JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Dette skjer på landsmøtet

Onsdag 8. mai åpner landsmøtet til Arbeidsmandsforbundet. Fram til søndag 12. mai skal kursen for nye fire år stakes ut. Landsmøtet skal også velge ny leder – og sannsynligvis nestleder.
Faneprosesjon: Under landsmøtet i 2015 ble forbundets faner båret gjennom landsmøtesalen i prosesjon.

Faneprosesjon: Under landsmøtet i 2015 ble forbundets faner båret gjennom landsmøtesalen i prosesjon.

Ylva Seiff Berge

ane.borrud@lomedia.no

For å ta lederspørsmålet først. Det er det alle spør om når landsmøtet nevnes. Hvem er det som tar over etter Erna Hagensens 16 år til rors?

Svaret er etter alt å dømme Anita Johansen. Johansen begynte som gruvearbeider på Svalbard 21 år gammel, og etter tolv år ble hun hovedtillitsvalgt for arbeiderne i Store Norske Spitsbergen Kullkompani. På landsmøtet i 2015 ble hun valgt som forbundssekretær, og da nestleder Helge Haukeland gikk av med pensjon i desember 2017, ble Johansen valgt i hans sted. Hun har fungert som forbundsleder det siste halve året, da Erna Hagensen har vært sykemeldt på grunn av vond rygg. Johansen sier til Arbeidsmanden at hun stiller seg til disposisjon, dersom valgkomiteen spør. Og det gjør den nok, for en rekke avdelinger i forbundet har innstilt Johansen som ny leder.

p

Dermed blir det etter alle solemerker en ledig plass som nestleder. Etter det Arbeidsmanden erfarer, ligger det an til at Brede Edvardsen rykker opp i dette vervet. Han ble valgt som forbundssekretær på forrige landsmøte, og har tidligere vært hovedtillitsvalgt i ISS. Edvardsen bekrefter også overfor Arbeidsmanden at han stiller seg også til disposisjon dersom valgkomiteen spør, som det heter.

Dersom Edvardsen blir nestleder, blir det ledig plass som forbundssekretær. Det er en kabal som valgkomiteen må legge, der både kjønn, geografi og ikke minst bransje skal gå opp. Arbeidsmandsforbundet har både en stor del av medlemmene fra anleggsbransjene, samtidig som det har en annen stor del av medlemmene fra servicebransjen.

Les programmet for landsmøtet her

Fremtidens arbeidsliv

Men et landsmøte er så mye mer enn valg. Landsmøte er politisk debatt, og utmeisling av forbundets politikk og retning for de fire neste årene.

Økta før lunsj torsdag 9. mai er satt av til temasesjonen «Forbundet og fremtiden».

Her skal fire forskere fra Fafo presentere et notat om utviklingstrekk som de regner med vil påvirke arbeidslivet i Norge og Norden de kommende tiår. Forskningsstiftelsen har også sett på hvordan disse trendene vil påvirke områder hvor Arbeidsmandsforbundet har sine største medlemsgrupper.

Etter presentasjonen blir det en paneldebatt mellom Arild Grande, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen for Arbeiderpartiet, Stein Gunnes, sjeføkonom i arbeidsgiverorganisasjonen MEF (Maskinentreprenrenes Forbund), Kristine Nergård, forsker hos Fafo, og Karina Veum, ungdomssekretær i Arbeidsmandsforbundet.

Debatten ledes av den tidligere NRK-journalisten Jarle Roheim Håkonsen, som nå er kommunikasjonssjef i Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

Gabrielsen, Støre og Lysbakken

Fredag 10. mai er dagen for de politiske debattene. Først ut er LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, som åpner landsmøtet med sin innledning. To timer etter er det leder i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, sin tur. Og etter lunsj holder SV-leder Audun Lysbakken sin innledning.

Så vidt Arbeidsmanden vet, er det første gang en leder fra SV er satt opp for å holde innledning på programmet på et landsmøte i Arbeidsmandsforbundet. Nå er det kanskje en del av leserne som husker at Lysbakken også sto på talerstolen på landsmøtet i 2015. Og det stemmer: Den gangen var han satt opp på programmet for å holde hilsningstale på vegne av de innenlandske gjestene.

Det er satt av tid til debatt etter hver innledning, så her blir det muligheter for landsmøtedelegatene å ytre sin mening!

p

Ingen EØS-kamp

Landsmøtet skal vedta nytt handlingsprogram, og dette er på dagsordenen fredag ettermiddag og lørdag formiddag. Forslaget til nytt handlingsprogram er delt opp i fire hefter under landsmøtet: Organisasjon, samfunn, næring og arbeidsliv.

Arbeidsmanden har bare funnet ett forslag som berører EU. Ett avsnitt i forslaget til nytt handlingsprogrammet samfunn lyder «Arbeidsmiljøloven er i stadig endring. Gode resultater krever et godt faglig-politisk arbeid. Arbeidslivet blir stadig tøffere. Laveste pris går på bekostning av arbeidstakerrettigheter, produktivitet og kvalitet. Deler av arbeidet settes bort på bekostning av egne faste ansatte». Her er det sendt inn et forslag fra avdeling 1 Øst om å legge til setningen: «Forbundet må påvirke partipolitisk slik at EU-direktiver som påvirker arbeidslivet negativt ikke blir innført.» Landsstyret tiltrer forslaget.

Pensjon

Arbeidsmandsforbundet er opptatt av at arbeidsfolk skal ha en verdig pensjonisttilværelse. Avdeling 6 Vest har foreslått at det skal legges inn et eget kapittel om pensjon i handlingsprogrammet samfunn. Det har landsstyret vært enig i, og formulert et forslag der det blant annet står at det lovpålagte pensjonsinnskuddet på obligatorisk tjenestepensjon (OTP), 2 prosent, er for lavt. Opptjening av pensjon må skje fra første krone, og OTPen må tariff-festes.

«En framtidig samordnet tariff-festing i private tjenestepensjonsordninger vil kunne sikre de ansattes rettigheter og medbestemmelse, samt redusere risikoen for at arbeidsgivere kutter i pensjonen for å spare penger. Dette vil kunne bidra til at offentlige anbudsprosesser og konkurranseutsetting blir preget av mer redelighet, og at lave priser ikke blir avgjørende i anbudsrunder på grunn av dårlige pensjonsordninger hos de ansatte», står det i forslaget fra landsstyret.

Næringspolitikk

I handlingsprogrammets hefte om næringspolitikk ligger det heller ikke an til store endringer.

En del av endringene er stadfesting og styrking av politikk forbundet allerede fører. For eksempel vil forbundsstyret ha inn en setning om at forbundet vil arbeide for at landets mineralressurser kartlegges. Det tiltrer landsstyret.

Forbundet vil fortsatt ha norsk mineralselskap. I utkastet står det at «Utvinningsrettighetene til råstoffene må i hovedsak sikres gjennom norsk eierskap». Avdeling 5 Innlandet foreslår at setningen endres til «Utvinningsrettighetene til råstoffene må i hovedsak sikres gjennom statlig norsk eierskap». Noe landsstyret tiltrer.

p

Nattarbeid og skiftarbeid

I temaheftet om arbeidsliv har avdeling 6 Vest foreslått at forbundet skal jobbe for at de som hovedsakelig jobber nattarbeid skal sidestilles med helkontinuerlig skiftarbeid (33,6 timer i snitt per uke).

«Nattarbeid har vært en gruppe som har blitt tatt lite på alvor i arbeidslivet. Det er reelt usunt å jobbe natt og da mener vi arbeidstidsredusering er en av de bedre måtene å avgrense en liten del av effekten på», begrunner avdelingen forslaget med.

Og det kan se ut som om de får forslaget igjennom, for landsstyret tiltrer forslaget.

Avdeling 9 Nord foreslår at forbundet skal jobbe for at de som har belastende skiftarbeidsordninger kan ta ut tidligere pensjon, noe landsstyret også tiltrer.

Avdeling 5 Innlandet har foreslått at det skal stå i handlingsplanen at «forbundet må jobbe politisk for å få fjernet de nye usosiale skattene som dagens regjering har kommet med på diett og km godtgjørelse. Samt få opp igjen km satsene for bruk av privat bil». Det tiltrer landsstyret.

Arbeidsmandsforbundet

• Stiftet i 1895, og er en av en av Norges eldste fagforeninger.

• Antall medlemmer: 34.000, hvorav nærmere 27.000 er yrkesaktive.

• Organiserer anleggsarbeidere, asfaltarbeid og veivedlikehold, bergindustrien, fornøyelses- og fritidstilbud, miljøvirksomhet, renholdere, service og vedlikehold (vaktmestere, skadesanering og skadedyrsbekjempelse), skianlegg, statlig sektor (NVE anlegg, Statens vegvesen og Kystverket), tunnel-, bom og bruselskaper og vektere.

Landsmøtet for nybegynnere

Hva er et landsmøte?

Landsmøtet er forbundets høyeste myndighet. Her samles et bestemt antall medlemmer som representerer hele forbundet. De bestemmer hvilke saker det er viktig å arbeide med fram til neste landsmøte, i 2023.

Hvor ofte er det landsmøtet?

Det er ordinært landsmøte hvert fjerde år.

Hvem deltar på landsmøte?

Landsmøtet består av 180 valgte delegater (utsendinger) fra avdelingene, samt forbundsstyrets medlemmer (14 stk) og landsstyrets medlemmer (15 stk). Til sammen er det 209 delegater med tale- og stemmerett. Hele bredden i medlemsmassen skal gjenspeiles i sammensetningen på landsmøtet. Den enkelte yrkesgruppes totale medlemstall skal så godt som mulig stå i forhold til antallet de har med i landsmøtet. I tillegg til de som har stemmerett, møter kontrollkomiteen (tre stk) og en del ansatte og gjester fra både innland og utland.

Hva bestemmer landsmøtet?

Landsmøtet stemmer over alle forslag som er kommet inn fra avdelinger, grupper, klubber, landsstyret og forbundsstyret. Grupper og klubber har sendt sine forslag gjennom avdelingene, som samordner og videresender disse. Forbundsstyret og landsstyret har så behandlet forslagene. På landsmøtet legges forslagene fram med innstilling fra landsstyret. Forslagene er delt inn i tre saker på dagsorden; handlingsprogrammet, vedtektene og diverse forslag.

Hvordan styres et landsmøte?

Landsmøtet velger seg fire dirigenter (ordstyrere) og fire sekretærer som skal styre landsmøtet.

Hvem er i valgkomiteen?

Den 6. februar i år valgte landsstyret valgkomiteen for landsmøtet. Valgkomiteen består av Jens-Petter Hermansen (asfalt- og veivedlikehold/avd. 2 – leder), Solveig Samuelsen (renhold/avd. 1) Janita Blomvik (vakt/avd. 3), (Asbjørn Fritsen (private anlegg/avd. 4), Kjell Borglund (maskin/avd. 5), Silje Christine Sanden (service og vedlikehold/avd. 6), Arve Larsen (bergindustrien/avd. 7), Ann Jeanette Westrum (renhold/avd. 8) og Jens Petter Richardsen (maskin/avd. 9)

Hvem bestemmer mellom landsmøtene?

I Arbeidsmandsforbundet er det landsstyret som er den høyeste myndighet i forbundet når landsmøtet ikke er samlet. Det gjør vedtak i alle spørsmål som ikke er avgjort på landsmøtet. Landsstyret består av forbundsstyret og 15 representanter fra avdelingene. Forbundsstyret og landsstyret velges av landsmøtet.

Hvor finner jeg mer informasjon?

Arbeidsmandsforbundet har laget sin egen landsmøteside på nettet. Trykk her for å gå dit.

Annonse
Annonse

Arbeidsmandsforbundet

• Stiftet i 1895, og er en av en av Norges eldste fagforeninger.

• Antall medlemmer: 34.000, hvorav nærmere 27.000 er yrkesaktive.

• Organiserer anleggsarbeidere, asfaltarbeid og veivedlikehold, bergindustrien, fornøyelses- og fritidstilbud, miljøvirksomhet, renholdere, service og vedlikehold (vaktmestere, skadesanering og skadedyrsbekjempelse), skianlegg, statlig sektor (NVE anlegg, Statens vegvesen og Kystverket), tunnel-, bom og bruselskaper og vektere.