Sykelønn
Kutt i sykelønna ville være krise for søppelkjørerne
Bente kunne ikke hatt bil. Jan måtte ha sluttet å ha det gøy. Å leve på 80 prosent i sykelønn ville merkes godt for kollegaene på søppelanlegget.
Bente Nagel og Jan Lange.
Kasper Holgersen
camilla.yndestad@lomedia.no
Jan Lange er søppelkjører og leder for klubben for Franzefoss-ansatte på Haraldrud i Oslo. Han tror det ville gått dårlig om han skulle klart seg på 80 prosent lønn.
– Vi søppelkjørere har ikke så høy lønn. Jeg bor i Oslo og betaler 11.000 kroner i husleie hver måned. I tillegg har jeg bil, så jeg vil få en veldig forringet økonomi. Jeg måtte ha sluttet å ha det gøy, sier Lange.
Søppelkjøreren er akkurat ferdig med medlemsmøte i Haraldrud-klubben og setter et par solbriller på hodet. Han forteller at han har mange venner som driver med kunst, og som har det mye verre enn han.
– Nå kan jeg spandere og sponse dem litt i ny og ne, men det må jeg da slutte med, sier Lange.
Kollega og nestleder i klubben, Bente Nagel, nikker anerkjennende.
– Jeg kunne ikke hatt bil, for eksempel, sier hun.
Tåler vanlige folk kutt i sykelønna?
Nå er partene i innspurten med forhandlingene om en ny IA-avtale. Et forslag er å kutte i sykelønna. Hvordan vil det slå ut?
Vi stilte arbeidsfolk disse spørsmålene:
Hvordan vil du klare deg økonomisk hvis sykelønna reduseres til 80 prosent?
Vil trekk i sykelønna gjøre at du presser deg til å jobbe når du er syk?
Flere saker i serien:
Elizabeth hadde ikke greid husleia, om hun bare fikk 80 prosent i sykelønn
Vidar tror han måtte ha flyttet hjem til foreldrene, om han måtte leve på 80 prosent i sykelønn
Mikkel tror arbeidsgiveren hadde tapt penger om han kom syk på jobb
Må være i stand til å gjøre jobben
Lange tror at de aller fleste av kollegaene på Franzefoss går på jobb om de er febrile, hoster litt, eller har vondt et eller annet sted.
Men: Som sjåfør er Lange pliktig til å være i kjørbar stand.
– Jeg må ta alle hensyn og vurdere om jeg er i stand til å gjøre jobben eller ikke. Jeg går ikke på jobb om jeg ikke er i stand til å utføre jobben, sier han.
På spørsmål om han ville følt seg presset til å gå på jobb dersom det ble innført karensdag, er svaret nei.
– Jeg presser meg selv nok som det er. Om jeg blir uskikket til å kjøre, så kan jeg ikke gjøre det. Jeg ville ha gjort en nokså lik vurdering, så det ville bare gått utover økonomien.
Han legger til at det også handler om ikke å brenne lyset i begge ender:
– Langsiktig effekt av å presse seg når man er syk, er også at man kan spise år av livet. Men: Hadde jeg vært sykmeldt lenge og bare fått utbetalt 80 prosent, hadde det vært katastrofe.
Kollega Nagel, som jobber ute på søppelanlegget, tror derimot at hun hadde kjent på at hun måttet gå på jobb selv om ikke var frisk.
– Jeg hadde helt klart kjent på det, men det skal også sies at om jeg er syk, så er jeg syk. Kaster man opp og sånn, da kan man ikke være til stede, sier hun.
Frisør: Elizabeth hadde ikke greid husleia, om hun bare fikk 80 prosent i sykelønn
Kasper Holgersen
– Vi må jobbe med tariffavtalene våre
I en ny rapport fra forskningsstiftelsen FAFO kommer det fram at minst en av tre har full lønn under sykdom i tariffavtalene.
En lovendring vil ikke ramme dem i offentlig sektor, som statlige og kommunale virksomheter. Der har ansatte rett til full lønn under sykdom i opptil ett år.
Lange er tydelig på hva han mener om saken:
– Det øker skjevheten i samfunnet, man får et mer lagdelt samfunn. Jeg tenker at vi må jobbe med tariffavtalene våre og få full lønn under sykdom inn der.
– Vil dere i Haraldrudklubben ta tak i det?
– Ja, det er en god idé. Jeg skal på styremøte i Bergen om noen dager, og dette er noe jeg kommer til å ta med, sier han.
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.