Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no 

– Vi er inne i en veldig spesiell tid der vi ikke lenger er i dyp fred. Det er viktig at vi undersøker og forsker mer på Norges beredskaps- og totalforsvarsevne, sier forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Betina Slagnes.

Slagnes’ doktorgradsprosjekt skal se på totalforsvaret i Norge og hvordan det kan virke mer effektivt i krise og krig.

Prosjektet er finansiert av Forsvarsdepartementet.

Forskeren er tydelig på at når man snakker om forsvarsevne, kan man ikke bare se på Forsvaret.

– Vi må se på alle aktørene, blant annet medlemmene i Arbeidsmandsforbundet. De har en ekstremt viktig rolle i totalforsvaret, sier Slagnes.

Som en del av forskningen, vil utvalgte medlemmer i forbundet innen bransjene maskin, private anlegg og vakt motta en spørreundersøkelse i løpet av februar, mars eller april. 

– Vi håper å få ny innsikt, sier Slagnes.

Skal sikre forsyninger til frontlinja

For det er ikke tilfeldig at det er akkurat anleggsfolk og vektere som er tatt ut til å være med i spørreundersøkelsen fra FFI.

Her er Slagnes klokkende klar:

– Det er fordi Forsvaret er helt avhengige av at blant annet anleggsfolk stiller opp på jobb og kan sikre veier og infrastruktur om det blir krise og krig. 

Hun forteller at det ikke er helt utenkelig at en eventuell krig i Norge kan sammenfalle med ekstremvær og naturkriser.

Varer og gods kan fraktes langs kystlinja, men på et eller annet tidspunkt må dette over på land via veier eller jernbane for å nå dem som trenger det, inkludert frontlinja. 

For at forsyningene skal komme fram, må veiene holdes frie for blant annet snø og andre hindringer. I tillegg er det avgjørende at nødetatene har tilgang til veiene for å kunne gi livreddende hjelp og sikre ro og orden i samfunnet.

– Vi er helt avhengige av dem som kan reparere veier og broer, rydde opp der det for eksempel har blitt bombet, og dermed sikre at forsyninger kan transporteres dit de trengs, og at Forsvaret kan komme seg fram, sier Slagnes.

Når det gjelder vekterne, forteller forskeren at disse er øyne og ører mot fienden, og at det ikke er usannsynlig at fienden ville ha intensivert spionvirksomheten sin om det hadde blitt krig i Norge.  

– Tenk på hva denne type personell gjør i Ukraina nå – de gjenoppretter orden. De er de første på stedet, i tillegg til nødetatene, sier hun.

Avhengig av det private markedet

Slagnes trekker en historisk linje tilbake til Berlinmuren. Etter murens fall, har offentlig sektor i økende grad gjort seg avhengig av sivil sektor gjennom kontraktene de har med private aktører. 

Oppdrag legges ut på anbud. Tjenester som før var lagt under det offentlige, blir nå lagt ut i anbudsprosesser.

Slagnes mener det derfor er viktig å anerkjenne at både offentlig og militær sektor har blitt avhengige av det private markedet.

– Arbeidsfolk i det private markedet er ekstremt viktig i krise og krig. Vi ser når det er store snømengder, for eksempel, hvor ekstremt viktig det er at vi har brøytemannskap. Eller om det er flom: At noen kan ta unna vannmasser og bygge opp igjen, sier Slagnes.

Hun understreker at infrastrukturen i Norge er fullstendig avhengig av dem som kan kjøre maskiner, jobber som anleggsfolk eller er vektere, og at det er viktig at de blir anerkjent for nettopp dette.

– Jeg tror forsvarsevnen kan bli svekket om ikke myndighetene og de som sitter med kontraktene tar innover seg at arbeidstakerne må behandles godt.

Hun legger til:

– De må ha gode betingelser, og tilgang til debrif og gode forsikringer dersom de blir utsatt for traumer i krig. 

En «understudert» gruppe

I tillegg til de nevnte bransjene i Arbeidsmandsforbundet, vil også utvalgte medlemmer i Yrkestrafikkforbundet og Heimevernet få tilsendt undersøkelsen fra FFI.

Selv er Slagnes opptatt av å finne informasjon i forskningen som det konkret går an å gjøre noe med. 

– Jeg vil bruke dataene til å gi helt konkrete råd til beslutningstakere. Både politiske beslutningstakere og andre som har en påvirkning på de siviles hverdag. Om ikke forskere skal gi råd, hvem skal da gjøre det, spør forskeren.

Hun trekker fram at de som jobber i bransjene maskin, anlegg og vakt er en gruppe som er «understudert» og ekstremt viktig for totalforsvaret.

– Det er viktig at vi begynner å forske på dem også, og ikke bare tenker på de betalt ansatte i Forsvaret, sier Slagnes.

Hun understreker at om man skal danne seg et bilde av hvordan totalforsvaret vil virke i krig – selv om man aldri vil kunne vite helt – så vil et slikt forskningsprosjekt kunne gi mange indikasjoner.

– Det er mange små puslebrikker som vil kunne gi inntrykk av hva som må til for å styrke totalforsvaret, og gjøre det mer effektivt over tid. Vi lever i en alvorlig tid, der dette er nyttig kunnskap.

Slagnes vil etter planen levere sin doktorgradsavhandling i desember. Hun oppfordrer alle som mottar spørreundersøkelsen til å svare, den vil ta rundt ti minutter.