JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Leder i Arbeidsmandsforbundet, Anita Johansen, krever økt kjøpekraft for medlemmene.

Leder i Arbeidsmandsforbundet, Anita Johansen, krever økt kjøpekraft for medlemmene.

Ole Palmstrøm

Lønnsoppgjøret:

Arbeidsmandsforbundet krever at alle medlemmene skal få økt kjøpekraft

– De siste årene har det vært reallønnsnedgang for mange av våre medlemsgrupper. Målet må være å få tatt igjen noe av den nedgangen, sier leder i Arbeidsmandsforbundet, Anita Johansen. 



13.04.2022
08:43
13.04.2022 10:54

ane.borrud@lomedia.no

Vårens lønnsoppgjør er forbundsvist. Det vil si at Arbeidsmandsforbundet skal forhandle med motparten på alle de over 20 overenskomstene forbundet er en del av.

Først ut er renholderne, som 19. april starter forhandlingene mot NHO Service og Handel. Deretter starter vekterne forhandlinger mot samme motpart 25. april, mens anleggsarbeiderne starter forhandlinger mot BNL 3. mai. 

Her kan du lese når Arbeidsmandsforbundet forhandlinger på din overenskomst

Høyere lønn viktigst

Det viktigste kravet for Arbeidsmandsforbundet i år er at medlemmene skal ha økt kjøpekraft. Det betyr at de må få mer i lønnsoppgjøret enn prisene stiger på varer og tjenester. 

– Nå som det ble forbundsvist oppgjør, er det kroner og øre som gjelder. De siste årene har det vært reallønnsnedgang for mange av våre medlemsgrupper. Målet må være å få tatt igjen noe av den nedgangen, sier leder i Arbeidsmandsforbundet, Anita Johansen. 

I tillegg vil forbundet at det skal bli lettere å sjekke hva arbeidsgiver betaler i obligatorisk tjenestepensjon (OTP) for ansatte. 

– Vi vil at den enkelte skal se hvor mye bedriften betaler inn for dem til OTP. Det kan for eksempel være at det står på lønnsslippen, men det kan også være på andre måter. Det viktigste er at alle arbeidstakere enkelt kan sjekke om bedriften betaler inn det den skal, sier forbundslederen. 

Et annet krav, som er nytt av i år, er at arbeidsgiver skal dekke kostnad for bruk av digitale hjelpemidler i jobb. 

– Nesten alle bruker digitale løsninger på jobb, enten de er maskinfører, renholdere eller vektere. Vi vil ha det tydelig fram et det er arbeidsgiver som skal betale for alle kostnader ved bruk av digitale hjelpemidler når folk er på jobb.  

Se lønnsutviklingen for ulike bransjer her

Kan ikke kreve hva som helst

Fellesforbundet og LO forhandler først mot Norsk Industri og NHO på industrioverenskomsten. Sånn har det vært siden 1960-tallet. 

Tanken er at lønningene i industrien ikke må bli så høye at prisene på produktene blir så dyre at ingen andre land vil kjøpe dem. Industrien må kunne konkurrere med prisene internasjonalt. Samtidig må lønnsnivået i Norge være sånn at folk vil arbeide i industrien. Hvis lønningene i det offentlige blir mye høyere enn i industrien, vil folk velge å jobbe i det offentlige.

For å beholde folk på jobb i industrien må da lønningene økes, noe som igjen fører til at norske eksportvarer taper i den internasjonale konkurransen. Så derfor må industrien forhandle først, og alle andre forhandlinger tilpasse seg det lønnsnivået industrien kommer fram til.

I år kom industrien (frontfaget) fram til en ramme på 3,7 prosent. Alle overenskomster som forhandler etter frontfaget, må forholde seg til denne ramma. Det betyr at summen av alle utgifter arbeidsgiverne får av oppgjøret, er 3,7 prosent. Det generelle lønnstillegget i år ble på fire kroner per time, som er en økning på 1,1 prosent fra i fjor. I tillegg kommer blant annet lønnsøkning fra lavlønnstillegg, lokale forhandlinger og personlige tillegg (se faktaboks).

Les forklaringen på hvordan fire kroner i timen kan bli til 3,7 prosent

– Resultatet er bra

Prisstigningen i år er forventet å bli på 3,3 prosent. Derfor mener lederen i Arbeidsmandsforbundet resultatet fra frontfaget ble bra. 

– Med det vi vet om prisstigningene per i dag, gir dette resultatet en reallønnsøkning. Det vil si at lønna stiger mer enn prisene. Men det er forferdelig usikre tider, og fasiten på dette vet vi ennå ikke, sier hun.

Anita Johansen mener frontfagsmodellen er en bra måte å regulere lønnsveksten på. 

– Det er den beste modellen vi har. Den er ikke perfekt, men vi er lojale mot denne modellen. Hadde vi ikke hatt den, ville vi hatt mye større lønnsforskjeller i samfunnet, og de lavtlønte ville ha hengt mye mer etter, mener hun. 

Alle på industrioverenskomstens Tekodel (tekstilbransjen) får to kroner ekstra i timen, i tillegg til fire kroner i generelt tillegg. På et årsverk utgjør disse seks kronene drøyt 11.000 kroner.

De to kronene til teko er blitt definert som lavlønnstillegg. Lavlønnstillegget har historikk på å bli gitt til alle som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. 

Derfor tar Johansen det som en selvfølge at alle som går på en overenskomst der de tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn får dette tillegget. 

Arbeidstøy og vernebriller med styrke

Partene i frontfaget ble også enige om at «ved behov skaffer arbeidsgiver til veie tilpasset ordinært arbeidstøy til kvinner og menn der unisex-modell ikke er tilfredsstillende. Der er en forutsetning at arbeidstøyet tilfredsstiller nødvendige HMS-krav, og at dette er praktisk mulig og økonomisk og økonomisk forsvarlig».

– Det skulle bare mangle at arbeidsfolk får arbeidstøy som passer. Vi er i 2022. Det finnes mange forskjellige størrelser, også på menn. Dette er aktuelt for så å si alle våre bransjer. One size fits nobody, slår Johansen fast. 

Frontfaget ble også enige om at «der hvor arbeidstaker utfører arbeid hvor arbeidet krever vernebriller, skal bedriften tilby vernebriller med styrke til arbeidstakere som har et dokumentert behov for dette og hvor vernebriller som benyttes utenpå ordinære briller ikke gir hensiktsmessig vern.»

Travelt og krevende

– Hvordan ser du for deg at vårens forhandlinger blir?

– Det kommer til å bli travelt – og krevende. Jeg regner med at vi må innom Riksmekleren med noen av overenskomstene våre. Men jeg håper vi unngår streik, avslutter forbundslederen. 

Dette er ramma på 3,7 prosent

Det generelle lønnstillegget i frontfaget i år ble på fire kroner per time, som er en økning på 1,1 prosent fra i fjor.

I tillegg ble det et lavlønnstillegg på to kroner i timen. Siden det er så få på industrioverenskomsten som har lav lønn og får dette tillegget, gir det 0,02 økning i utgifter for arbeidsgiver. 

Det ble vedtatt at alle som trenger vernebriller med styrke skal få det, og at arbeidsgiver skal skaffe til veie ordinært arbeidstøy tilpasset til kvinner og menn der unisex-modell ikke er tilfredsstillende. Dette kalles tekniske tillegg, og utgjør 0,2 prosent.  

Så kommer lønnsglidning på 1,4 – 1,5 prosent, som er hva man forventer i økte utgifter etter lokale forhandlinger, personlige tillegg, ansiennitetsopprykk, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid og utgifter til etter- og videreutdanning. 

Og til slutt er det et overheng på 0,9 prosent. Overheng er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året.

Summen av alt dette for frontfaget er altså 3,7 prosent. Regnestykket vil være forskjellig fra overenskomst til overenskomst. Men totalt sett må alle forholde seg til en ramme på: 3,7 prosent. 

13.04.2022
08:43
13.04.2022 10:54

Dette er ramma på 3,7 prosent

Det generelle lønnstillegget i frontfaget i år ble på fire kroner per time, som er en økning på 1,1 prosent fra i fjor.

I tillegg ble det et lavlønnstillegg på to kroner i timen. Siden det er så få på industrioverenskomsten som har lav lønn og får dette tillegget, gir det 0,02 økning i utgifter for arbeidsgiver. 

Det ble vedtatt at alle som trenger vernebriller med styrke skal få det, og at arbeidsgiver skal skaffe til veie ordinært arbeidstøy tilpasset til kvinner og menn der unisex-modell ikke er tilfredsstillende. Dette kalles tekniske tillegg, og utgjør 0,2 prosent.  

Så kommer lønnsglidning på 1,4 – 1,5 prosent, som er hva man forventer i økte utgifter etter lokale forhandlinger, personlige tillegg, ansiennitetsopprykk, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid og utgifter til etter- og videreutdanning. 

Og til slutt er det et overheng på 0,9 prosent. Overheng er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året.

Summen av alt dette for frontfaget er altså 3,7 prosent. Regnestykket vil være forskjellig fra overenskomst til overenskomst. Men totalt sett må alle forholde seg til en ramme på: 3,7 prosent. 




Mest lest

Flere trygder øker i neste års statsbudsjett.

Flere trygder øker i neste års statsbudsjett.

Anna Granqvist/Hanna Skotheim (Innfelt)

Snart øker trygdene. Se hele lista her

Fagbrev og maks uttelling på ansiennitetstilleggene har gitt Bjørn Søgnen et solid lønnsløft.

Fagbrev og maks uttelling på ansiennitetstilleggene har gitt Bjørn Søgnen et solid lønnsløft.

Martin Guttormsen Slørdal

Bjørn (64) har aldri fått en så stor lønnsøkning

– Jeg fikk noen aha-opplevelser om hvor lett det er å gå i en fella, sier Morten Fjølstad.

– Jeg fikk noen aha-opplevelser om hvor lett det er å gå i en fella, sier Morten Fjølstad.

Martin Guttormsen Slørdal

Da Skatteetaten ringte, ble Morten positivt overrasket

BØR LEGGE UT: Ann Kristin Sletvold meiner alle bedrifter bør legge ut for sjukepengane frå Nav.

BØR LEGGE UT: Ann Kristin Sletvold meiner alle bedrifter bør legge ut for sjukepengane frå Nav.

Tormod Ytrehus

Ann Kristin må vente på sjukepengar frå Nav: – Eg har ikkje råd

IKKE BITTER: Gudmund Monsen lever med kols og har under halv lungekapasitet. I tillegg har han kjempet for å få kolsen godkjent som yrkessykdom. - Jeg har et godt humør, det har jeg alltid hatt. Det har berga meg, sier den tidligere gruvearbeideren.

IKKE BITTER: Gudmund Monsen lever med kols og har under halv lungekapasitet. I tillegg har han kjempet for å få kolsen godkjent som yrkessykdom. - Jeg har et godt humør, det har jeg alltid hatt. Det har berga meg, sier den tidligere gruvearbeideren.

Bjørn Leirvik

Gudmund kjempet alene og vant over Nav

SPARING PÅ HJUL: Sykkelen gjør at driftstekniker Jamal Bajja sparer mange hundrelapper i måneden. Det trengs nå som lønnsøkningen spises opp av høyere priser.

SPARING PÅ HJUL: Sykkelen gjør at driftstekniker Jamal Bajja sparer mange hundrelapper i måneden. Det trengs nå som lønnsøkningen spises opp av høyere priser.

Sissel M. Rasmussen

Jamals lønnsøkning på 15.000 blir spist opp av høye priser

colourbox.com

Her er de nye satsene for kjøregodtgjørelse

SL-medlemmer mobbes på arbeidsplassen, ifølge Alex Tarkan Sen Evanger.

SL-medlemmer mobbes på arbeidsplassen, ifølge Alex Tarkan Sen Evanger.

Jan-Erik Østlie

Lærere skal ha blitt trakassert av kolleger på jobb. LO-lederen er rystet

Hanna Skotheim

Tusenvis risikerte dagpengekutt. Nå kan de puste lettet ut

20 år gamle Rehana jobber deltid på Espresso House Oslo S ved siden av skolegangen.

20 år gamle Rehana jobber deltid på Espresso House Oslo S ved siden av skolegangen.

Tormod Ytrehus

Rehana (20) jobber på landets travleste kaffebar. Nå har hun fått til noe ingen har klart

Przemek Dawiczewski er en av sju arbeidstakere i ulike yrker, som har blitt intervjuet om hvordan lønnsøkningen står seg i forhold til prisveksten.

Przemek Dawiczewski er en av sju arbeidstakere i ulike yrker, som har blitt intervjuet om hvordan lønnsøkningen står seg i forhold til prisveksten.

Aslak Bodahl

Renholder Przemek må holde igjen på alt. Hvert kjøp blir nøye planlagt

EFFEKTIVT: Jan Lange sørger for at de beholderne som skal fraktes fra søppelrommet til bilen på gateplan er fulle av sekker, for å unngå ekstra arbeid.

EFFEKTIVT: Jan Lange sørger for at de beholderne som skal fraktes fra søppelrommet til bilen på gateplan er fulle av sekker, for å unngå ekstra arbeid.

Håvard Sæbø

Jan vil helst bli kalt søppelmann

Leder for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen er svært skuffet over svaret fra departementet. Her under redegjøringen i Stortinget i 2019, i forbindelse med trygdeskandalen som har sendt uskyldige i fengsel.

Leder for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen er svært skuffet over svaret fra departementet. Her under redegjøringen i Stortinget i 2019, i forbindelse med trygdeskandalen som har sendt uskyldige i fengsel.

Stian Lysberg Solum / NTB

Frykter at engangsutbetalingen til uføre kan forsvinne

SLUTTPAKKER: Folkehelseinstituttet skal nedbemanne, og prøver først med frivillige sluttpakker. Tillitsvalgt Marc Gayorfar tror det fortsatt kan bli behov for å si opp rundt 100 ansatte.

SLUTTPAKKER: Folkehelseinstituttet skal nedbemanne, og prøver først med frivillige sluttpakker. Tillitsvalgt Marc Gayorfar tror det fortsatt kan bli behov for å si opp rundt 100 ansatte.

Sissel M. Rasmussen

FHI-ansatte må si ja eller nei til sluttpakke innen lille julaften

SV, med leder Audun Lysbakken i spissen, har fått gjennomslag for flere forslag i sitt alternative statsbudsjett.

SV, med leder Audun Lysbakken i spissen, har fått gjennomslag for flere forslag i sitt alternative statsbudsjett.

Herman Bjørnson Hagen

Oljestans er uansvarlig, mener LO. – Et riktig skritt på veien, mener Fagforbundet

Brian Cliff Olguin

Lærerne tapte trolig 10.000 hver på streiken

Jan Arve frykter han har betalt 17.800 kroner for mye i strøm. Nå har han mistet tilliten til Fjordkraft.

Jan Arve frykter han har betalt 17.800 kroner for mye i strøm. Nå har han mistet tilliten til Fjordkraft.

NTB og privat

Kunder langer ut mot strømselskap: Jan Arve krever penger tilbake

Produksjonen på Troll C platfformen ville ha stoppet opp hvis Ledernes streik hadde blitt satt i verk. I stedet grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd etter press fra Tyskland og Storbritannia.

Produksjonen på Troll C platfformen ville ha stoppet opp hvis Ledernes streik hadde blitt satt i verk. I stedet grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd etter press fra Tyskland og Storbritannia.

Erlend Angelo

Olje-lederne streiket. Nå har de fått ny lønn

Påtalemyndigheten ber om at politimannen blir dømt til ni måneders ubetinget fengsel.

Påtalemyndigheten ber om at politimannen blir dømt til ni måneders ubetinget fengsel.

Colourbox

Politimann kan havne i fengsel etter at han stjal fra jobben

– Vi skulle jo ønske at NRK ikke hadde kommet i denne situasjonen i det hele tatt, sier Trine Steen i NTL NRK.

– Vi skulle jo ønske at NRK ikke hadde kommet i denne situasjonen i det hele tatt, sier Trine Steen i NTL NRK.

Ole Palmstrøm

NRK varsler store kutt. Slik reagerer de tillitsvalgte


Flere saker