Arbeidsmandens leder
Hør på gruvearbeiderne!
Oppsigelser: Det skal kuttes stort i bemanningen til Store Norske på Svalbard. Bildet er fra Gruve 7, og der vil virksomheten i følge styremøtevedtak 24. november foreløpig gå som normalt.
Tri D. Ngyen
Helt siden Svalbard ble norsk gjennom Svalbardtraktaten i 1920, har det vært viktig for norske myndigheter at det har bodd nordmenn på øya. For selv om traktaten anerkjenner norsk suverenitet over Svalbard, sier den samtidig at borgere og selskaper fra alle land som har sluttet seg til avtalen, skal likebehandles.
Det viktigste verktøyet for å ha nordmenn på øygruppa har vært gruveselskapet Store Norske, kull og norske gruvearbeidere.
I stortingsmeldingen om Svalbard fra juni i år, slås det igjen fast at det er et overordnet mål at det skal opprettholdes en stabil, norsk bosetting for å sikre norsk suverenitet på øya, og at antall nordmenn skal øke. Men tallene går feil vei.
Fra 2009 til 2024 gikk andelen av innbyggere som også har en adresse på fastlandet ned med 10 prosent, samtidig som antall utlendinger som ikke har tilknytning til fastlandet tredoblet seg.
Og hva gjør regjeringen? Den gjør det vanskeligere å være utlending på Svalbard. Tidligere kunne de som hadde bodd på øygruppa i tre år stemme ved lokalvalget selv om de ikke var norske statsborgere. Nå kan bare norske statsborgere stemme.
Ifølge Svalbardmeldingen, vurderer regjeringen også å innføre arbeidsgiveravgift på utenlandske arbeidstakere, men ikke de norske.
Hvis man skal styrke norsk tilstedeværelse, bør ikke løsningen være å gjøre det verre for utlendingene. For å få en stabil, norsk bosetting, må nordmenn få tilgang til stabile arbeidsplasser, med gode lønns- og arbeidsvilkår.
Samtidig har politikerne bestemt at den siste kullgruva på Svalbard skal stenges neste år. Leder i gruveklubben i Store Norske, Rune Mjelde, regner med at når de siste 70 gruvearbeidere i Store Norske forsvinner fra Svalbard, vil mellom 140 og 250 familiemedlemmer følge med tilbake til fastlandet.
LO Svalbard og gruveklubben roper varsko. De er ikke bare bekymret for egne arbeidsplasser. De er redde for hvordan det skal gå med Svalbard-samfunnet.
Nå er det viktig at gruvearbeidernes alarm-rop ikke bare blir tolket som om de gråter for sin syke mor. Advarselen om at nordmenn kommer til å forsvinne fra øya må bli hørt – helt inn til Løvebakken.
Ane Børrud
Ansvarlig redaktør
Martin Guttormsen Slørdal
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.