Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

1200 vektere kan pakke bort streikevestene. Tre timer på overtid ble Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel i natt enige om årets lønnsoppgjør for vekterne. 

Dette er den nye lønna:

• Det gis et tillegg på kr 13,50 per time på alle grunnlønnsatser fra 1. april 2024.

Dermed øker timesatsen for en vekter som full ansiennitet fra 220,72 kroner til 234,22.

Med et årsverk på 1950 timer, blir det drøye 26.000 kroner mer i året. 

• Timelønnssatsene økes med kr 2,00 fra 1. april 2025 i tillegg til det som blir resultatet i mellomoppgjøret 2025.

• Matpengesatsen øker med 11 kroner, fra 96 til 107 kroner. 

Matpenger skal betales dersom vekterne jobber overtid som varer minst to timer, og tilsvarende beløp ved varighet over fem timer. Men det er bare hvis selskapet ikke skaffer mat. 

Flere skal få helsekontroll

Ved et forbundsvist hovedoppgjør, som i år, er det ikke bare lønn som avtales. Partene blir også enige om endringer i teksten i overenskomstene. 

En av tekstendringene innebærer at flere vektere som jobber på natta skal få helsekontroll. 

I dagens overenskomst står det at «Arbeidstaker med arbeidstid mellom kl 2100 og 0600 skal gis tilbud om helsekontroll i henhold til Arbeidsmiljølovens § 10-11 (7)».

I forslaget til ny overenskomst endres dette til:

«Arbeidstaker som starter eller avslutter sin arbeidsdag innenfor tidsrommet 00:00 – 06:00 i fast turnus, skal gis tilbud om helsekontroll i henhold til Arbeidsmiljøloven § 10-11 (8). Dette gjelder også arbeidstakere som hovedsakelig arbeider om natten.»

Utvalgsarbeid om kompetanse

I frontfaget ble Fellesforbundet og Norsk Industri enige om å begynne på en stor etter- og videreutdanningsreform, kalt kompetansereformen. 

Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel skal sette ned et utvalg, med et felles mål om å sikre rett kompetanse i bransjen. 

Frem til neste hovedoppgjør, i 2026, skal partene diskutere innretninger for kompetanseheving. 

«Arbeidet skal omhandle løsninger for å sikre kompetanse for å møte samfunnssikkerhets- og beredskapsutfordringer, herunder behovet for å innlemme sikkerhetsbransjen som en del av samvirkefellesskapet. Utvalget skal ha søkelys på hele bransjen, men uthever særlig behovet for å løfte vektere og mellomledere», står det i protokollen fra forhandlingene. 

Arbeidet skal starte senest 1. september 2024, og utvalget skal levere en rapport og/ eller en innstilling innen utløpet av 2025. 

Utvalgsarbeid om arbeidstid 

Vekteroverenskomsten har et bilag, nummer 8, om nedsettelse av arbeidstiden, kalt arbeidstidsbilaget. 

Arbeidstidsbilaget har bestemmelser om nedsettelse av arbeidstiden til 36,5 timer for «Vanlig 2-skiftarbeid som verken går lørdag aften eller i helligdagsdøgnet».

Vekteroverenskomsten § 3 regulerer skift/turnusordninger for arbeidstidsordninger med nedsatt arbeidstid til henholdsvis 35,5 timer og 33,6 timers arbeidsuke. 

Partene skal i perioden frem til tariffoppgjøret 2026 ha et utvalgsarbeid som skal se på følgende:

• Hva ligger i begrepet «Vanlig 2-skiftarbeid»? 

• Hvorvidt bedriftene har «Vanlig 2-skiftsarbeid som verken går lørdag aften eller i helligdagsdøgnet» og i tilfelle i hvilket omfang

• Praktisk og økonomisk betydning av eventuelt å innføre 36,5 timer 

Arbeidet skal starte senest 1. september 2024, og skal ferdigstille arbeidet og gi sin innstilling innen utgangen av 2025. 

Lærlinger – gjennomgang av praktisering

Da vekterne streiket i 2020, ville de ha på plass en ordning der lærlingenes opplæringsplaner og arbeidsplaner skulle drøftes med de tillitsvalgte, og at de tillitsvalgte to ganger i året skal ha en gjennomgang for å se hvordan lærlingene ligger an i læringsløpet.

Resultatet ble at det ble det satt inn en ny merknad om lærlinger under paragrafen om arbeidstid. 

«Arbeidstidsordninger drøftes på ordinær måte med de tillitsvalgte. Den enkelte lærlings faste ordinære tjenestetid skal være kjent senest 14 dager før tjenesten begynner. Partene skal 2 ganger årlig gjennomgå lærlingenes arbeids- og turnusplaner med det formål å etterleve dette.»

I protokollen fra nattens mekling, står det: 

«Partene er enige om at et element i drøftingene etter § 3 Merknad 3 (Lærlinger) er om lærlingeordningen fungerer etter intensjonen og om det er rom for forbedringer». 

Og viser til overenskomsten § 5, som fastslår at «Lærlinger som utfører vektertjeneste utover lærlingekontrakten/opplæringsplanen lønnes etter vektertariff for ordinær vekter på laveste ansiennitetstrinn inkludert tilleggene».

Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel oppfordrer de lokale partene til å ha en gjennomgang av praktiseringen av denne bestemmelsen.

Fornøyde forhandlere

En rask titt på hjemmesidene til Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel, viser at forhandlerne er fornøyde.

– Det viktigste for oss i dette oppgjøret var økt grunnlønn. Det har vi klart å oppnå med et høyt kronebeløp som gagner alle, sier leder i Arbeidsmandsforbundet Brede Edvardsen.

Han mener resultatet følger de økonomiske rammene i frontfaget, og vil gi forbundets medlemmer økt kjøpekraft. 

– Vekterne har hatt en reallønnsnedgang. Dette oppgjøret bidrar til å snu denne trenden. Nå har vi fått på plass en reallønnsøkning, som var vårt mål, konkluderer han.  

Administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn, er også fornøyd.

– Vi er glade for å ha kommet i mål med et krevende oppgjør, sier hun. 

Og peker på at partene i sikkerhetsbransjen har oppnådd mye sammen de siste årene når det gjelder å styrke bransjens betydning i trygghet- og beredskapsarbeidet i Norge.

– Partene har i år prioritert rekruttering til bransjen og verdsetting av kompetanse, fortsetter Kaltenborn.

Forslag til ny overenskomst blir nå sendt ut på uravstemning. Et samlet forhandlingsutvalg anbefaler resultatet. 

Her kan du lese protokollen