BARE FOR TOPPEN: SATS gir henne T-skjorte og fleecejakke til å jobbe i, men ikke bukser.
Brian Cliff Olguin
Strid om arbeidstøy:
I fire år har Sats-ansatte Cathrine kjempet for at jobben skal betale for buksene. Nå skal retten avgjøre
Plasstillitsvalgt Cathrine Siro ved Sats Dikeveien utenfor Fredrikstad, mener arbeidsgiver etter tariffavtalen skal betale for buksene de ansatte går med på jobben. Det vil ikke arbeidsgiveren være med på.
ane.borrud@lomedia.no
«Bedriften skal holde de ansatte med hensiktsmessig arbeidstøy og verneutstyr etter behov», står det i fritids- og opplevelsesavtalen mellom Virke og LO/Arbeidsmandsforbundet.
Men hva betyr egentlig hensiktsmessig? Hos Sats Dikeveien utenfor Fredrikstad får de ansatte T-skjorte og fleecejakke til å jobbe i, men ikke bukser.
Fram til høsten 2020 sto det i personalhåndboka til Sats at det var krav til de ansatte å gå i «helsvarte velstelte treningsbukser/bukser/tights» på jobb.
Deretter ble ordlyden endret til: «Til uniformen skal alle ha velstelte treningsbukser/bukser/tights».
Det vil si at kravet om at buksene skulle være svarte forsvant. Men de ansatte måtte fortsatt betale buksene selv.
Dommen fra Arbeidsretten: Cathrine erklærer seier. Ikke veldig oppklarende, svarer Sats
– Bukser er hensiktsmessig
Plasstillitsvalgt og servicemedarbeider ved Sats Dikeveien, Cathrine Siro, mener at bukser definitivt er hensiktsmessig arbeidstøy for de ansatte på treningssenteret, og at arbeidsgiverne skal betale for buksene de bruker på jobb.
– Arbeidstøyet vi bruker i Sats får en annen slitasje enn om vi for eksempel hadde sittet på kontor. Vi passer barn som gulper, leker med dem på gulvet og krabber rundt på knærne. Vi har vedlikeholdsrenhold og tørker støv, og blir svette.
Hun påpeker at de ansatte må vaske buksene hver dag etter jobb, for å stille rene på jobb neste dag.
– Vi rekker ikke alltid å vaske arbeidstøyet fra den ene dagen til den andre. Hvor mange bukser skal vi står for selv, spør hun.
Fikk bedre råd som permittert: Da koronaen kom, sa Veronika takk for seg i SATS – jobben: – Jeg skal aldri mer jobbe i treningsbransjen
Enige om å være uenige
Det første møtet mellom Siro og Sats lokalt var i november 2017.
– Vi har hatt en god tone hele veien, og var enige om at vi var uenige om hvorvidt Sats skulle betale for bukser, og at vi trengte hjelp til tolkningen av ordet «hensiktsmessig» i overenskomsten, forteller Siro.
De sendte saken inn til Arbeidsmandsforbundet og Virke, men tiden gikk og de fikk beskjed om at det var ønskelig at de klarte å løse denne saken lokalt.
I april 2019 tok de et nytt møte, men heller ikke denne gangen ble de enige. I juni samme året hadde NAF og Virke forhandlingsmøte, uten å bli enige. De sendte saken videre til LO og Virke, som hadde to møter i 2020.
Da de heller ikke ble enige her, stevnet Arbeidsmandsforbundet Virke for Arbeidsretten.
– Det er synd det har tatt så lang tid. Dette er en sak som har hengt over oss, slår Siro fast.
Men nå kommer snart svaret. 1. februar i år behandlet Arbeidsretten saken. Når dommen faller, er ventetiden over. Da blir det avgjort hvordan ordene «hensiktsmessig arbeidstøy» i fritids- og opplevelsesavtalen mellom Virke og LO/Arbeidsmandsforbundet skal tolkes.
Lønnsforhandlinger: Når får jeg ny lønn? Dette er de viktigste datoene
– Handlet først om svarte bukser
Guri Johansen, HR manager i Sats, sier til Arbeidsmanden at Sats opplever at kravet har endret seg underveis.
– I begynnelsen opplevde vi at saken dreide seg om hvorvidt vi kunne pålegge de ansatte å gå med svarte bukser. Vi endret personalhåndboka og tok bort kravet om svart farge, i håp om at det skulle løse saken. Etter det opplevde vi at uenigheten ble endret til hvorvidt bukser er hensiktsmessig arbeidstøy eller ei etter tariffavtalen, sier hun.
Hun poengterer at saken nå ikke dreier seg kun om Sats Dikeveien, men om alle som er omfattet av fritids- og opplevelsesavtalen mellom Virke og LO/Arbeidsmandsforbundet.
– Vi ser det kan være mer hensiktsmessig for enkelte stillinger enn andre i Sats å ha bukser som arbeidsantrekk. Men nå er det ikke det saken dreier seg om. Nå er det spørsmålet alle eller ingen, avslutter Johansen.
Mest lest
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
Brian Cliff Olguin
Uføre må kunne beholde mer av arbeidsinntekten, mener stortingsflertall
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik
Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere
Debatt
Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.
Håvard Sæbø
Tesla-streiken er en kamp vi ikke kan tape
Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.
Ylva Lie Bjerke
Arild har jobbet i kommunen i 14 år. Nå er han bekymret for pensjonen
NY UTSIKT: – At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie, sier Berit Hafsmo, som ble kastet ut fra Skitbyen og nå bor her, i en lavblokk et annet sted i Trondheim.
Berit Baumberger
Her er Skitbyen-Berits ti råd til Nav: – Det er ingenting som forbauser meg
Under Datatilsynets tilsyn hos Nav ble det avdekket tolv lovbrudd.
Hanna Skotheim
Nav får gebyr på 20 millioner kroner: – Saken er svært alvorlig
Debatt
Alf Ragnar Olsen