Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no 

For to år siden ble det mulig å ta fagbrev i det helt nye faget veidrift- og veivedlikehold. I Innlandet ble Jarle Røksund koblet på som sensor og leder av prøvenemnda.

Røksund er til daglig ansatt i Mesta og har flere verv i Arbeidsmandsforbundet. Som sensor ble han satt til å lage oppgavene til kandidatene, som inspeksjon på stikkrenne og brøyting.

Han skulle også være til stede under selve fagprøven – som blir gjennomført ute i trafikken.

Når man skal jobbe i trafikken kreves det verneklær i klasse 3, med høyeste krav til synlighet, ifølge Statens vegvesen. 

Disse klærne er det ifølge Arbeidstilsynet arbeidsgiver som skal holde.

– Vi i opplæringsnemnda mener at vi som sensorer var ansatt på avtale og jobbet for fylkeskommunen. Da skulle vi ha verneklær fra dem, sier Røksund.

Men fylkeskommunen sa nei. 

Før jul i fjor sa Røksund og kollegaene i prøvenemnda opp i protest.

– Jeg tenker at Innlandet fylkeskommune ikke har peiling på det de driver med, sier han.

Representerer ikke Mesta som sensor

Røksund forteller at han og kollegaene tok opp problematikken om verneklær allerede under den første prøven som ble avholdt for halvannet års tid siden.

– Jeg tenker at Innlandet fylkeskommune ikke har peiling på det de driver med, sier Jarle Røksund.

Mesta

Da hadde han selv på seg Mesta-klær, og kollegaene var iført arbeidsklærne til firmaene de jobbet i. 

– Men jeg representerte ikke Mesta som sensor. Om det hadde skjedd noe ut på veien og det sto Mesta på meg, så er det Mesta som blir uthengt. Det er helt forkastelig, sier Røksund.

Han legger til at det heller ikke gjorde saken bedre da de viste seg at en av fagprøvene skulle avholdes hos en av Mestas konkurrenter.

– Det er ikke riktig å komme i Mesta-klær når jeg egentlig kommer fra fylkeskommunen, sier han.

Fikk ikke tatt eksamen

Det er en tydelig frustrert Røksund som forteller at han tok saken videre til hovedverneombudet i fylkeskommunen, men at han ikke fikk noe svar. 

Selv beskriver han det som en dårlig holdning fra fylkeskommunens side. 

– Vi har sagt fra oss jobben og er ikke med lenger. Vi kan ikke gå på kompromiss med HMS-en. Noe av det viktigste du driver med når du skal ha en fagprøve, er at folk følger de reglene som er med tanke på HMS og arbeid på vei, sier Røksund.

Han beskriver det som en kjedelig og tidkrevende sak, som også har gått utover kandidatene.

– De fikk ikke tatt eksamen, vi sa nei, at vi ikke kunne drive med dette så lenge vi ikke hadde verneklær som er forsvarlige. Nå leier de inn folk fra Buskerud for å holde fagprøve her i stedet.

Legger ansvaret på bransjen

Jørn Olav Bekkelund er seksjonssjef for fagopplæring og skoletilbud i Innlandet fylkeskommune. 

Ifølge Bekkelund er det å sitte i prøvenemnda og å gjennomføre sensor-oppgaver et verv. Han legger ansvaret for vernetøy på bransjen og arbeidsgiverne.

– Bransjen kan levere vernetøy som er tydelig merket og tilpasset de spesifikke behovene til prøvenemnda. Dette vil også bidra til å redusere administrative byrder for oppdragsgiverne.

Han forteller videre at Innlandet fylkeskommune er opptatt av god og utviklende dialog med arbeidslivet, og at de er opptatte av å finne partsløsninger som er hensiktsmessige og bærekraftige over tid.

– Derfor er vi glade for at arbeidslivet og virksomheter over lang tid har bidratt til at medlemmer i prøvenemnder kan benytte arbeidstøy som de disponerer i sitt daglige virke under prøvearbeid, sier Bekkelund.

Han understreker at det ytes godtgjørelse i form av honorar per prøve, kompensasjon for tapt arbeidsinntekt og kjøre- og diettgodtgjørelse for vervet i prøvenemnda.

Hvem har ansvaret?

Rådgiver hos Arbeidstilsynet, Sofie Skarholt Ottesen, skriver i en e-post til Arbeidsmanden at de ikke kan ta stilling til hvem som er arbeidsgiver i denne saken.

De kan derimot svare generelt om hva arbeidsmiljøloven sier om synlighetstøy og arbeidsgiver sitt ansvar.

– Det er arbeidstakernes arbeidsgiver som er ansvarlig for å sørge for at arbeidstakerne har personlig verneutstyr tilgjengelig og bruker det, samt dekker utgiftene, sier Ottesen.

Hun forteller videre at det imidlertid er ingenting i veien for at arbeidsgiver og oppdragsgiver/innleier inngår avtale om at sistnevnte fremskaffer personlig verneutstyr og dekker utgifter.

– Dersom oppdragsgiver/innleier sier at de ikke vil fremskaffe eller dekke kostnadene til personlig verneutstyr, står de i sin fulle rett til det. Det er arbeidstakernes egen arbeidsgiver som til sjuende og sist har det overordnede ansvar for at de ansatte har hensiktsmessig personlig verneutstyr og dekker kostnadene for det, sier Ottesen.

Hun legger til at Arbeidsmiljøloven § 2-2 kun regulerer at arbeidsgiver og oppdragsgiver/innleier skal samarbeide om HMS og sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for arbeidstakerne. 

– Men paragrafen sier ingenting om fordeling av kostnader og hvem som skal gå til fysisk innkjøp av utstyret. Det vil basere seg på avtale, sier Ottesen.

Arbeidsmanden har også vært i kontakt med Statens vegvesen som ikke ønsker å kommentere saken.