjerne. 

– Sånn som teksten står nå, kan bedrifter rett og slett slippe unna å ha damegarderober ved ikke å ansette damer. Vi mener at alle rigger skal ha separate garderober, uansett størrelse, sier Engen. 

Dermed vil det være tilgjengelige damegarderober fra starten av, for behovet for dette kan oppstå underveis på et prosjekt. 

– Hvis det for eksempel kommer kvinnelige anleggsledere på inspeksjon, eller hvis det blir ansatt kvinnelige anleggsarbeidere underveis, da er garderoben allerede på plass.