JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Bransjesamling rundt HMS

I to dager samles bygg- og anleggsbransjen seg på Fornebu for å prate sammen om HMS. Fokuset er imidlertid på handling, ikke prat.
Partene i bygg- og anleggsbransjen var skjønt enige om målet med å redusere antall ulykker i bransjen. Fra venstre ser vi adm. direktør i MEF (Maskinentreprenørenes Forbund) Trond Johannessen, nestleder i Arbeidsmandsforbundet Helge Haukeland, HMS-direktør i Veidekke Lars Erik Bartnes og vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Partene i bygg- og anleggsbransjen var skjønt enige om målet med å redusere antall ulykker i bransjen. Fra venstre ser vi adm. direktør i MEF (Maskinentreprenørenes Forbund) Trond Johannessen, nestleder i Arbeidsmandsforbundet Helge Haukeland, HMS-direktør i Veidekke Lars Erik Bartnes og vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Siri Hardelan

Tekst: Ane Børrud

I fjor døde 48 mennesker i ulykker på jobb. 14 av disse jobbet i bygge- og anleggsbransjen. HMS-konferansen åpnet med et minutts stillhet for de døde.

– Vår visjon kan ikke være noe annet enn at vi i fremtiden ikke skal åpne slike konferanser med en slik enkel verdig minnestund, sa vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Han var første mann ut på konferansen, og temaet var «Ulykker og alvorlige hendelser – har tiltakene hjulpet?».

3. august i år markerte Statens vegvesen at det var ett år uten dødsulykker på deres entrepriser. 3. september døde tre mennesker i en sprengningsulykke ved Trøo-undergangen på Geilo.

– Inntil 3. september i år hadde jeg svart ja på spørsmålet om tiltakene har hjulpet. Nå svarer jeg at jeg håper det.

Og legger til.

– Selvsagt er tiltakene viktige. Men like viktig er den kontinuerlige oppfølgingen hele tiden.

Konsekvenser

Statens vegvesen har innført flere nye krav i kontrakter inngått fra juni i år. Gustavsen nevnte mengderegler for langsgående arbeidssikring, krav til ID-kort fra første dag, krav til inntakskontroll og at alle skal bruke arbeidsbukse, hansker og briller.

– Det vi jobber med nå er mobiltelefon og andre distraksjoner, sa han.

Fokuset er også på å sikre at tiltakene blir fulgt.

– Samtidig må vi arbeide med konsekvens. Vi har innført mange nye og krevende tiltak, og da må vi sikre at de blir fulgt. Vi skal bruke gulrot, men jeg kan dessverre ikke utelukke at det må noen negative tiltak til, sa Gustavsen Moe.

Kontroller

I panelet etter vegdirektørens innlegg, satt nestleder i Arbeidsmandsforbundet, Helge Haukeland, adm. direktør i MEF (Maskinentreprenørenes Forbund) Trond Johannessen og HMS-direktør i Veidekke, Lars Erik Bartnes.

– Vi er fornøyd med en god del av det som har skjedd, sa Helge Haukeland.

Han trakk fram det positive i at partene i arbeidslivet har et stort fokus på forebygging av ulykker, og at Statens vegvesen har innført bruk av maksimum to ledd med underentreprenører.

– Vi har mye igjen foran oss, men vi er på rett vei.

Trond Johannessen la vekt på at det må bygges gode HMS-kulturer ute i bedriftene.

– Å se på bruk av mobiltelefon tror jeg er et veldig viktig tiltak.

Han viste til en dødsulykke, der den forulykkede hadde snakket i mobiltelefonen da han kjørte ut og havnet under vann.

Men også Johannessen understreket viktigheten av oppfølging.

– Det er fint med nye regler, men det må følges opp.

Haukeland understreket at å involvere de ansatte er særdeles viktig.

– Du kan ikke kontrollere deg ut av alt. Hvis du ikke får plantet engasjementet og forståelsen ute på anleggsplassene, da sliter du der ute.

Riktig fokus

Roger Sivertsen, regionalt verneombud for anlegg i Nordland, var en av flere regionale verneombud fra Arbeidsmandsforbundet i salen. Han ønsker mer fokus på årsakene til ulykkene.

– Skal vi ha fokus på å løse et problem, så må vi ha fokus på selve problemet.

Han viser til dødsulykken der den omkomne snakket i mobiltelefonen da han kjørte ut.

– Vi hører nå at fokuset er på mobiltelefonen. Men hvis forskriftene hadde blitt fulgt, så skulle det ha vært en fysisk tipp-stopp som gjorde at det hadde vært umulig å kjøre utenfor kanten - med eller uten mobiltelefon.

Sivertsen peker på at det kan være mange forstyrrende elementer på en arbeidsplass, ikke bare mobiltelefon. Blant annet er det kommunikasjonssystemer i dumperne.

– I forskrift står det at byggherre skal ha en plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø som skal bygge på risikovurderinger og som skal inneholde spesifikke tiltak knyttet til arbeid som kan innebære fare for liv og helse. Hadde det vært en tipp-stopp på den arbeidsplassen hadde det vært fysisk umulig å havne i sjøen, påpeker han.

Konsekvenser

Ifølge Sivertsen er lovene og forskriftene her i landet veldig bra.

– Men de må brukes og følges.

I sitt arbeid som regionalt verneombud er manglende fysiske hindringer en gjenganger.

– Når vi kjører bil har vi autovern som er dimensjonert etter bilene. Men så snart vi kommer inn på en anleggsplass, så er det lagt ut noen steiner på en kant. Det er visuelle hindringer, ikke fysiske.

Han etterlyser at brudd på regler og forskrifter gir konsekvenser.

– I oljebransjen får det konsekvenser hvis du ikke følger reglene. Men hva skjer egentlig på en anleggsplass ved brudd på en internforskrift? Som regel ikke noen ting.

Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse