Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no

– Det er altfor mange ulykker, det skulle ikke vært en eneste en, sier Lars Tveiten.

Han er regionalt verneombud (RVO) for anleggsarbeiderne i Norsk Arbeidsmandsforbund, og ser alvorlig på tallene som kommer fram i en ny rapport

I 2022 døde åtte arbeidstakere, og det ble registrert 2858 arbeidsskader.

I gjennomsnitt har åtte personer omkommet i bransjene per år de siste ti årene.

– Handler nesten alltid om menneskelig svikt

De fleste dødsulykkene skjedde på bygge- og anleggsplass, men over en tredjedel av dødsulykkene skjedde utenfor bygge- og anleggsplassen, som på avdelingene til arbeidsgiver eller oppdragsgiver, eller på veien.

Rapporten er utarbeidet av Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

De to ulykkestypene som skjer oftest, er klem- og fallulykker, etterfulgt av trafikkulykker, støt, eller treff av gjenstand.

Tveiten tror at det nesten alltid handler om menneskelig svikt.

– Det er sjelden det er maskin eller konstruksjon som er årsakene til at slike ting skjer. Ofte gjør man de lure tingene med en sånn «skal bare-tankegang», og da er det fort at det blir en ulykke, sier han.

Blir ofte tatt snarveier

I rapporten kommer det fram at det er en stor overvekt av menn som dør eller skades.

I 2022 gjaldt 96 prosent av skadetilfellene menn.

– Det er ganske naturlig, når anleggsyrkene er såpass mannsdominerte som de er. Det sier seg nesten selv, sier Tveiten.

Han mener at det må på plass en holdningsendring for å få ned ulykkestallene.

– Vi opplever ofte at så lenge underskriftene er på plass, så er liksom alt greit. Ofte viser det seg å være en stor forskjell mellom det som står på papiret og det som skjer i praksis.

– Hva tenker du på da?

– Dersom det står at en grøft skal graves i hellingsvinkel, så blir det kanskje ikke gjort, og den blir gravd med rette kanter. Det blir ofte tatt snarveier, eller tatt lettere på jobben enn det som står beskrevet i dokumentasjonen for oppgaven, sier Tveiten.

Må ha eierskap til risikovurderingene

I jobben som RVO bidrar Tveiten til at anleggsbedriftene følger lover og regler om helse- miljø og sikkerhet (HMS) som de skal.

Han trekker fram risikovurderingene, som han mener det er viktig at arbeidstakerne har større kjennskap til.

– Risikovurderingene er ofte skrevet på et kontor, og arbeidstakerne har ikke fått tatt del i arbeidet, de har ikke kjennskap til vurderingen i det hele tatt, sier Tveiten.

Han mener arbeidstakerne må involveres mer i risikovurderingene, sånn at de får eierskap til dem. På den måten vil ikke vurderingene bare være et dokument som byggherre har sett.  

– Det er viktig at de er klar over og blir informert om vurderingen på forhånd sånn at de er kjent med risikoen, sier Tveiten.