Før Grandiosa, fantes det malm. Her er historien om Løkken verk

Ane Børrud (tekst)

ane.borrud@lomedia.no 

Arnhild Myklegard (foto)

Løkken Verk er et tettsted i Orkland kommune i Trøndelag. Her finner du Orkla Industrimuseum.

Det er ikke et museum som viser Grandiosaens eller leverposteiens historie. Orklas industrieventyr begynte med funn av kobber på midten av 1600-tallet. 

Historien på 1-2-3

Før vi tar turen inn i museet tar vi en kort gjennomgang av historien. 

Malmen som ble funnet på midten av 1600-tallet ble starten på 333 år med gruvedrift på Løkken Verk.

Forekomsten viste seg senere å være en av verdens største forekomster av kobberholdig svovelkis, og gikk fra dagen og ned til 1200 meters dyp over en lengde på fire kilometer. 

Løkken gruve ble satt i drift i 1654 av Løkken Verk. Men det var først på begynnelsen av 1900-tallet, med industrigründeren Christian Thams, at det hele virkelig tok av. 

Før hans tid hadde gruvearbeiderne møtt en vannåre, og sjakta hadde blitt full av vann. Thams lagde verdens første underjordiske kraftstasjon, og brukte strømmen til å drive pumper som pumpet ut vannet.

I 1903 var gruva tømt for vann. I tillegg ble det strøm til overs til boremaskiner som gikk på trykkluft. Det førte til en voldsom økning i fjell som kunne sprenges, og var starten på den store gruvedrifta.

I 1904 ble Orkla Grube- Aktiebolag stiftet. Det skiftet navn til Orkla Industrier A/S i 1974, og var det første selskapet i det som nå er industrikonsernet Orkla – som blant annet selger Grandiosa. 

Thams var også mannen bak Thamshavnbanen, som åpnet i 1908. Togbanen var Norges første ordinære elektriske jernbane, og ble bygd for å frakte malm fra gruvene på Løkken og nordover ned Orkdalen til Orkdalsfjorden, og til havna: Thamshavn. Derfra ble malmen fraktet ut i verden. I dag er Thamshavnbanen verdens eldste jernbane drevet på vekselstrøm.

Det er denne historien Orkla Industrimuseum forteller om, basert på tre pilarer: Utstillingen «Inn i berget», Thamshavnbanen og Gammelgruva. 

Pizza'n: En feil skapte «myten» om julaften og Grandiosa

Turister fra hele verden

Innenfor inngangsdøra til museet er det salgs- og servicemedarbeider Eva Dørdal som tar oss imot. Hun er en av de 15 ansatte ved museet, og har jobba der i 17 år. 

Hun ønsker turister fra fjern og nær velkommen, selger billetter, står i butikken, gjør rent og er turistvert. Om sommeren er hun også konduktør på Thamshavnbanen. 

– Hit kommer det mange forskjellige folk, blant annet grupper fra skoler, pensjonister og cruiseturister fra Trondheim, forteller hun. 

Tar man den korteste veien fra trønderhovedstaden er det 6,5 mil til museet. Ifølge Dørdal er reisen til Løkken den lengste turen som tilbys cruiseturistene. 

Å stå i butikken er det hun liker aller best. Der er det tre hovedkategorier av varer: litteratur, leker og stein.

Ikke ubearbeidet stein fra gruva, men pene, polerte steiner som blant annet kan brukes til smykker. Eller healing, om du er interessert i det.

Eva er ikke så opptatt av steinenes energier og krefter, men hun har lest seg opp, siden hun selger dem. 

– Alle steinene har en betydning. Men de som kjøper, må google selv. Hvis ikke kan vi få klager fordi steinene ikke virker, smiler hun. 

Mange spørsmål: Eva Dørdal stortrives med å jobbe i butikken på museet. Tidligere var det turistinformasjon i lokalet, og hun får fortsatt mange rare spørsmål som ikke angår museet.

Arnhild Myklegard

Ny utstilling

Inn til høyre fra butikken kommer du inn i den splitter nye hovedutstillingen «Inn i berget – ut i verden», som åpnet 24. juni i år. Den erstatter utstillingen som hadde stått der siden 1989. 

I den nye utstillingen får du presentert den 333 år lange gruvehistorien til Løkken Verk, fra den spede start i 1654 til gruvedriften ble lagt ned etter ettermiddagsskiftet 10. juli i 1987. Da var ikke gruva lønnsom lenger. 

Her fortelles historien med ord og ved bruk av lyder, bilder, filmer og illustrasjoner gjennom en tidslinje helt tilbake til for 500 millioner år siden, da malmen i Løkkenfeltet ble dannet. 

Hovedvekten er på 1900-tallet, da industrieventyret virkelig tok av under Christian Thams sitt virke.  

På museum: Rolf Gravrok er en av veteranene på Løkken Verk, og en av ildsjelene i fagforeninga. Nå har han blitt en del av utstillingen på museet.

Arnhild Myklegard

Nytt museumsbygg

Nytt museumsbygg: Det nye museumsbygget er bygd rundt den vernede trafo-stasjonen som står i midten.

Arnhild Myklegard

Inne i utstillingen er det en dør på venstre side. Det er veien til det nye museumsbygget, som ble åpnet i fjor. 

Her er det en ny vognhall til togene, et splitter nytt verksted og vaskehall. I verkstedet er det en enorm smøregrav som er 18 meter lang.

En personvogn på toget er 16 meter lang, og dermed kan hele vogna jobbes med på en gang. 

Før var mesteparten av driftsavdelingen og verkstedet langt unna museumsdelen. Nå er alle i samme lokaler. 

Det setter Nils Ingvald Reitan pris på.

Han er vedlikeholdsarbeider på museet, ansvarlig for rullende materiell, og er en av fem som jobber med drift og vedlikehold av Thamshavnbanen.

Reitan er også en fungerende tillitsvalgt på huset for medlemmene i Arbeidsmandsforbundet, selv om han formelt sa fra seg gjenvalg på forrige årsmøte. 

Fornøyde: Både John Arnt Holmen (til venstre) og Nils Ingvald Reitan er storfornøyde med det nye museumsbygget som ble åpnet i fjor, som har gjort arbeidsforholdene mye bedre.

Arnhild Myklegard

Thamshavnbanen

Nils er også lokfører på Thamshavnbanen i tog-sesongen.

Da museumsjernbanen åpnet i 1983, var den 6 kilometer lang. I 2002 ble den utvidet til dagens lengde på 22 kilometer, og siste stoppested er Bårdshaug, et av de siste stoppestedene på den originale banen før havna.

Turen tar 55 minutter en vei. I 2013 ble banen fredet. 

På grunn av vedlikehold, åpner ikke Thamshavnbanen for passasjertrafikk i sommersesongen 2023. Men arbeidsoppgavene er ikke færre for de ansatte av den grunn. 

Nye kontakter: Når det ikke finnes deler til det gamle togsettet, da lager Nils Ingvald Reitan nye. Her er han i gang med å lage nye kontakter til lokomotivet. 

ane.borrud@lomedia.no

Nils viser seg å være et oppkomme av faktaopplysninger om banen, og ikke minst togene.

Han forteller da banen ble planlagt til malmtransport, ble det et krav fra myndighetene om at den også skulle frakte passasjerer og gods. 

– Da Thamshavnbanen ble åpnet i 1908, var Kong Haakon med. I avisene skrev de: «Personen til høyre for Christian Thams, er Kongen». Det sier jo sitt om Thams posisjon, smiler han. 

Vognen kongen satt i, kalles rett og slett kongevogna. Eller direktørvognen. Den har en egen motor, og er selvgående. Noe som reddet den under andre verdenskrig.

Da nazistene tok over drifta av gruva og skulle sende malmen til Tyskland, ble nærmest all trekkmateriell sabotert, sånn at malmen ikke skulle nå havna. Bortsett fra kongevogna.

Den kunne ikke dra noen andre vogner enn seg selv, og fikk dermed stå i fred. 

Thamshavnsbanen: Det 115 år gamle toget er unikt, og blir godt tatt vare på av de ansatte på industrimuseet.

Arnhild Myklegard

Gammelgruva

I Gammelgruva kan besøkende få være med på en snau kilometer med guidet tur.

Det er John Arnt Holmen som tar oss med denne dagen. Han har jobba ved museet siden 1987, og er i dag markedskoordinator.

Til daglig jobber han med markedsføring og booking. Han er også turistvert, guide i gruva og konduktør på Thamshavnbanen. Og han var tillitsvalgt for medlemmene i Arbeidsmandsforbundet fra 2003 til 2016. 

Han viser oss hvordan gruvedrifta var på 1600-tallet, da gruvearbeiderne brukte ild, hammer og bergjern for å få ut malmen. Ilden varmet opp berget, slik at metallene utvidet seg og berget sprakk.

– Uttaket av malm starta i dagbrudd, og så jobba de seg nedover. De kom 170 meter nedover i Gammelsjakta med håndmakt og fyrsetting, forteller han. 

Den dypeste sjakta – Astrupsjakta – er 1050 meter dyp. 

– Løkkengruva er et av Norges størst byggverk, slår John Arnt fast. 

En av oppgavene til de ansatte ved museet, er årlig rensk av gruvene i de områdene der publikum og ansatte ferdes. 

Arbeidets- og slitets katedral 

Han tar oss videre innover i gruvegangen. Vi følger et skilt der det står Fagerlisalen. På folkemunne kalt «arbeidets- og slitets katedral».

Her ble det tatt ut malm i 100 år. Nå er rommet gjort om til et stort lokale, der det blant annet holdes konserter. 

– Første konserten ble holdt her i 1986. Nå er det rundt seks arrangementer her i året, forteller John Arnt. 

Årlige begivenheter er menighetens lysmesse før jul, og utdeling av fag- og svennebrev.

Det er mange forskjellige musikere som har hatt konserter her, blant annet Ketil Bjørnstad og Åge Aleksandersen.

Men én konsert husker han spesielt godt. Det var da Moskvapatriarkatets Mannskor sang her i 2008. 

– Du kan jo tenkte deg hvordan det var med sånn type gregoriansk musikk her inne, sier han. 

Museet leier ut lokalene til de fleste arrangementer, bortsett fra til den årlige Haloween-festen for barn. Den er i museets regi. 

– Det er litt jobb for oss når vi leier ut, men vi har ikke noe økonomisk ansvar. 

En fast gjeng fra de ansatte er likevel med når det er arrangementer. 

– Vi har ansvaret for sikkerheten ved arrangementene. Vi skal sørge for at like mange kommer ut som gikk inn, og hvis det blir strømbrudd må vi evakuere alle ut. Vi har ansvar for brannvern, og vi må følge folk som skal på do ut av gruva – og tilbake igjen. 

Nils Ingvald Reitan er også med i den faste staben som trår til ved arrangementene inne i gruva.

– Her på museet må vi være pottit alle mann, slår han fast.