Arbeidsulykker
Åtte mistet livet og 2858 ble skadet i bygge- og anleggsbransjen i fjor
– Risikovurderingene er ofte skrevet på et kontor, og arbeidstakerne har ikke fått tatt del i arbeidet, De har ikke kjennskap til vurderingen i det hele tatt, kommenterer regionalt verneombud.
I rapporten «Ulykker i bygg og anlegg – rapport 2023» kommer det fram at det er en stor overvekt av menn som dør eller skades.
Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte
camilla.yndestad@lomedia.no
– Det er altfor mange ulykker, det skulle ikke vært en eneste en, sier Lars Tveiten.
Han er regionalt verneombud (RVO) for anleggsarbeiderne i Norsk Arbeidsmandsforbund, og ser alvorlig på tallene som kommer fram i en ny rapport
I 2022 døde åtte arbeidstakere, og det ble registrert 2858 arbeidsskader.
I gjennomsnitt har åtte personer omkommet i bransjene per år de siste ti årene.
– Handler nesten alltid om menneskelig svikt
De fleste dødsulykkene skjedde på bygge- og anleggsplass, men over en tredjedel av dødsulykkene skjedde utenfor bygge- og anleggsplassen, som på avdelingene til arbeidsgiver eller oppdragsgiver, eller på veien.
Rapporten er utarbeidet av Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).
De to ulykkestypene som skjer oftest, er klem- og fallulykker, etterfulgt av trafikkulykker, støt, eller treff av gjenstand.
Tveiten tror at det nesten alltid handler om menneskelig svikt.
– Det er sjelden det er maskin eller konstruksjon som er årsakene til at slike ting skjer. Ofte gjør man de lure tingene med en sånn «skal bare-tankegang», og da er det fort at det blir en ulykke, sier han.
Blir ofte tatt snarveier
I rapporten kommer det fram at det er en stor overvekt av menn som dør eller skades.
I 2022 gjaldt 96 prosent av skadetilfellene menn.
– Det er ganske naturlig, når anleggsyrkene er såpass mannsdominerte som de er. Det sier seg nesten selv, sier Tveiten.
Han mener at det må på plass en holdningsendring for å få ned ulykkestallene.
– Vi opplever ofte at så lenge underskriftene er på plass, så er liksom alt greit. Ofte viser det seg å være en stor forskjell mellom det som står på papiret og det som skjer i praksis.
– Hva tenker du på da?
– Dersom det står at en grøft skal graves i hellingsvinkel, så blir det kanskje ikke gjort, og den blir gravd med rette kanter. Det blir ofte tatt snarveier, eller tatt lettere på jobben enn det som står beskrevet i dokumentasjonen for oppgaven, sier Tveiten.
Må ha eierskap til risikovurderingene
I jobben som RVO bidrar Tveiten til at anleggsbedriftene følger lover og regler om helse- miljø og sikkerhet (HMS) som de skal.
Han trekker fram risikovurderingene, som han mener det er viktig at arbeidstakerne har større kjennskap til.
– Risikovurderingene er ofte skrevet på et kontor, og arbeidstakerne har ikke fått tatt del i arbeidet, de har ikke kjennskap til vurderingen i det hele tatt, sier Tveiten.
Han mener arbeidstakerne må involveres mer i risikovurderingene, sånn at de får eierskap til dem. På den måten vil ikke vurderingene bare være et dokument som byggherre har sett.
– Det er viktig at de er klar over og blir informert om vurderingen på forhånd sånn at de er kjent med risikoen, sier Tveiten.

Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.