JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret 2022

Jason må ha nok overtid for at hverdagen skal gå rundt – ville valgt fulltidsjobb over høyere lønn

Jason Kannemeyer er ikke så opptatt av resultatet fra årets lønnsforhandlinger for vekterne. For ham er det viktigere at vaktbransjen gir ansatte en stilling de kan leve av.
Vekter Jason Kannemeyer slår et slag for flere heltidsstillinger blant vekterne. Han synes resultatet fra årets lønnsforhandlinger var midt på treet.

Vekter Jason Kannemeyer slår et slag for flere heltidsstillinger blant vekterne. Han synes resultatet fra årets lønnsforhandlinger var midt på treet.

Brian Cliff Olguin

aslak@lomedia.no

Få dager etter at Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og NHO Service og Handel er blitt enige om forslag til revidert vekteroverenskomst for 2022 – 2024, tar Kannemeyer til orde for å gi flere vektere en høyere stillingsprosent. I bransjen er ufrivillig deltid en grunn til at mange havner i lavlønnsfella.

– Skal vi ha en seriøs bransje, må vi også gi folk en stilling de kan leve av. Hadde jeg fått valget mellom 20 kroner mer i timen eller en heltidsstilling, er det ikke tvil om hva jeg ville ha valgt, sier Jason Kannemeyer, vekter for Avarn Security i Kristiansand, til FriFagbevegelse.

Midt på treet

Selv jobber han i en 71,3 prosent vekterstilling.

– Så lenge jeg kan jobbe for kolleger som er syke, får jeg hverdagen til å gå rundt. Så brutalt er det. Jeg er avhengig av å få nok overtid og helgetillegg i løpet av en måned, forklarer han.

Jason er styremedlem i avdeling 7 Sør-Vest i Arbeidsmandsforbundet og opptatt av sosial rettferdighet. Han har frontet flere saker som angår arbeidsfolk. Den ene er ufrivillig deltid.

– Det største problemet i bransjen er det store antallet vektere som går på små kontrakter, sier Kannemeyer.

For tida har han permisjon fra stillingen sin for å jobbe i industrien for Rec Solar. 1. september er han tilbake som vekter igjen.

Før og etter krigen

Når vi går gjennom resultatene fra årets lønnsforhandlinger for vekterne – blant annet at alle får 7 kroner mer, at områdeledertillegget øker med 350 kroner og at objekt- og vaktledertillegget øker med 250 kroner – sier han seg sånn passe fornøyd.

– Dette er et midt på treet-resultat, oppsummerer Avarn Security-vekteren.

– Hadde du spurt meg før koronakrisen og krigen i Ukraina, ville jeg imidlertid ha vært veldig fornøyd med dette lønnsoppgjøret, sier han.

Prisene på strøm og drivstoff har imidlertid gått opp, og verdens matvarepriser har aldri vært høyere. Russlands invasjon i Ukraina påvirker forbrukere i både fattige og rike land.

– Prisoppgangen over hele verden får ringvirkninger for vår hverdag og det vi oppnådde i oppgjøret. Sett i lys av dagens situasjon, har ikke kronetillegget like stor verdi, påpeker Kannemeyer.

Denne skaper debatt: 16 dager kortere behandlingstid ville gitt Alf Rune 70.000 kroner mer i året

 Timelønn for deltidsansatte

Vekteren er misfornøyd med kompromisset om å videreføre prøveordningen i fire nye år for vektere som står i stilling mellom 20 og 50 prosent.

Det innebærer at timelønn kan avtales med den enkelte arbeidstaker etter skriftlig godkjenning fra tillitsvalgt. Før årets forhandlinger hadde vekteren et krav om fast månedslønn til alle.

Det skal fremdeles betales timelønn for de som jobber deltid i en stillingsprosent til og med 20 prosent. Det er en avtale som forbundet inngikk med arbeidsgiverne i 2020.

– Jeg er skuffet over at man ikke klarte å få tilbake den fastlønnsordningen vekterne hadde før 2020, sier han.

– Det er en uting å få utbetalt en månedslønn basert på antall timer den ansatte jobbet måneden før. Ønsket mitt er å få det helt bort. Det må vi fortsette å jobbe for, mener Avarn Security – vekteren.

Et av kravene til vekterne før årets lønnsoppgjør var å få høyere natt- og helgetillegg, men det ligger ingen økning i disse tilleggene etter forhandlingene. Det har også vært opphavet til en del misnøye blant de ansatte, ifølge Kannemeyer.

Ny lønn under radaren

For ham virker det som om årets lønnsforhandlinger har gått litt under radaren for en del vektere. Kannemeyer har sagt ifra og gjort sitt beste for å forberede kollegene på utfallet, men engasjementet har til dels vært fraværende. Han tror det skyldes den tynnslitte tilliten som mange vektere har til ledelsen i selskapene.

– Streiken i 2020 var en av de lengste i et tariffoppgjør i privat sektor. Den varte i 11 uker og én dag. Derfor er jeg overrasket over at årets resultat ikke ser ut til å være av så stor interesse, sier han.

– Mange vektere føler seg nok slitne og apatiske. De merker ikke noe særlig forandring i bedriften. Derfor er det mye viktigere å gi ansatte større kontrakter og en stilling å leve av, sier han.

Oversikt: Slik blir den nye lønna til renholderne 

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse