ANE BØRRUD

ane.borrud@lomedia.no

Anleggsarbeiderne: 2,50 mer i timen

Alle som jobber i en bedrift der det er tariffavtale mellom LO og NHO får 2,50 kroner mer per time. Det er 4.875 kroner mer i året, som 165.000 LO-medlemmer vil få.

Anleggsarbeiderne får det generelle tillegget på 2,50. Det vil også ansatte på asfalt- og veivedlikehold og i berginddustrien få.

– Sånn som jeg ser det, er dette et kjempeflott oppgjør, i hvert fall for de lavlønte, sier Bjørn Bakerød, hovedtillitsvalgt i Betonmast Hæhre Anlegg.

Han forteller at lavlønnstillegget ble på mer enn han hadde forventet.

– Det er jeg glad for. Denne gruppa får et veldig bra løft for andre år på rad. De ligger fra før langt bak når det kommer til lønn, og har det ikke all verdens brukbart, men dette hjelper vel. Jeg er også glad for at streiken ble avverga, sier han.

P.S: Lurer du på hva dem som går på anleggsovernskomsten for maskinentreprenører får? Der er det en annen arbeidsgiverorganisasjon, MEF, og forhandlingene mellom LO og MEF er ikke gjennomført enda.

p

Hvem får lavlønnstillegget i Arbeidsmandsforbundet?

Lavlønnstillegget som Bakerød snakker om gjelder altså ikke anleggsarbeiderne, men alle som er omfattet av en tariffavtale der gjennomsnittslønna er lavere enn 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Disse får 2 kroner ekstra i timen, i såkalt lavlønnstillegg. Det gir 3.900 kroner ekstra på årsbasis. Lavtlønte får dermed en lønnsøkning på 4,50 kroner per time. Det betyr at lavtlønte totalt får 8.775 kroner mer i året.

I alt 22 overenskomster mellom LO og NHO får lavlønnstillegget. Syv av overenskomstene som får lavlønnstillegget tilhører Arbeidsmandsforbundet:

• Renholdsoverenskomsten

• Renhold på land i egen regi

• Vekteroverenskomsten

• Parkeringsselskaper

• Skianlegg

• Fritids- og aktivitetsavtalen

• Service- og vedlikeholdsoverenskomsten

Det er om lag 11.000 av Arbeidsmandsforbundets medlemmer som får lavlønnstillegget, det vil si drøyt 40 prosent av de yrkesaktive medlemmene.

Vektere og skianlegg: 4,50 mer i timen

Vekterne er en av gruppene, sammen med skianlegg, som får garantitillegg og lavlønnstillegg, det vil si 4,50 mer i timen. Det er hovedtillitsvalgt Janita Blomvik i Securitas fornøyd med.

– Siden dette var et mellomoppgjør, hadde jeg ikke de store forventningene, sier hun.

Hun ser årets resultat som en kompensasjon for fjorårets hovedoppgjør. Da var det pensjon som var i fokus, og lønnsøkningen ble ikke så stor.

– Nå får vi nesten 9.000 kroner i lønnsøkning. Det er bra! Og det betyr at vi sannsynligvis kommer over 85 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn neste år, og heller ikke da får brukt for garantiordningen som ligger i overenskomsten.

Vekterne har samme garantibestemmelse i sin overenskomst som renholderne har, men de fikk ikke noe utslag på denne bestemmelsen i år, siden lønnen ligger over 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

– Hele lønnskampen til vekterne går jo ut på at vi skal nærme oss industriarbeiderne, sier hun.

p

Fornøyd - med forbehold

Ingebrigt Bjerke var en av dem som før årets tariffoppgjør var spent på om LO fikk igjennom kravet om et ekstra lønnsløft for de med lavest lønn. Bjerke er tillitsvalgt ved Oppdal skisenter, der han og kollegene i snitt får utbetalt 23.868 kroner i måneden.

– De yngste hos oss må stå på skikkelig i sommermånedene for å få hjula til å gå rundt. De tar på seg ekstravakter og jobber av og til dobbelt, sa Ingebrigt Bjerke til nettstedet FriFagbevegelse før tariffoppgjøret, og la til:

– Et realt løft for de lavest lønte vil gi meg sjelefred. Det vi tjener nå er ikke mye verdt. Det å leve fra hånd til munn er ikke veldig gøy i det lange løp. Det tærer på nervene.

Nå er den skisenter-ansatte fornøyd – med forbehold.

– Historisk, så er kronetillegget bra. På skianlegg får vi både generelt tillegg og lavlønnstillegget. Men det er med forbehold om at prognosen om en prisvekst på 2,4 prosent slår til. Blir prisveksten høyere, blir reallønnsøkningen lavere enn det den ser ut til å bli per i dag, sier han.

Hvem får garantitillegg?

Fire av Arbeidsmandsforbundets overenskomster mellom LO og NHO har et garantitillegg: Renhold, vakt, parkeringsselskaper og overenskomst for tunnel-, bom-, og broselskaper.

Garantitillegget for renhold, vakt og parkeringsselskaper sier at de ansatte på overenskomstene minst skal tjene 85 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

I år gir garantien for renholderne et utslag på 1,73 kroner i timen. Dermed får renholdere økt timelønna med 6,23 kroner.

Ansatte i parkeringsselskaper får et garantitillegg på 1,47 kroner i timen, og får økt timelønna med 5,97 kroner.

De ansatte i tunnel-, bom-, og broselskaper har også en lønnsgaranti basert på at de ansatte minst skal tjene 85 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. I tillegg har overenskomsten en protokolltilførsel som sier at garantitillegget skal regnes ut ifra høyeste lønnstrinn i overenskomsten. Dermed får denne overenskomsten ofte et relativt høyt garantitillegg. I år er tillegget på om lag fire kroner, og timelønna vil øke med om lag 6,50 kroner i timen.

Vekterne har en lønn på over 85 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, og får ikke noe garantitillegg i år.

p

Renhold: 6,23 kroner mer i timen

Renholderne får bade det generelle tillegget, lavlønnstillegget og garantitillegget, og ender med å øke timelønna med 6,23 kroner i timen.

Hovedtillitsvalgt i AB Solutions, Trine Hagen, er fornøyd med årets oppgjør.

– Jeg synes det ble bra, jeg! Vi hadde tålt 50 øre til, uten at vi hadde blitt storsnuta av den grunn, men det ble bra!

Hagen synes det er et tankekors at det er akkurat de samme overenskomstene i Arbeidsmandsforbundet som får lavlønnstillegg i år, som fikk i fjor.

– Det er jo litt trist at vi får utslag både på garantitillegget og lavlønnstillegget år etter år. Det viser at det ikke skjer en reell lønnsutvikling i forhold til frontfaget og gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Det betyr jo det at det er vanskelig for de lavlønte å løfte seg.

Hun synes det er fint at partene ble enige i årets mellomoppgjør, slik at det ikke ble streik.

– Men det kan jo hende det er det som må til for å få et skikkelig løft for de lavlønte, avslutter hun.

En ramme på 3,2 prosent

3,2 prosent er det som kalles den økonomiske rammen for oppgjøret. Det betyr at arbeidsgivernes samlede lønnsutgifter øker med 3,2 prosent. Det betyr ikke at alle arbeidstagere får en lønnsøkning på 3,2 prosent. Dessuten er det viktig å huske på at 3,2 prosent er et gjennomsnitt. Hvis noen får mer enn gjennomsnittet, får noen under.

Lurer du på hvordan 2,50 kroner i timen kan bli 3,2 prosent lønnsøkning? Her er forklaringen.