Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no

Nå ønsker han Arbeidstilsynets nye språk- og informasjonskrav velkommen.

– Jeg har selv opplevd å være alene med polske innleide arbeidere som ikke har skjønt språket. De sier «jeg forstår, jeg forstår», men så gjør de det stikk motsatte, sier Ronny Olsen.

Han er hovedtillitsvalgt for medlemmene i Norsk Arbeidsmandsforbund i Peab Anlegg, og er litt ekstra lettet om dagen:

For, fra 1. januar i år gjelder Arbeidstilsynets nye språk- og informasjonskrav på norske bygge- og anleggsplasser.

Ronny Olsen, hovedtillitsvalgt NAF i Peab Anlegg

Privat

Kravene går blant annet ut på at all relevant skriftlig dokumentasjon skal finnes på et språk som den enkelte arbeidstaker forstår godt, og at og at minst én person på det enkelte arbeidslag skal kunne forstå og gjøre seg forstått på norsk eller engelsk, og på et språk som alle de andre i arbeidslaget skjønner.

Formålet er å hindre at kommunikasjonsproblemer skal utgjøre en sikkerhetsrisiko.

Olsen synes det er positivt at de nye kravene har kommet på plass.

 – Det har vært et stort problem med språkferdigheter på anleggsplassene – så jeg hilser dette velkommen. Det vil gjøre det sikrere for alle parter, sier han.

Fikk 400 volt rett i seg

Det er flere ulykker og nestenulykker som har brent seg fast i minnet til Olsen, og han husker godt den dagen da språkutfordringene gjorde sitt til at det nesten gikk helt galt under byggingen av nye A-hus i Lørenskog.

En av de utenlandske arbeiderne fikk beskjed om å koble fra strømmen på et strømskap, siden dette skulle flyttes bort med kran.

Oppgaven ble forklart, og arbeideren ga beskjed om at han hadde forstått hva som ble sagt.

Han hentet krana, og løftet opp strømskapet – men uten at kabelen var koblet fra.

– Den løsnet, og han fikk 400 volt rett i seg. Han havnet på sykehus. Heldigvis var det bare 30 meter inn på akuttmottaket, sier Olsen.

Endring i byggherreforskriften

Det er byggherreforskriften – som beskriver pliktene som byggherren har gjennom hele bygge- eller anleggsprosessen – som fra nyttår har blitt endret for å unngå at kommunikasjonsproblemer skal føre til feil og misforståelser.

– Arbeidsgiver må kartlegge språkkompetanse hos arbeidstakerne, vurdere hvilket arbeid den enkelte skal utføre og på bakgrunn av det oversette relevant sikkerhetsdokumentasjon, sier Tonje Faanes, seksjonsleder for seksjon for regelverk i Arbeidstilsynet i en pressemelding.

§19 om informasjonsplikt har blitt bygd ut med et tredje ledd, som er slik:

«Skriftlig dokumentasjon som benyttes i eller er relevant for arbeidet den enkelte skal utføre, slik som plan og rutiner for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, sikkerhetsopplæring, verneprotokoller, sikkerhetsinstrukser, sikkerhetsdatablader, varselskilter og bruksanvisninger for verktøy og arbeidsutstyr mv., skal foreligge slik at den enkelte forstår informasjonen godt.»

Skal være «nøkkelperson» på plass

I tillegg kommer det nye kravet om muntlige språkferdigheter som skal sikre at løpende kommunikasjonen i et arbeidslag kan forstås av alle.

Byggeherreforskriftens §19a ser dermed slik ut slik:

«Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne og innleide arbeidstakere i virksomheten kan kommunisere på en slik måte at kommunikasjonen ikke utgjør en sikkerhetsrisiko.

Arbeidsgiveren skal særlig sørge for at minst én blant de utførende arbeidstakerne og innleide arbeidstakerne på ethvert arbeidslag på bygge- eller anleggsplassen skal, når det er nødvendig for å ivareta sikkerhetshensyn, kunne forstå og gjøre seg forstått på et språk de andre på arbeidslaget forstår og kan gjøre seg forstått på.»

– Det skal til enhver tid være én eller flere slike «nøkkelpersoner» som behersker flere språk i arbeidslaget. På den måten blir det mulig å ha løpende dialog til tross for ulike språkferdigheter, sier Faanes.

Ikke absolutt

Arbeidstilsynet presiserer at språkkravene gjelder i arbeidslag der det er nødvendig for å ivareta sikkerheten.

Kravet om at minst én person på det enkelte arbeidslaget skal kunne forstå og gjøre seg forstått norsk eller engelsk, er dermed ikke absolutt.

På mindre byggeplasser med kun få personer, hvor alle snakker samme språk som ikke er norsk eller engelsk, er det ikke nødvendigvis samme behovet for å stille krav til språkferdigheter.

Hovedtillitsvalgt Olsen er ikke i tvil om hva kravene vil bety framover:

– Det betyr at mine medlemmer får en sikrere hverdag, sier han.