Kenneth Jensen

Debatten om videre drift av kullgruvene på Svalbard preges ofte av klima- og miljøargumenter – og med god grunn. Likevel overskygger dette ofte det som er kjernen i spørsmålet: Norges suverenitet, tilstedeværelse og forvaltning av Svalbard i lys av Svalbardtraktaten.

Svalbardtraktaten av 1920 gir Norge suverenitet over øygruppen, men med visse forpliktelser, blant annet til å sikre likebehandling av borgere fra traktatlandene i økonomisk virksomhet. Det betyr at vår tilstedeværelse og aktivitet på øygruppen er avgjørende for å opprettholde og håndheve norsk kontroll.

Kullgruvene i Svea og Longyearbyen har historisk vært en bauta i norsk tilstedeværelse. Selv om kulldriften ikke er like økonomisk lønnsom som før, er den strategisk uvurderlig. En avvikling uten en tydelig og levedyktig erstatning vil kunne skape et vakuum som andre stater gjerne fyller.

Men la oss heller ikke glemme selve kullproduktet. Kullet fra Svalbard er av høy kvalitet – med lavt svovelinnhold og høy brennverdi. Det egner seg spesielt godt til metallurgisk industri, og har i mange år blitt eksportert til europeiske land som trenger pålitelig, renere kull til spesialiserte formål som stålproduksjon.

Etter energikrisen som oppsto i kjølvannet av krigen i Ukraina, har flere europeiske land igjen åpnet for kull som en nødvendig del av energimiksen – som en overgangsløsning mens man bygger ut fornybar kapasitet. I denne sammenhengen fremstår norskprodusert kull fra Svalbard som et langt bedre alternativ enn kull fra regimer med svakere miljøkrav og demokratiske verdier.

Videre drift av gruvene trenger ikke stå i motsetning til klimamål. Teknologiutvikling, rensing og kompenserende tiltak kan gjøre norsk kulldrift mer ansvarlig enn alternativene. Samtidig er energiforsyningen til lokalsamfunnene på Svalbard fortsatt avhengig av kull – per i dag finnes det ingen fullgod erstatning.

Det handler altså ikke bare om kull. Men det handler også om kull. Og om energisikkerhet, industriell uavhengighet og ansvarlig forvaltning. Å avvikle kulldriften på Svalbard uten å ha en helhetlig plan for både energiforsyning, bosetting og suverenitet, er å gamble med mer enn bare en næring. Det er å svekke vår rolle i Arktis – og gi rom for andre aktører med helt andre motiver.

Det er viktig å opprettholde videre kull drift på Svalbard.