Arbeidstilsynet avdekket brudd hos 75 prosent av godkjente renholdsbedrifter
Arbeidstilsynet har gått gjennom egen satsing på renholdsbransjen i en fireårsperiode. Manglende verneombud, lite systematisk HMS-arbeid, manglende kontroll på arbeidstid og lite kjennskap til regelverket er gjengangere.
Nedslående: Arbeidstilsynets gjennomgang av omlag 5.000 tilsyn i renholdsbransjen er nedslående lesning.
Tri Nguyen Dinh
ane.borrud@lomedia.no
At renholdsbedriften er godkjent av Arbeidstilsynet er ikke noen garanti for at alt er i orden. I 75 prosent av de godkjente renholdsbedriftene Arbeidstilsynet besøkte, ble det funnet brudd.
Det viser rapporten «Resultater fra Arbeidstilsynets satsing i renholdsbransjen» der Arbeidstilsynet har gått igjennom resultatene av nesten 5.000 tilsyn i renholdsbransjen fra 2013 til 2017.
Leder i Arbeidsmandsforbundet, Erna Hagensen, konkluderer med at rapporten er trist lesning.
– Det er trist at vi ikke har kommet noen vei. Vi må spørre oss: Hvorfor får vi det ikke til?
Lite HMS-fokus
Fire av ti godkjente renholdsbedrifter arbeidet ikke systematisk med HMS. Forbundslederen mistenker at de større bedriftene gjerne vil, men ikke setter av nok ressurser på grasrota.
– Jeg tror ikke mellomlederne føler det samme ansvaret som topplederne, og at de mangler gjennomføringsevne, sier Hagensen.
Arbeidstilsynets inspeksjoner peker på noe av det samme, for i rapporten skriver tilsynet: «Vi erfarer at de store virksomhetene oftest har utarbeidet gode rutiner og verktøy for gjennomføring av systematisk HMS-arbeid, men at det skorter på gjennomføringsevne i underavdelingene».
Mangler verneombud
Alle virksomheter med ansatte skal ha vernetjeneste. Ett av kriteriene for å være en godkjent renholdsvirksomhet er at renholdsvirksomhetene har valgt verneombud. Likevel avdekket Arbeidstilsynet at halvparten av de godkjente virksomhetene ikke hadde valgt verneombud, og hos den halvparten som hadde verneombud sto 40 prosent uten opplæring. Verneombudet var i mange tilfeller heller ikke tatt med på råd i virksomhetens arbeid med å planlegge og iverksette tiltak av betydning for arbeidsmiljøet.
– Dette har vi jobbet med siden 1990-tallet, forteller Hagensen.
– Mange arbeidsgivere kviet seg for å la renholderne velge verneombud blant sine egne. De fryktet høyere kostnader, mer arbeid og større problemer. Mange pekte ut verneombud istedenfor å ha valg. Det er grunn til å tro at det er sånn ennå, slår hun fast.
Ikke kontroll på arbeidstiden
Arbeidstilsynets kontroller hos godkjente renholdsbedrifter avdekket også at én av fire arbeidsgivere ikke hadde gode nok systemer for å registrere faktisk arbeidstid, samt mangelfull kontroll på hvor mye og når på døgnet den enkelte arbeidstaker jobbet.
– Det er skremmende! Hvilke andre bransjer har det sånn? Jeg vet ikke om noen annen bransje hvor dette går an. Det må være ledere som mangler vilje og evne til å ta de forpliktelser som følger med å være arbeidsgiver, tordner hun.
– Hvor mange er det som jobber mindre enn det de skal i renholdsbransjen?
– De tror jeg ikke finnes! Presset på renholderne bare øker og øker. Bedriftene sier løsningen er å jobbe mer effektivt. Det kan de si, som aldri har utført et stykke renhold!
Kjenner ikke til regelverket
Arbeidstilsynet gjennomførte 2.593 tilsyn med virksomheter som kjøpte renholdstjenester i perioden 2013-2017. Det er forbudt å kjøpe renholdstjenester fra ikke-godkjente virksomheter, og de som kjøper renholdstjenester har en informasjons- og påseplikt. «Virksomheter som kjøper renholdstjenester er derfor svært viktige aktører for å stenge markedet for de useriøse og til dels kriminelle aktørene», skriver tilsynet i rapporten.
Resultatene fra tilsynene viser at det var svært manglende kunnskap om det nye regelverket ute i virksomhetene som kjøper renholdstjenester. Når virksomhetene under tilsynet sjekket ut sitt renholdsfirma mot renholdsregisteret, viste det seg at de fleste virksomhetene kjøpte tjenester fra en godkjent renholdsvirksomhet. Dette var imidlertid mange ikke selv klar over før de hadde sjekket.
Siden deler av renholdsoverenskomsten er allmenngjort, har bedrifter som kjøper inn renholdstjenester en informasjons- og påseplikt. Informasjonsplikten går ut på at bestiller skal informere om i kontrakten at renholderne minst skal ha de lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsforskrifter. Og påseplikten går ut på at innkjøper skal sjekke at renholderne som kommer på arbeidsplassen faktisk har lønns- og arbeidsvilkår i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter.
Arbeidstilsynets tilsyn hos virksomheter som kjøper renholdstjenester avdekket svært lav kunnskap om hva informasjons -og påseplikten går ut på og om regelverket som regulerer denne plikten.
Uvitenhet ingen unnskyldning
Erna Hagensen mener at uvitenhet umulig kan være en unnskyldning.
– Det holder ikke å si at man ikke visste om det. Det er ingen som vil godta unnskyldninger som: «Å nei, jeg visste ikke at vi skulle registrere oss i A-registeret». «Å nei, jeg visste ikke at vi skulle betale skatt». De om kjøper inn renhold har et ansvar! Hvorfor er de ikke klar over påseplikten? Jeg forventer at innkjøpere setter seg inn i det regelverket som finnes. Det er en helt naturlig som en del av ansvaret som innkjøper, understreker hun.
Hagensen mener det bør gi konsekvenser for innkjøperne dersom de bryter loven.
– De sitter med et ansvar. Jeg vet ikke hvorfor Arbeidstilsynet ikke gir dem bøter eller fengsel. Mangler regelverket? Man kan gi bøter til bedrifter, men jeg har aldri hørt om innkjøpere som får bøter.
Hun peker på at innkjøpere i store offentlige virksomheter har stor påvirkning, og ved å kjøpe renhold fra seriøse bedrifter kan de være med på å stanse sosial dumping.
Lys i tunnelen – tross alt
Til tross for nedslående resultater av Arbeidstilsynets satsing på renholdsbransjen, mener Erna Hagensen det er lyspunkt.
– Alle tiltakene i bransjen må sees i sammenheng: Godkjenningsordningen, ID-kort, regionale verneombud og allmenngjøringen. Ved å forbedre rammebetingelsene og sørge for at alle følger lover og regler, blir det likere konkurransevilkår. Også treparts bransjeprogram er viktig; at aktører i bransjen sitter der sammen og finner felles tiltak er kjempeviktig!
Hagensen trekker fram at det er mange krefter som vil at bransjen skal være seriøs.
– NHO Service og Handel har alltid jobbet godt sammen med oss for å rydde opp i bransjen, sier hun.
Hun roser også Arbeidstilsynet for å ha prioritert renhold så høyt som de har gjort.
– Vi burde ha styrket Arbeidstilsynet! Det ville vært et kjempegodt tiltak for å styrke bransjen at tilsynet kunne ha fortsatt den jobben de har gjort i bransjen. Sammen med flere RVOer kunne det ha gjort renholdsbransjen til en bedre bransje å jobbe i, avslutter Hagensen.
Resultater fra Arbeidstilsynets satsing i renholdsbransjen
Arbeidstilsynet gått igjennom resultatene av nesten 5.000 tilsyn i renholdsbransjen fra 2013 til 2017.
Drøye 1000 tilsyn ble gjort hos bedrifter som oppfyller kriteriene i Godkjenningsordningen for renholdsbedrifter, drøye 1000 bedrifter som ikke var godkjente og litt over 2.500 tilsyn med virksomheter som kjøper inn renholdstjenester.
I Arbeidstilsynets renholdsregister kan du sjekke om renholdsbedriften er godkjent eller ikke.
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
Flere saker
Resultater fra Arbeidstilsynets satsing i renholdsbransjen
Arbeidstilsynet gått igjennom resultatene av nesten 5.000 tilsyn i renholdsbransjen fra 2013 til 2017.
Drøye 1000 tilsyn ble gjort hos bedrifter som oppfyller kriteriene i Godkjenningsordningen for renholdsbedrifter, drøye 1000 bedrifter som ikke var godkjente og litt over 2.500 tilsyn med virksomheter som kjøper inn renholdstjenester.
I Arbeidstilsynets renholdsregister kan du sjekke om renholdsbedriften er godkjent eller ikke.