Merete Holtan

merete.holtan@lomedia.no

Fredag 17. april kunne forbundssekretær Thorbjørn Jungård notere seg en god nyhet for Arbeidsmandsforbundet. Da ga regjeringa klarsignal for Oslo-selskapet Nordic Mining til å starte gruvedrift i Engebøfjellet i Sogn og Fjordane, et ja som også innebærer tillatelse til å føre overskuddsmateriale til bunnen av Førdefjorden.

Gruvedriften vil gi 300 nye arbeidsplasser lokalt, 500 nasjonalt og en verdiskapning på 500 millioner kroner hvert år.

– Utrolige gode nyheter! Det er nesten så jeg jubler for regjeringa. Å få til drift i nye gruver har vært høyt prioritert av forbundet i mange år, sier Thorbjørn Jungård.

Steil uenighet

Gruvedrift med sjødeponi vil også bety at til sammen 250 millioner tonn gruveavfall de nesten 50 årene vil fylle opp de nederste 100 av den 350 meter dype fjorden, i et omfang på tre kvadratkilometer. Saken er allerede omstridt, og av naturvernere og politiske motstandere omtalt som den potensielt største miljøskandalen i nyere tid. Forskerne strides også.

Faginstanser som Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet uttrykker bekymring for det biologiske mangfoldet i sjøen. Andre forskere poengterer at slam og kjemikalier i mindre grad løses opp i saltvann enn i regnvann, og at et deponi i fjorden vil føre til langt mindre miljøskader enn på land.

Miljødirektoratet slår fast at alt liv vil gå tapt i de årene deponeringen vil pågå og at sjødeponiet vil kunne føre til «vesentlig skade» på truede arter som pigghå og blålange, men mener faren for spredning av partikler fra deponiområdet vil være lav. Miljøforkjempere derimot, minner om «føre var-prinsippet».

Robuste fjorder

Thorbjørn Jungård i NAF påpeker at Norge er et av fem land i verden som tillater sjødeponi.

– Det er fordi fjordene våre er velegna til det. Vi har flere titalls sjødeponi i dag som fungerer bra, og vi har elver som fra naturens side deponerer metaller og annen masse uten at naturen tar skade, sier forbundssekretæren.

Han er klar over at forskningsmiljøene står mot hverandre i denne saken, og er ikke blind for miljøargumentet.

– Er en sånn type virksomhet skadelig for miljøet? Selvfølgelig. All menneskelig aktivitet innvirker på naturen, men vi må veie ulempene opp mot fordelene.

Andre tar støyten

Jungård er glad for både lokale og langsiktige arbeidsplasser dersom Nordic Mining starter gruvedrift.

– Men det viktigste er den etiske biten. Vi i Europa forbruker 20 prosent av verdens mineraler, men produserer bare fire prosent selv. Er det riktig at vi skal skyve miljøulempene over til andre deler av verden? Vi må være med på å bidra, og skape balanse mellom forbruk og produksjon, argumenterer Thorbjørn Jungård.

Kjemper for et nei

Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet ser saken fra en annen side. Han sitter i fagavdelingen for naturmangfold, og omtaler et deponi i Førdefjorden for et «galemattias-prosjekt».

– 17. april var en skammens dag for norsk miljøvernpolitikk. Norges renommé som en miljønasjon med rene fjorder og fine fjell har fått seg et skudd for baugen, sier Håpnes, som ikke er imot gruvedriften i seg selv.

– Men det uakseptabelt å bruke fjorden som avfallsdeponi. Slam driver langt, og giftpartikler vil bli spredt utover i fjordmassene i en nasjonal laksefjord der sjeldne arter gyter, sier han.

Naturvernforbundet har klaget saken inn til Efta's overvåkingsorgan ESA, og håper internasjonal oppmerksomhet og en bekymret turistnæring vil få fart på den politiske opposisjonen her hjemme. Både Venstre, SV og Miljøpartiet De Grønne har krevd et nei til sjødeponi.

– Vi anser ikke saken som tapt. Den har potensial til å bli den største forurensningsskandalen på årtier, og vil bli en het potet både nasjonalt og internasjonalt. Vi håper det vil få norske politikere til å tenke seg om to ganger, og stoppe regjeringas forslag gjennom et stortingsvedtak, sier Arnodd Håpnes.

Dobbeltmoral

Thorbjørn Jungård i NAF avviser blankt Naturvernforbundets påstand om at gruvedriften slipper ut gift, og at slam driver langt og dreper alt liv.

– I beste fall er dette argumenter som hviler på sviktende kunnskap, i verste fall grov og tilsiktet feilpropaganda. I sjødeponi som er i bruk i dag lever fiskeriene og laksen så å si på kaikanten av gruvene, og forskning på avsluttede deponier viser at livet på sjøbunnen vender tilbake utrolig fort.

Forbundssekretæren mener miljøforkjempernes holdning ikke henger på greip.

– Folk flest tenker ikke på at vi omgir oss med materialer fra bergbransjen, de brukes i alt fra datamaskiner og telefoner til bygging av veier og hus. At vi ikke skal være med å produsere materialene selv, er en utrolig stor dobbeltmoral, sier Jungård.