Merete Holtan

merete.holtan@lomedia.no

Under bakken, på Fensfeltet i Nome kommune i Telemark, ligger det store konsentrasjoner sjeldne jordarter.

De sjeldne jordartene består av en gruppe metaller som den moderne industrien – og ikke minst det grønne skiftet – er helt avhengig av.

Torsdag ettermiddag kunne gruveselskapet Rare Earths Norway (REN) melde om et avgjørende funn på Fensfeltet.

Selskapet har antatt at det fem kvadratkilometer store området rommer den største forekomsten av sjeldne jordarter i Europa. Etter tre års boring ned på nesten 500 meters dyp i feltet, har geologene nå fått svaret:

– Vi har fått dokumentert at dette er Europas største forekomst av sjeldne jordarter – med god margin. Dette er verdensklasse og en milepæl ikke bare for oss, men også for lokalsamfunnet i Nome, for Norge og for Europa, sa sjefgeolog i Rare Earths Norway, Trond Watne, på en pressekonferanse i Oslo sentrum torsdag.

Daglig leder Alf Reistad la til at ressursen viser seg å være fem ganger større enn den nest største forekomsten i Europa, som ligger i Kiruna.

– Vi er også blant de aller største i verden. Jordartene på Fensfeltet kan bli det viktigste bidraget Norge kan gi til det grønne skiftet i Europa.

Daglig leder Alf Reistad i Rare Earths Norway

Jan-Erik Østlie

Galopperende behov for metallene

«Snart viktigere enn olje og gass» har EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sagt om metaller fra sjeldne jordarter.

«Edlere enn gull» lød karakteristikken fra tidligere næringsminister Jan Christian Vestre, mens Alf Reistad i Rare Earths Norway har korrigert:

«Ikke edlere, men viktigere.»

Metallene brukes nemlig i nesten alle høyteknologiske produkter, og kan inngå som komponenter i alt fra mobiltelefoner og elbiler til vindmøller, batterier og solceller.

De kan også brukes innenfor medisin, romfart og våpenproduksjon.

I en verden med galopperende behov for digital teknologi, grønn omstilling og militær opprustning forventes det at etterspørselen etter disse jordartene vil øke enormt.

EU har regnet seg fram til at behovet vil femdoble seg innen 2030, og sjeldne jordarter er karakterisert som kritiske råvarer av alle industrialiserte land.

Klimakrisen: Mineral skal redusere global oppvarming: – Et nytt norsk industrieventyr

Sikter mot 2030

Fensfeltet har altså vist seg å inneholde store mengder av de mest etterspurte sjeldne jordartene. Disse skal brukes i produksjon av kraftige magneter som blant annet skal få elbiler og vindmøller til å fungere bedre.

EU har anslått at etterspørselen etter sjeldne jordarter til bruk i nettopp disse magnetene blir så mye som tidoblet fram mot 2050.

Men satsingen er ikke billig.

Rare Earths Norway planlegger en pilotfabrikk til 300 millioner kroner, mens full gruvedrift og industrianlegg kan kreve en investering på 10 milliarder kroner.

Eierne har forpliktet seg med en hel del egenkapital, men selskapet trenger også støtte fra staten. I tillegg ønsker Rare Earths Norway seg rask saksbehandling og effektive virkemidler for å få driften i gang.

Det tar nemlig tid å kartlegge ressurser, få de rette tillatelser, innhente kapital, utvikle teknologi, få fasiliteter på plass og også sørge for at det nok strøm i nettet.

Skulle det bli gruvedrift på Fen, kan det ta enda 10–15 år før produksjon av jordartsmetallene er på plass.

Næringsministeren: – Som å være forelder på ultralyd

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) var til stede på pressekonferansen torsdag. Hun lovet ingenting konkret fra talerstolen, men ga uttrykk for sin begeistring for funnet på Fen:

– Det å være her nå, er som å være blivende foreldre på ultralyd: Vi har lenge visst at Fensfeltet er lovende, men nå er vi helt sikre. Dette er helt fantastisk. Vi ser på et nytt industrieventyr, sa Myrseth, og fortsatte:

– Dette betyr nye arbeidsplasser, innovasjon og utvikling i Nome i Telemark og i Norge. Grønn industri som vil bidra med byggesteiner til omstilling også globalt. Sjeldne jordarter som kan bli en ny, norsk paradegren. Som næringsminister er det min første prioritet å bidra til arbeidsplasser og verdiskapning her hjemme. Og det som skjer i Telemark, er inspirerende.

Næringsminister Cecilie Myrseth

Jan-Erik Østlie

Kina har kontrollen

Både næringsministeren, viseadministrerende direktør i NHO Anniken Hauglie og LO-sekretær Are Tomagard snakket torsdag om betydningen Fensfeltet kan få for det grønne skiftet i Europa.

Men også for maktbalansen i verden.

Det er nemlig ikke bare Rare Earths Norway og andre kommersielle aktører på Fensfeltet som har vært spent på resultater av prøveboringene.

Også EU og Nato har fulgt med, i tillegg til LO og NHO, regjering og storting her hjemme.

Noe av årsaken er at Kina i dag nærmest har monopol på å utvinne, foredle og selge sjeldne jordarter. Så godt som hele Europas behov for metallene dekkes gjennom import derfra, og Kina har allerede vist – gjennom restriksjoner på eksport til Japan – at de kan bruke jordarter som pressmiddel i internasjonal politikk.

Vestlige land ser på dominansen som en sikkerhetstrussel.

På et Nato-møte i Madrid i november 2023 advarte leder Jens Stoltenberg medlemslandene om å bli avhengig av metall fra Kina på samme måte som vi har vært avhengige av gass fra Russland.

LO-sekretær: – Nå må vi skyte fart

LO-sekretær Are Tomasgard sa det slik på torsdagens pressekonferanse:

– Nå er det slik at vi vet at forekomsten er der, vi vet at dette skal bli kommunisert ut og nå er vi nødt til å skyte fart. Mineralmangel kan true friheten i de vestlige demokratiene og framdriften i det grønne skiftet. Det er det vi snakker om. Verden er et urolig sted, og mineraler blir mer og mer strategisk viktig. Det må gi et viktig signal til dem som sitter på de store forekomstene av mineraler i verden: Vi har mineralene, vi er i stand til å utvinne mineralene og vi gjør det.

Tomasgard avsluttet slik:

– Vi ser fram til fortsettelsen, men vi har det jævla travelt.

LO-sekretær Are Tomasgard

Jan-Erik Østlie

Les også (juni 23): Slik skal regjeringa få fart på nye mineralprosjekter

Sikter mot EU-mål

I det verdenspolitiske bildet er det nemlig kritisk for Nato og EU å bli selvforsynte med sjeldne jordarter så fort som mulig.

Tidligere i år vedtok EU en ny lov som nettopp skal sikre økt selvforsyning av kritiske og strategisk viktige råvarer, og de sjeldne jordartene er blant disse.

EUs ambisjon er at minst 10 prosent av de mineraler og metaller som unionen er avhengig av, skal komme fra medlemslandene selv innen 2030. I dag er tallet 3 prosent.

Rare Earths Norway har tidligere uttalt at de har som mål å produsere 2000 tonn metaller årlig. Tallet utgjør nettopp 10 prosent av EU-landenes behov for disse metallene i 2030, og er altså i tråd med EUs ambisjon.

– Mest bærekraftig i verden

Som i alle andre bergverksprosjekter, er det bekymringer knyttet til miljøet. En gruve skaper sår i naturen, og avgangsmasse fra driften vil forurense.

Mens det i andre land er vanlig med åpne dagbrudd for å ta ut sjeldne jordartsmetaller, vil Rear Earths Norway å grave en tunnel inn til Fensfeltet.

Planen er å lage er underjordisk og lukket gruve, fullt elektrisk og med bruk av avansert teknologi.

Det skal være mer skånsomt for lokalbefolkningen og mindre fiendtlig for naturen og miljøet.

Metallene vil likevel måtte skilles ut i en fabrikk på Fen, og restene vil bli lagt i et deponi på land. Deler av disse massene er planlagt å føres tilbake i gruva og noe skal brukes i biprodukter, men ikke alt.

På torsdagens pressekonferanse poengterte daglig leder Alf Reistad i Rare Earths Norway dette:

– Regjeringen har sagt at Norge skal ha verdens mest bærekraftige mineralnæring. Det skal vi levere på.

Naturvernforbundet positive, men advarer

Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, var også til stede på på pressekonferansen.

Gulowsen uttrykte bekymring for at Rare Earths Norway og støttespillerne skal ha for mye hastverk for å realisere gruvedriften.

– Grønt skifte eller ikke: Fensfeltet har mineraler som verdenssamfunnet trenger. Naturvernforbundet er ikke imot gruvedrift bare fordi. Vi er imot unødvendig og miljøskadelig gruvedrift. I dette prosjektet er vi bekymret for at man skynder seg så mye at regelverket ikke er på plass og reguleringen blir for slapp. Det må settes konsesjonsvilkår som binder bedriften til den miljøvennlige driften de sier de skal levere på pressekonferanser som denne, sa Truls Gulowsen til Arbeidsmanden.