Endelig ja fra nemnda: Nå har også renholdere uten tariffavtale krav på betalt for reisetid mellom ulike oppdrag

I lønnsoppgjøret i 2020 ble Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel enige om en ny tariffavtale, og en ny tekst som handlet om reisetid:

«Reisetid mellom ulike oppdrag som følger rett etter hverandre i tid skal enten regnes inn i arbeidstiden, lønnes særskilt for den tiden som medgår til forflytning eller regnes inn i rammetimetallet. I den grad arbeidstaker påføres ekstra kostnader i forbindelse med reise mellom oppdrag, dekkes dette etter avtale.»

Denne teksten skulle sikre renholderne betaling og utgiftsdekning for all reisetid mellom oppdrag, uansett hvilke steder renholderen forflyttet seg mellom.

Det var en rettighet Arbeidsmandsforbundet hadde kjempet lenge for. I 2019 slo nemlig en dom i Arbeidsretten fast at en renholder som reiser mellom oppdrag for forskjellige kunder, ikke har krav på betaling for reisetida.

I praksis betydde det at en renholder som først vasket på Kiwi og deretter på et postkontor, ikke fikk betalt for reisetida, mens en som vasket på to Kiwi-butikker etter hverandre fikk betalt.

Det kunne ikke være rettferdig, mente Arbeidsmansforbundet, og fikk arbeidsgiversiden med seg på å endre tariffavtalen.

Reisetid ikke allmenngjort i 2020

Etter hvert lønnsoppgjør i renholdsbransjen er det slik at LO på vegne av Arbeidsmandsforbundet begjærer den såkalte tariffnemnda om å allmenngjøre deler av den nye tariffavtalen (se hvilke deler som er allmenngjort i faktaboks). Det betyr at bestemmelsene i avtalen blir en del av norsk lov, så det som blir allmenngjort gjelder for alle med samme jobb i samme bransje – også de som ikke har tariffavtale.

Etter tariffoppgjøret i 2020 sa tariffnemnda ja til å allmenngjøre de nye lønnssatsene i tariffavtalen, men nei til bestemmelsen om reisetid. Begrunnelsen var todelt:

Den ene grunnen var at nemnda mente at ordlyden i teksten om reisetid var uklar. Det hadde Arbeidstilsynet spilt inn i sitt høringssvar, og det er de som skal sjekke om renholdsbedriftene følger loven om allmenngjøring.

Den andre grunnen var at den nye bestemmelsen om reisetid først skulle tre i kraft 1. januar 2022. Det skulle gi arbeidsgiverne tid til å omstille seg til nytt regelverk, men ble feil for tariffnemnda. Den ville ikke fatte et vedtak om en forskrift som ennå ikke hadde trådt i kraft.

Brede Edvardsen er nestleder i Arbeidsmandsforbundet, som organiserer renholdere i private bedrifter. Han uttrykte forståelse for argumentet om tid, men ikke for argumentet om ordlyden.

– Både Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel synes intensjonen i bestemmelsen er klokkeklar, sa Edvardsen til Arbeidsmanden våren 2021.

Unntak for de som har reisetida inkludert

I praksis har altså renholdere med tariffavtale hatt krav på betaling mellom alle typer oppdrag som følger rett etter hverandre fra 1. januar 2022, mens renholdere uten tariffavtale ikke har hatt det.

Fra 15. desember vil godet gjelde alle. Det slås fast i et nytt vedtak fra tariffnemnda, datert 9. desember. Denne gangen allmenngjør nemnda både de nye lønnssatsene (se faktaboks) og bestemmelsen om reisetid i overenskomsten.

I ordlyden om reisetid har nemnda riktignok lagt til en liten presisering. Bestemmelsen «gjelder ikke for ansatte i bedrifter som er omfattet av overenskomst for renholdsbedrifter og som omfattes av ordningen med rammetimetall» heter det i vedtaket.

Rammetimetall er en estimat fra arbeidsgivers side på hvor lang tid en jobb tar, og i dette estimatet er gjerne reisetid inkludert. Presiseringen betyr med andre at en renholder som er i en tariffbedrift og gjennom den har en ordning om rammetimetall, ikke har krav på ekstra betalt for reisetid. Det vil kunne gi dobbel betaling.

Nå kan Arbeidstilsynet sjekke alle

Brede Edvardsen og Arbeidsmandsforbundet er godt fornøyde med at bestemmelsen om reisetid endelig er allmenngjort. De er også fornøyde med et annet punkt i vedtaket fra tariffnemnda.

Til nå har det nemlig vært slik at forskriften om allmenngjøring bare har omfattet renholdere uten tariffavtale. Det er jo hele poenget: At arbeidstakere i en bedrift uten tariffavtale skal sikres lønn og rettigheter på lik linje som de som er ansatt i en tariffbedrift.

Svakheten med dette begrensede virkeområdet er at Arbeidstilsynet, som skal sjekke om forskriften følges, bare har hatt hjemmel til å føre tilsyn i bedrifter uten tariffavtale når det gjelder lønn. Det er her det paradoksale slår inn:

Arbeidstilsynet har ikke kunnet sjekke om renholdere i tariffbedrifter får den lønna de har hatt krav på etter tariffavtalen.

Når virkeområdet for allmenngjøringsforskriften nå endres, kan Arbeidstilsynet føre tilsyn på lønn i alle bedrifter.

– Dette er vi veldig glad for å ha fått på plass, sier Brede Edvardsen i Arbeidsmandsforbundet.