Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

Vårens lønnsoppgjør er forbundsvist. Det vil si at Arbeidsmandsforbundet skal forhandle med motparten på alle de over 20 overenskomstene forbundet er en del av.

Først ut er renholderne, som 19. april starter forhandlingene mot NHO Service og Handel. Deretter starter vekterne forhandlinger mot samme motpart 25. april, mens anleggsarbeiderne starter forhandlinger mot BNL 3. mai. 

Her kan du lese når Arbeidsmandsforbundet forhandlinger på din overenskomst

Høyere lønn viktigst

Det viktigste kravet for Arbeidsmandsforbundet i år er at medlemmene skal ha økt kjøpekraft. Det betyr at de må få mer i lønnsoppgjøret enn prisene stiger på varer og tjenester. 

– Nå som det ble forbundsvist oppgjør, er det kroner og øre som gjelder. De siste årene har det vært reallønnsnedgang for mange av våre medlemsgrupper. Målet må være å få tatt igjen noe av den nedgangen, sier leder i Arbeidsmandsforbundet, Anita Johansen. 

I tillegg vil forbundet at det skal bli lettere å sjekke hva arbeidsgiver betaler i obligatorisk tjenestepensjon (OTP) for ansatte. 

– Vi vil at den enkelte skal se hvor mye bedriften betaler inn for dem til OTP. Det kan for eksempel være at det står på lønnsslippen, men det kan også være på andre måter. Det viktigste er at alle arbeidstakere enkelt kan sjekke om bedriften betaler inn det den skal, sier forbundslederen. 

Et annet krav, som er nytt av i år, er at arbeidsgiver skal dekke kostnad for bruk av digitale hjelpemidler i jobb. 

– Nesten alle bruker digitale løsninger på jobb, enten de er maskinfører, renholdere eller vektere. Vi vil ha det tydelig fram et det er arbeidsgiver som skal betale for alle kostnader ved bruk av digitale hjelpemidler når folk er på jobb.  

Se lønnsutviklingen for ulike bransjer her

Kan ikke kreve hva som helst

Fellesforbundet og LO forhandler først mot Norsk Industri og NHO på industrioverenskomsten. Sånn har det vært siden 1960-tallet. 

Tanken er at lønningene i industrien ikke må bli så høye at prisene på produktene blir så dyre at ingen andre land vil kjøpe dem. Industrien må kunne konkurrere med prisene internasjonalt. Samtidig må lønnsnivået i Norge være sånn at folk vil arbeide i industrien. Hvis lønningene i det offentlige blir mye høyere enn i industrien, vil folk velge å jobbe i det offentlige.

For å beholde folk på jobb i industrien må da lønningene økes, noe som igjen fører til at norske eksportvarer taper i den internasjonale konkurransen. Så derfor må industrien forhandle først, og alle andre forhandlinger tilpasse seg det lønnsnivået industrien kommer fram til.

I år kom industrien (frontfaget) fram til en ramme på 3,7 prosent. Alle overenskomster som forhandler etter frontfaget, må forholde seg til denne ramma. Det betyr at summen av alle utgifter arbeidsgiverne får av oppgjøret, er 3,7 prosent. Det generelle lønnstillegget i år ble på fire kroner per time, som er en økning på 1,1 prosent fra i fjor. I tillegg kommer blant annet lønnsøkning fra lavlønnstillegg, lokale forhandlinger og personlige tillegg (se faktaboks).

Les forklaringen på hvordan fire kroner i timen kan bli til 3,7 prosent

– Resultatet er bra

Prisstigningen i år er forventet å bli på 3,3 prosent. Derfor mener lederen i Arbeidsmandsforbundet resultatet fra frontfaget ble bra. 

– Med det vi vet om prisstigningene per i dag, gir dette resultatet en reallønnsøkning. Det vil si at lønna stiger mer enn prisene. Men det er forferdelig usikre tider, og fasiten på dette vet vi ennå ikke, sier hun.

Anita Johansen mener frontfagsmodellen er en bra måte å regulere lønnsveksten på. 

– Det er den beste modellen vi har. Den er ikke perfekt, men vi er lojale mot denne modellen. Hadde vi ikke hatt den, ville vi hatt mye større lønnsforskjeller i samfunnet, og de lavtlønte ville ha hengt mye mer etter, mener hun. 

Alle på industrioverenskomstens Tekodel (tekstilbransjen) får to kroner ekstra i timen, i tillegg til fire kroner i generelt tillegg. På et årsverk utgjør disse seks kronene drøyt 11.000 kroner.

De to kronene til teko er blitt definert som lavlønnstillegg. Lavlønnstillegget har historikk på å bli gitt til alle som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. 

Derfor tar Johansen det som en selvfølge at alle som går på en overenskomst der de tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn får dette tillegget. 

Arbeidstøy og vernebriller med styrke

Partene i frontfaget ble også enige om at «ved behov skaffer arbeidsgiver til veie tilpasset ordinært arbeidstøy til kvinner og menn der unisex-modell ikke er tilfredsstillende. Der er en forutsetning at arbeidstøyet tilfredsstiller nødvendige HMS-krav, og at dette er praktisk mulig og økonomisk og økonomisk forsvarlig».

– Det skulle bare mangle at arbeidsfolk får arbeidstøy som passer. Vi er i 2022. Det finnes mange forskjellige størrelser, også på menn. Dette er aktuelt for så å si alle våre bransjer. One size fits nobody, slår Johansen fast. 

Frontfaget ble også enige om at «der hvor arbeidstaker utfører arbeid hvor arbeidet krever vernebriller, skal bedriften tilby vernebriller med styrke til arbeidstakere som har et dokumentert behov for dette og hvor vernebriller som benyttes utenpå ordinære briller ikke gir hensiktsmessig vern.»

Travelt og krevende

– Hvordan ser du for deg at vårens forhandlinger blir?

– Det kommer til å bli travelt – og krevende. Jeg regner med at vi må innom Riksmekleren med noen av overenskomstene våre. Men jeg håper vi unngår streik, avslutter forbundslederen.